Forvernsamtale, hva går det ut på?

[AnonymBruker]

Hvor lang tid før en innleggelse er det vanlig med forvernsamtale, finnes det noen regler på dette eller varierer det fra sted til sted?

 

Kan noen forklare meg hva en forvernsamtale går ut på (hva det snakkes om)? Synes det er betryggende å kunne skrive ned noe på forhånd, både fordi jeg er redd for å glemme noe eller at jeg utelukker noe fordi jeg ikke tør si det, men også for å komme i gang med samtalen. For å gjøre dette må jeg nesten vite litt om hva de normalt sett ønsker å vite noe om, derfor spør jeg her - kanskje noen her inne har erfaring med det? 

Anonymous poster hash: 5e7cd...284

Anonymous poster hash: 5e7cd...284

[frosken]

Et av de viktigste spørsmålene vil være hva du ønsker å oppnå med en innleggelse og hvordan du tenker at du kan oppnå det.

[AnonymBruker]

Et av de viktigste spørsmålene vil være hva du ønsker å oppnå med en innleggelse og hvordan du tenker at du kan oppnå det.

 

Hva jeg ønsker å oppnå er jo litt todelt, hva jeg helst skulle klart og hva jeg tror er realistisk å få til, hvilket er riktig å bruke? 

 

Hvordan jeg kan oppnå det vet jeg ikke, for da hadde jeg vel ikke vært der jeg er i dag (og ja, jeg vet jeg ikke har gjort alt helt perfekt til nå...)? Er det meningen pasientene selv skal vite dette?

 

Blir så usikker på hva jeg skal skrive, vil jo ikke fremstå umotivert heller. Selv om jeg kanskje ikke er den som virker mest motivert til å gå i gang med dette "prosjektet", så har jeg samvittighet nok til å møte opp/holde avtaler og det har noen fortalt meg vil være til hjelp når jeg får lyst til å vike unna. Og jeg vet jo at jeg ikke orker tanken på å leve slik jeg gjør så mye lengere, så å innfinne seg med den tilværelsen er heller ikke noe alternativ. Kan jeg skrive det slik, eller blir det oppfattet som at jeg ikke er villig til å jobbe med meg selv da...?    

 

Vet du forresten hvor lang tid det normalt går fra samtalen finner sted og til du kommer inn?

Anonymous poster hash: 5e7cd...284

[frosken]

 

Hva jeg ønsker å oppnå er jo litt todelt, hva jeg helst skulle klart og hva jeg tror er realistisk å få til, hvilket er riktig å bruke? 

 

Hvordan jeg kan oppnå det vet jeg ikke, for da hadde jeg vel ikke vært der jeg er i dag (og ja, jeg vet jeg ikke har gjort alt helt perfekt til nå...)? Er det meningen pasientene selv skal vite dette?

 

Blir så usikker på hva jeg skal skrive, vil jo ikke fremstå umotivert heller. Selv om jeg kanskje ikke er den som virker mest motivert til å gå i gang med dette "prosjektet", så har jeg samvittighet nok til å møte opp/holde avtaler og det har noen fortalt meg vil være til hjelp når jeg får lyst til å vike unna. Og jeg vet jo at jeg ikke orker tanken på å leve slik jeg gjør så mye lengere, så å innfinne seg med den tilværelsen er heller ikke noe alternativ. Kan jeg skrive det slik, eller blir det oppfattet som at jeg ikke er villig til å jobbe med meg selv da...?    

 

Vet du forresten hvor lang tid det normalt går fra samtalen finner sted og til du kommer inn?

Anonymous poster hash: 5e7cd...284

 

Det varierer fra sted til sted hvor lang tid det går mellom forvernssamtalen og inntak. Du kan kanskje få et inntrykk av å sjekke på frittsykehusvalg.no  hvor lang ventetid det er til den avdelingen du er søkt til.

 

Jeg synes du skal være mest mulig åpen, fortelle om både din ambivalens og ditt sterke ønske om endring i kombinasjon med redsel for å bli presset eller utsatt for noe som opplever som ubehagelig.  Poenget er ikke at du skal ha fasiten på hvordan dere skal samarbeide, men at det er konstruktivt at du tenker gjennom hva ønsker du og hva har du tro på vil fungere.

[AnonymBruker]

Det varierer fra sted til sted hvor lang tid det går mellom forvernssamtalen og inntak. Du kan kanskje få et inntrykk av å sjekke på frittsykehusvalg.no  hvor lang ventetid det er til den avdelingen du er søkt til.

 

Jeg synes du skal være mest mulig åpen, fortelle om både din ambivalens og ditt sterke ønske om endring i kombinasjon med redsel for å bli presset eller utsatt for noe som opplever som ubehagelig.  Poenget er ikke at du skal ha fasiten på hvordan dere skal samarbeide, men at det er konstruktivt at du tenker gjennom hva ønsker du og hva har du tro på vil fungere.

 

Takk for svar.

Glad jeg har noen dager på meg til å finne ut av dette.  

Anonymous poster hash: 5e7cd...284

[AnonymBruker]

Det varierer fra sted til sted hvor lang tid det går mellom forvernssamtalen og inntak. Du kan kanskje få et inntrykk av å sjekke på frittsykehusvalg.no  hvor lang ventetid det er til den avdelingen du er søkt til.

 

Jeg synes du skal være mest mulig åpen, fortelle om både din ambivalens og ditt sterke ønske om endring i kombinasjon med redsel for å bli presset eller utsatt for noe som opplever som ubehagelig.  Poenget er ikke at du skal ha fasiten på hvordan dere skal samarbeide, men at det er konstruktivt at du tenker gjennom hva ønsker du og hva har du tro på vil fungere.

 

Kan de finne ut at de ikke vil tilby meg plass likevel etter jeg har vært der (på dette møtet), at de ikke tror jeg vil passe inn/klare å gjennomføre det?

Anonymous poster hash: 5e7cd...284

[frosken]

 

Kan de finne ut at de ikke vil tilby meg plass likevel etter jeg har vært der (på dette møtet), at de ikke tror jeg vil passe inn/klare å gjennomføre det?

Anonymous poster hash: 5e7cd...284

 

Ja, dersom de ikke tror at deres behandlingstilbud vil kunne hjelpe deg, så kan de avslå søknaden.

[AnonymBruker]

Ja, dersom de ikke tror at deres behandlingstilbud vil kunne hjelpe deg, så kan de avslå søknaden.

 

Men har de ikke vurdert det før en slik samtale, når de vurderer henvisningen de har fått?

 

Først var jeg redd for å søke, hvis jeg skulle få avslag. Nå er jeg redd for å si/skrive noe feil slik at jeg "mister plassen" når de snakker med meg. Skal jeg først reise dit på den samtalen, må jeg tro på det nok til at ikke jeg eller de trekker seg. Det er et stykke å reise fra her jeg bor og i tillegg reiser jeg ikke dit alene, så vil ikke kaste bort noens tid. Det er derfor viktig for meg å bestemme meg for hva jeg vil før jeg reiser dit, for å snu i avgjørelsen min etter jeg har reist dit føles ikke som noe alternativ, selv om jeg vet det er mulig. Det har jeg ikke samvittighet til å gjøre om noen legger ned så mye tid på å bli med meg dit til dette møtet, da er det bedre å ikke dra. Huff, nå begynner jeg å tvile igjen...

Anonymous poster hash: 5e7cd...284

[psychotique]

Jeg ville skrevet ned hovedpoengene du vil ta opp så er du sikker på at du ikke glemmer noe.

 

Skriv hva du sliter med, hvordan symptomene dine utarter seg og hvordan disse plager deg i hverdagen. Så ville jeg skrevet hva du vil jobbe med eller endre i løpet av innleggelsen, eller hva du håper kan bli bedre. Her kan du også fortelle om ambivalensen og reddselen for å bli avvist.

 

Sist vile jeg skrevet hva personalet/avdelingen kan gjøre for å hjelpe deg. Noen eksempler kan være, daglige samtaler med kontakten din, mer tilsynn når du har det vanskelig, hjelp til å komme deg opp om morningen, eksponeringsterapi med en kontakt, en tur for dagen med kontakten din, prøver ut forskjellige mestringsstrategier/verktøy med terapauten/kontakten, motivasjonssamtaler, medisinendring, oppfordring av personalet til å sitte ute i fellesmiljøet. Mulighetene er endeløse, du må bare finne ut av hva du vil at de skal hjelpe deg med  

[frosken]

 

Men har de ikke vurdert det før en slik samtale, når de vurderer henvisningen de har fått?

 

Først var jeg redd for å søke, hvis jeg skulle få avslag. Nå er jeg redd for å si/skrive noe feil slik at jeg "mister plassen" når de snakker med meg. Skal jeg først reise dit på den samtalen, må jeg tro på det nok til at ikke jeg eller de trekker seg. Det er et stykke å reise fra her jeg bor og i tillegg reiser jeg ikke dit alene, så vil ikke kaste bort noens tid. Det er derfor viktig for meg å bestemme meg for hva jeg vil før jeg reiser dit, for å snu i avgjørelsen min etter jeg har reist dit føles ikke som noe alternativ, selv om jeg vet det er mulig. Det har jeg ikke samvittighet til å gjøre om noen legger ned så mye tid på å bli med meg dit til dette møtet, da er det bedre å ikke dra. Huff, nå begynner jeg å tvile igjen...

Anonymous poster hash: 5e7cd...284

 

Siden du er innkalt til forvernssamtale, så antar de at det er god grunn til at deres behandlingsopplegg kan passe for deg.  Dersom du da fremstår som motivert og realistisk, så vil du vel mest sannsynlig få plass. Men står det ikke noe om denne prosessen i brevet du har fått? Det er noe varierende praksis ved ulike behandlingssteder.

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Forvernsamtale er egentlig et avklarings- og planleggingsmøte før din innleggelse.

Innleggelser er svært dyrt - vanligvis mer enn 8000 kroner per døgn. Det er derfor viktig at en utnytter innleggelsen til effektiv behandling allerede fra første dag.

Det er også viktig at premissene for innleggelse er avklart på forhånd.

Vanligvis er det mindre enn 4 uker til innleggelse når forvern gjennomføres.

[Gjest]

Ønsker deg en masse lykke til. Stå på. Tenker på deg innimellom

[AnonymBruker]

Forvernsamtale er egentlig et avklarings- og planleggingsmøte før din innleggelse.

Innleggelser er svært dyrt - vanligvis mer enn 8000 kroner per døgn. Det er derfor viktig at en utnytter innleggelsen til effektiv behandling allerede fra første dag.

Det er også viktig at premissene for innleggelse er avklart på forhånd.

Vanligvis er det mindre enn 4 uker til innleggelse når forvern gjennomføres.

 

Tusen takk for svar.  

Anonymous poster hash: 5e7cd...284

[AnonymBruker]

Siden du er innkalt til forvernssamtale, så antar de at det er god grunn til at deres behandlingsopplegg kan passe for deg.  Dersom du da fremstår som motivert og realistisk, så vil du vel mest sannsynlig få plass. Men står det ikke noe om denne prosessen i brevet du har fått? Det er noe varierende praksis ved ulike behandlingssteder.

Har ikke fått brev enda, det er på vei i posten. Jeg fikk vite det når jeg var på time i dag, de hadde fått brevet elektronisk, så sa bare når jeg skal dit.  

Anonymous poster hash: 5e7cd...284

[AnonymBruker]

Ønsker deg en masse lykke til. Stå på. Tenker på deg innimellom

 

Tusen takk, hyggelig å høre. Kjenner jeg gruer meg litt, alt er liksom så nytt og skummelt og det er ikke lenge til jeg skal dit heller...

 

Jeg må vel regne med at noen kjenner meg igjen ut i fra det jeg har skrevet om, har jo skrevet en del her inne i det siste, selv om jeg ikke skriver under brukernavnet mitt...

Anonymous poster hash: 5e7cd...284

[AnonymBruker]

Jeg ville skrevet ned hovedpoengene du vil ta opp så er du sikker på at du ikke glemmer noe.

 

Skriv hva du sliter med, hvordan symptomene dine utarter seg og hvordan disse plager deg i hverdagen. Så ville jeg skrevet hva du vil jobbe med eller endre i løpet av innleggelsen, eller hva du håper kan bli bedre. Her kan du også fortelle om ambivalensen og reddselen for å bli avvist.

 

Sist vile jeg skrevet hva personalet/avdelingen kan gjøre for å hjelpe deg. Noen eksempler kan være, daglige samtaler med kontakten din, mer tilsynn når du har det vanskelig, hjelp til å komme deg opp om morningen, eksponeringsterapi med en kontakt, en tur for dagen med kontakten din, prøver ut forskjellige mestringsstrategier/verktøy med terapauten/kontakten, motivasjonssamtaler, medisinendring, oppfordring av personalet til å sitte ute i fellesmiljøet. Mulighetene er endeløse, du må bare finne ut av hva du vil at de skal hjelpe deg med

 

Tusen takk for svar, skal bruke innlegget ditt som hjelp når jeg skal skrive ned litt om meg selv og mitt/mine utfordringer. Mange tips jeg ikke hadde kommet til å tenkt på selv.

 

Siden du ser ut til å vite så mye om dette, kan jeg spørre om du har vært innlagt selv og hvordan du opplevde det? (PS! Du behøver ikke å svare meg om du ikke vil.)

Anonymous poster hash: 5e7cd...284

[psychotique]

 

Tusen takk for svar, skal bruke innlegget ditt som hjelp når jeg skal skrive ned litt om meg selv og mitt/mine utfordringer. Mange tips jeg ikke hadde kommet til å tenkt på selv.

 

Siden du ser ut til å vite så mye om dette, kan jeg spørre om du har vært innlagt selv og hvordan du opplevde det? (PS! Du behøver ikke å svare meg om du ikke vil.)

Anonymous poster hash: 5e7cd...284

 

 

Ja, jeg har vært innlagt en del ganger. Som regel har jeg bare hatt gode erfaringer. Jeg har fått rutiner på plass, blitt stabilisert og kommet litt på rett vei igjen. En innleggelse er jo ikke en mirakelkur, men kan hjelpe deg litt på veien Bare spør om det er noe du lurer på!

[AnonymBruker]

Ja, jeg har vært innlagt en del ganger. Som regel har jeg bare hatt gode erfaringer. Jeg har fått rutiner på plass, blitt stabilisert og kommet litt på rett vei igjen. En innleggelse er jo ikke en mirakelkur, men kan hjelpe deg litt på veien Bare spør om det er noe du lurer på!

 

Tusen takk

 

Jeg blir ofte engstelig når jeg ikke helt vet hva jeg går til, så å høre fra andre hjelper mye.

 

Har nok også en del spørsmål jeg ikke kan få svar på her inne, ting jeg ikke vil finne ut av før jeg har prøvd selv. Prøver å finne en trygghet i ting jeg ikke har kontroll over og det er ikke alltid like lett. 

Anonymous poster hash: 5e7cd...284

[psychotique]

 

Tusen takk

 

Jeg blir ofte engstelig når jeg ikke helt vet hva jeg går til, så å høre fra andre hjelper mye.

 

Har nok også en del spørsmål jeg ikke kan få svar på her inne, ting jeg ikke vil finne ut av før jeg har prøvd selv. Prøver å finne en trygghet i ting jeg ikke har kontroll over og det er ikke alltid like lett. 

Anonymous poster hash: 5e7cd...284

 

 

Nye ting er ofte skumle. Samtidig så må man ut av komfortsonen for å bli bedre. Du kan trøste deg med at du kan skrive deg ut når som helt hvis de ikke blir som forventet. Men jeg synes det er bra at du gir det en sjangs, det kan hjelpe deg veldig hvis du jobber hardt og bruker personalet

[AnonymBruker]

Nye ting er ofte skumle. Samtidig så må man ut av komfortsonen for å bli bedre. Du kan trøste deg med at du kan skrive deg ut når som helt hvis de ikke blir som forventet. Men jeg synes det er bra at du gir det en sjangs, det kan hjelpe deg veldig hvis du jobber hardt og bruker personalet

 

Jeg har forstått (og akseptert til en viss grad) at jeg må slippe kontrollen, stole på andre og utfordre meg selv for å bli bedre. Er klar over at jeg i teorien kan skrive meg ut når som helst, men har fått råd her inne tidligere om å ikke la meg selv ta den enkleste utveien, så i praksis har jeg vel innstilt meg selv på at jeg ikke skal benytte meg av muligheten av å rømme unna problemene mine. Lett å si det nå på forhånd, det vil bli verre å faktisk klare å gjennomføre det i praksis når det blir vanskelig...

 

Anonymous poster hash: 5e7cd...284