Mamma sier at hun hater meg etter det jeg gjorde.

[AnonymBruker]

Hyggelig å høre at du er frisk. Dersom det stemmer så er jo alt bra og forholdet til din mor har du god til til å bedre. Men dersom legen din ikke er enig i at du skal slutte med pillene så er nok ikke oddsen i din favør desverre

Anonymous poster hash: 6426f...db0

[fineline]

Jeg har ikke vært voldelig mot fremmede, men jeg hadde sinneproblemer med mamma og slo da jeg var liten, og da jeg var ungdom ble jeg lagt i bakken av mamma og lillebror la seg oppå meg også. Jeg bor på omsorgsbolig noe jeg har gjort siden jeg var 12 år. Ok, jeg er et rævhull. Mamma er engelen her, det er bare jeg som er dumming. Men jeg må da få bestemme over livet mitt selv også. Jeg har ikke depresjon eller psykoser.

Anonymous poster hash: 15229...d62

Engler er symbol på det gode. Din mor er et menneske og reagerer som slik. Det må være en grunn til at du bor på omsorgsbolig og det er neppe angst alene. Det å bestemme over sitt liv krever ansvar.

Jeg har sympati med deg og din familie, men hvis du har slått din mor og andre familiemedlemmer så er det alvorlig. Det er langt fra akseptabelt. Jeg vet ikke hvor gammel du er nå, men du er nok ikke barn. Du må tenke igjennom hvordan dine nærmeste har hatt det som følge av din atferd og om den er forskjellig når du slutter med medisiner. Det er din plikt som menneske.

[AnonymBruker]

Engler er symbol på det gode. Din mor er et menneske og reagerer som slik. Det må være en grunn til at du bor på omsorgsbolig og det er neppe angst alene. Det å bestemme over sitt liv krever ansvar.

Jeg har sympati med deg og din familie, men hvis du har slått din mor og andre familiemedlemmer så er det alvorlig. Det er langt fra akseptabelt. Jeg vet ikke hvor gammel du er nå, men du er nok ikke barn. Du må tenke igjennom hvordan dine nærmeste har hatt det som følge av din atferd og om den er forskjellig når du slutter med medisiner. Det er din plikt som menneske.

Jeg vet mamma er et menneske, og jeg har aldri slått etter jeg ble 15 år. Jeg er nå over 27 år og jeg begynte på pillene da jeg var ca 20 år. Oppførselen min er ikke annerledes nå når jeg ikke er på medisiner enn når jeg gikk på dem.

Anonymous poster hash: 15229...d62

[Gjest]

Jeg vet mamma er et menneske, og jeg har aldri slått etter jeg ble 15 år. Jeg er nå over 27 år og jeg begynte på pillene da jeg var ca 20 år. Oppførselen min er ikke annerledes nå når jeg ikke er på medisiner enn når jeg gikk på dem.

Anonymous poster hash: 15229...d62

Hvordan var du før du begynte på medisiner?

 

Det er vondt for en mor når barnet er sykt og nekter hjelp.  Selv om det er en ufornuftig måte din mor reagerte på så tror jeg hun har gjort det i fortvilelse fordi hun er glad i deg.

[Gjest]

Hvordan var du før du begynte på medisiner?

 

Det er vondt for en mor når barnet er sykt og nekter hjelp.  Selv om det er en ufornuftig måte din mor reagerte på så tror jeg hun har gjort det i fortvilelse fordi hun er glad i deg.

Tenker akkurat det samme som deg.

[AnonymBruker]

Hvordan var du før du begynte på medisiner?

 

Det er vondt for en mor når barnet er sykt og nekter hjelp.  Selv om det er en ufornuftig måte din mor reagerte på så tror jeg hun har gjort det i fortvilelse fordi hun er glad i deg.

Ok. Jeg var sinna før jeg begynte på pillene, og hadde angst. Men det har jeg ikke nå selvom jeg ikke går på pillene lenger.

Anonymous poster hash: 15229...d62

[Gjest]

Ok. Jeg var sinna før jeg begynte på pillene, og hadde angst. Men det har jeg ikke nå selvom jeg ikke går på pillene lenger.

Anonymous poster hash: 15229...d62

Jeg tror ikke alltid du vil bli syk igjen straks du slutter med medisinene.  Men når de mener du trenger de så er det nok stor mulighet for at du vil bli det.  

 

Når du var sinna var du sinna på din mor? Hva sa du da til henne? Har du kanskje sagt til henne også at du hatet henne slik hun sa til deg, eller noe lignende? I tilfelle du gjorde det, mente du det?

[AnonymBruker]

Jeg tror ikke alltid du vil bli syk igjen straks du slutter med medisinene.  Men når de mener du trenger de så er det nok stor mulighet for at du vil bli det.  

 

Når du var sinna var du sinna på din mor? Hva sa du da til henne? Har du kanskje sagt til henne også at du hatet henne slik hun sa til deg, eller noe lignende? I tilfelle du gjorde det, mente du det?

Jeg var sinna på alle jeg kjente for ingenting, men jeg slo ikke. Jeg sa at jeg var glad i henne, så sa hun at men det gjør ikke jeg, jeg hater deg sa hun.

Anonymous poster hash: 15229...d62

[Gjest]

Jeg var sinna på alle jeg kjente for ingenting, men jeg slo ikke. Jeg sa at jeg var glad i henne, så sa hun at men det gjør ikke jeg, jeg hater deg sa hun.

Anonymous poster hash: 15229...d62

Det du skriver nå gjelder det før du begynte på medisiner, når du gikk på medisiner eller etter at du sluttet?

[AnonymBruker]

Det du skriver nå gjelder det før du begynte på medisiner, når du gikk på medisiner eller etter at du sluttet?

Det gjelder før jeg begynte på medisiner da jeg var 18-19 år.

Anonymous poster hash: 15229...d62

[AnonymBruker]

Det du skriver nå gjelder det før du begynte på medisiner, når du gikk på medisiner eller etter at du sluttet?

Men det at mamma sa at hun hater meg var i går etter jeg hadde sluttet med piller.

Anonymous poster hash: 15229...d62

[Gjest]

Men det at mamma sa at hun hater meg var i går etter jeg hadde sluttet med piller.

Anonymous poster hash: 15229...d62

Jeg tenkte det.  Og da ble det nok sagt i fortvilelse.  

 

Tidligere skrev du at du slo når du var liten, men det var kanskje når du var veldig liten?

 

Jeg sitter med en følelse av at alt ikke kommer frem her og at du er sykere enn du selv er klar over. Det er ikke bare moren din som mener at du trenger medisiner. Kanskje du gjør det bedre for deg selv ved å samarbeide.

[fineline]

Hvis du har bodd i en omsorgsbolig i femten år så er det en grunn til det. Tolvåring får ikke plass i omsorgsbolig uten grunn. Har din mor også problemer som gjorde at du ikke kunne bo hjemme?

[AnonymBruker]

Hvis du har bodd i en omsorgsbolig i femten år så er det en grunn til det. Tolvåring får ikke plass i omsorgsbolig uten grunn. Har din mor også problemer som gjorde at du ikke kunne bo hjemme?

det var bare at jeg oppførte meg så galt, det var ikke fordi mamma var syk eller noe sånt.jeg fikk diagnosen barneautisme.

Anonymous poster hash: 15229...d62

[fineline]

det var bare at jeg oppførte meg så galt, det var ikke fordi mamma var syk eller noe sånt.jeg fikk diagnosen barneautisme.

Anonymous poster hash: 15229...d62

Det var ikke overraskende at du fikk diagnosen autisme. Det kan du ingenting for, men du kan følge rådene til dem som er rundt deg. Hvis du bor i en omsorgsbolig så er det flere der rundt deg som kjenner deg. Hva mener de om medisineringen din?

[AnonymBruker]

Det var ikke overraskende at du fikk diagnosen autisme. Det kan du ingenting for, men du kan følge rådene til dem som er rundt deg. Hvis du bor i en omsorgsbolig så er det flere der rundt deg som kjenner deg. Hva mener de om medisineringen din?

de syns jeg skulle følge beskjeden fra psykiateren og gå på pillene.

Anonymous poster hash: 15229...d62

[AnonymBruker]

det var bare at jeg oppførte meg så galt, det var ikke fordi mamma var syk eller noe sånt.jeg fikk diagnosen barneautisme.

Anonymous poster hash: 15229...d62

Hei!

 

Om du har autisme må du ta ansvar for dine valg.

 

Tydeligvis klarer du ikke ta de beste valg 

 

Autisme for de med normal IQ er ingen unnskyldning, kun en mulighet til å forstå menneskesamfunnet.

 

Vil  man alliere seg med de som ikke vet noen ting om autisme, så gjør man sitt valg,

 

Eller vil man søke sitt fellesskap og sine svar hos de som vet og er som en selv?

 

Du  vil kun tape på å søke svar hos de uten autisme, de forstår lite.

 

men mer vil jeg ikke skrive til deg, jeg gidder ikke skrive for å skrive, 

 

kanskje er du mer en pratmaker enn en med autisme, og pratmakere får god hjelp, de snakker seg friske, om det gjelder for deg, godt :-)

 

Jeg søker et annet fellesskap av stillhet og ærlighet.

 

 

 

Anonymous poster hash: eca7e...f4f

[fineline]

de syns jeg skulle følge beskjeden fra psykiateren og gå på pillene.

Anonymous poster hash: 15229...d62

Etter det du har skrevet her så synes jeg det også.

[Hed22]

 

Hei!

 

Det sier mye om din mor.

 

Kanskje er hun grunnen til dine problemer?

 

Min anbefalning prøv og hold avstand, en mor som sier slike ting er SYK!!!

 

Og en syk omsorgsperson er ofte grunn til barnas problemer.

 

Jeg støtter deg, slutt med medisiner, men hold da din mor unna. 

 

Du er deg, hun er seg, du kan klare deg alene, det er hardt og vondt og krevende, men det er mulig.

 

Foreldre kan gjøre sine barn syke, mange barn klarer å komme seg ut av terroren og klørne, men det krever at du tar en avjørelse du også, men kun en du kan klare, det beste er, å sende og mene, den samme sms tilbake, men det må du ikke gjøre før du vet at du ikke blir usikker. Du må aldri snu i den avgjørelse. Aldri!

 

Du vil da kjenne at du vinner og hun har tapt, og ikke bare tapt, mest sannsynlig er din mor det man kan kalle en taper fordi hun skriver slike ting uten å kjenne anger og skyld til sitt barn.

 

Du bør hate henne noen dager, så bør du ignorere henne, for alltid! 

 

Og hun vil bønnfalle deg (statistisk menneskeanalyse tilsier det) om å svare, men det skal du ikke for det hun har gjort mot deg gjør det fornuftig og aldri svare mer.

 

Men mitt råd gjelder bare hvis du er kompromissløs og egenrådig, og har en interesse, dvs når man lurer på om man skal lytte til gråt/bønn, så fokuserer man på sin interesse og vender tilbake til sine prinsipper og sin avgjørelse.

 

Jeg har egen erfaring, og god erfaring, lykke til.

Anonymous poster hash: eca7e...f4f

 

 

Jeg synes du bør være litt forsiktig med å uttale deg så bastant. Ingen av oss kjenner til TS sin situasjon, annet enn det h*n har skrevet her.

Endret 7. mars 2014 av Hed22

[Hed22]

Du sa du hadde prøvd å slutte 3 ganger tidliger. Hva skjedde som gjorde at du måtte begynne på antidepressiva igjen?