dumt spm. er dette viktig å vite for beh.?

[AnonymBruker]

Er det viktig å fortelle sin behandler om en krenkende hendelse/overgrep, der det ikke ble brukt vold, men man var for beruset til å stoppe han fra å penetrere deg? Hvis man går til beh. for bipolar lidelse og synes dette er flaut og skamfullt, er det like greit å la være å nevne det?

Anonymous poster hash: 1c2ab...a5f

[Kayia]

Er det viktig å fortelle sin behandler om en krenkende hendelse/overgrep, der det ikke ble brukt vold, men man var for beruset til å stoppe han fra å penetrere deg? Hvis man går til beh. for bipolar lidelse og synes dette er flaut og skamfullt, er det like greit å la være å nevne det?

Ja, dette er noe du bør fortelle behandleren din. Du kommer tilbake til disse opplevelsene med jevne mellomrom, og det forteller meg at disse opllevelsene har satt et veldig preg på deg. Det skjønner jeg godt, det er vonde opplevelser du forteller om. Alle ekle og ubehagelige opplevelser som plager deg i ettertid er av betydning for din totalsituasjon nå, og derfor også relevant i terapisammenheng.

 

Ikke vær flau for å fortelle om dette. For det første har du ingen grunn til å bære skyld eller skam for det du har opplevd (og skal derfor heller ikke være flau), og for det andre er tilsvarende og værre opplevelser desverre hverdagskost for psykiatere/ psykologer. Det viktigste er imidlertid at disse erfaringene har betydning for din psykiske helse i dag, og det å bringe dem inn som tema i terapi vil kunne bidra til at du får det bedre.

[XbellaX]

 

Er det viktig å fortelle sin behandler om en krenkende hendelse/overgrep, der det ikke ble brukt vold, men man var for beruset til å stoppe han fra å penetrere deg? Hvis man går til beh. for bipolar lidelse og synes dette er flaut og skamfullt, er det like greit å la være å nevne det?

Anonymous poster hash: 1c2ab...a5f

 

 

Et fravær av nei, uavhengig av årsak (alkohol, rusmidler, osv osv), betyr ikke et ja. Det er et overgrep uansett.  Jeg kan ikke annet enn å støtte det kloke svaret du har fått av Kaya. 

[lille_myyy]

Jeg kjenner meg igjen i det du skriver, og jeg føler også mye skam i forbindelse med dette. Men hovedsakelig skammer jeg meg for at jeg drakk så mye at jeg mistet kontrollen eller muligheten til å si nei. Slike hendelser blir negative for deg, nettopp på grunn av at du ikke hadde "fri vilje". Det er også dumt at det er sånn som deg (og meg) som sitter igjen med skam, og dårlig selvfølelse, når det egentlig er de som gjorde det som burde skamme seg!! Men antar de ikke en gang bruker en tanke på det den dag i dag, og ikke føler de gjorde noe feil. Det er også en vond tanke.

 

Uansett, ja! Du burde det si det til behandler. Ikke fordi han kan få deg til å glemme, eller gå tilbake i tid. Men å snakke om det "ufarliggjør det" på et vis. Det gir også behandler mulighet til å forstå deg bedre, og bli bedre kjent med deg, og dine tanker og følelser.

 

Sender en klem til deg