Gå til innhold

Anbefalte innlegg

Skrevet

Jeg kjenner et større og større behov for å være alene. Skaken er at jeg storkoser meg i eget selskap. Ser akkurat det jeg vil å tv, leser bøker, nett og bare ligger på sofaen og slapper av... har vært ganske sliten og anspendt lenge nå..

Har tidligere vært en glad jente med mye "liv" har jeg hørt. Men synes det nå er bare et ork å være sammen med andre ( borsett fra tantebarn. Det gir meg energi).

Orker ikke høre på andres problemer osv.... har bare lyst å være alene.. Jeg lurer på om jeg begynner å bli en einstøing?

Skrevet

Jeg er akkurat likens som deg, trives veldig godt i eget selskap og blir bare helt utslitt av å være sammen med andre mennesker utenom min egen familie. 

Håper bare på at jeg ikke holder på å bli en einstøing, for det har jeg ikke lyst til!

 

Savner gamle, sosiale meg.. 

Skrevet

Hva tror du har skjedd med det ( hvis jeg kan si det sånn:)siden du også før var sosial og sikkert gladere:) ?

For min del har det vært FOR mye belastninger og jeg er sliten. Orker ikke folk som tapper meg. Det er så greit å være sammen med barn og dyr:) Der krever ikke noe av meg på samme måten.

Madelenemie
Skrevet

Jeg kjenner et større og større behov for å være alene. Skaken er at jeg storkoser meg i eget selskap. Ser akkurat det jeg vil å tv, leser bøker, nett og bare ligger på sofaen og slapper av... har vært ganske sliten og anspendt lenge nå..

Har tidligere vært en glad jente med mye "liv" har jeg hørt. Men synes det nå er bare et ork å være sammen med andre ( borsett fra tantebarn. Det gir meg energi).

Orker ikke høre på andres problemer osv.... har bare lyst å være alene.. Jeg lurer på om jeg begynner å bli en einstøing?

Hei!

 

Det er interessant at man kan bli sånn, altså at man endrer seg.

 

Jeg er motsatt, jeg har alltid hatt det best alene, og min sosiale omgang har alltid tappet meg for krefter.

 

Så fikk jeg en diagnose (mye takket være min mann, det var han som forklarte, så godt at fastegen mente jeg hadde asperger syndrom, før jeg kom til psykiaterne) (jeg hørte alt min mann sa og det var ikke noe feil), og tenkte litt sånn "aha, jeg er problemet", også startet jeg å tilpasse meg menneskesamfunnet slik at jeg skulle oppleve det sosiale som batterilading.

 

Det siste skjer ikke, jeg er flinkere på det sosiale, når jeg MÅ, men det faller ikke naturlig.

Den mest avslappende måten jeg kan være sosial på er når min fysikkforeleser setter seg ned og "slår av en prat", da lir jeg glad. (inni meg) Jeg er tiltrukket av han, og han er tiltrukket av meg.

 

Jeg foreslo for en "ny venn" at jeg en dag jeg var sliten ønsket komme til henne for å sitte der jeg satt sist og drikke te, fordi jeg både likte stolen, vinduene, og måten hun satt på i sengen rett i mot meg. Jeg ble et ørlite øyebølikk forelsket i min venn.

 

Så var jeg velkommen, men rett før jeg skulle komme, ble vennen syk, jeg tenkte" bra sier i fra, men mennesker er kompliserte" for akkurat når jeg ser frem til noe, skjer noe, som jeg misliker, selv om det har en god forklaring.

 

Det er sånne ting med mennesker som jeg finner kompliserende, 

 

Nå prøver jeg finne litteratur om mennesker, men alt jeg finner er om gravsermonier og hulemalerier, :-( og jeg prøver bare finne en lett lest bok.

Nils Håvard Dahl, psykiater
Skrevet

Hva tror du har skjedd med det ( hvis jeg kan si det sånn:)siden du også før var sosial og sikkert gladere:) ?

Blitt voksen? :-)

Skrevet

Blitt voksen? :-)

Ja, kanskje det ikke er "verre" en det NHD:) Det var nok på tide:)

I tillegg har jeg tatt endel valg ( kuttet kontakt med min far, føles befriende og endelig! Faktisk godt å tenke på at jeg med glede ikke stiller opp for han i hans alderdom. ( en liten "hevn" som føles helt ok).

og prøver og endre livet mitt til positivt. Og kanskje jeg skal akseptere at jeg liker å være alene og kose meg uten at det er noe mer enn det:)

Madelenemie
Skrevet

Blitt voksen? :-)

Hei!

 

Jeg har i så fall gått i barndommen igjen:-)

Skrevet

Hei!

 

Jeg har i så fall gått i barndommen igjen:-)

He-he ;) Det virker som du har glede av det også. Og du virker å være en super venn som stiller opp! Det har jeg lest tidligere.

Madelenemie
Skrevet

He-he ;) Det virker som du har glede av det også. Og du virker å være en super venn som stiller opp! Det har jeg lest tidligere.

Hei!

 

Tja... jeg er ganske snill, på den måten at jeg ordner opp.

 

Men jeg er kompromissløs og vrien, sånn menneske på vrangen, sier ting som klør i ørene...

 

Men man kan bli sint på meg og sette meg på plass, det tar sin tid, for jeg tenker på det, så kan jeg kanksje tenke ut at det var dumt sagt av meg og si unnskyld, så om jeg er en god venn etter standarder for det, vet jeg ikke, men jeg er ærlig, lojal, og trofast.

 

Men "mine venner" må takle å lese, "ikke skriv til meg nå, jeg har det vanskelig, orker ikke kontakt".

 

Det sa min psykiater ikke er så lett for andre også lurte hun på om jeg ikke kan oppleve det som en lettelse å dele vansker, til det svarte jeg "nei".

 

Venner er der for å ha det "gøy".

 

Om de kan hjelpe meg, kan de være der ellers også, feks skal en venn hjelpe meg med noen bankting, og det er en fin venneting :-) Men jeg hadde ikke orket snakke om mine bankproblemer til en venn om ikke vennen skrev, "skal jeg hjelpe deg med banken", jeg ser frem til å få hjelp med dette.

Den der minnebrikken, heter jo ikke en bestemt ting og kodene... stønn har ulike navn, det er komplisert, men nå som min mann ikke liker meg lenger, må jeg få orden på slike kompliserte ting, som konto, kort, forsikringer, betalinger, overføringer og den uhyggelige oversikten, det siste klarer jeg ikke, men bare kortet og kodene virker så kan jeg jo spørre hvem som helst om mye, alt fra tannlegen til ... ja det fins andre.

 

Da jeg spurte min fysikkforeleser, hadde han enda mindre kunnskap enn meg, det syns jeg er rart, han må da ha regninger han også? Regninger virket han ikke til å ha kunnskap om, men siden han bor omtrent geografisk midt i Oslo (jeg tror geografisk Oslo starter fra plassen utenfor Glassmagasinet, det er en skulptur der, husker ikke av hvem, men det er midten i Oslo:-) det er fint å tenke på at der er midten også kan man regne seg ut i fra der) Jeg fortalte han om dette, og han ble glad, han husket heller ikke hvilken skulptur som står der, men han visste at det var en skulptur der.

Skrevet

Jeg kjenner et større og større behov for å være alene. Skaken er at jeg storkoser meg i eget selskap. Ser akkurat det jeg vil å tv, leser bøker, nett og bare ligger på sofaen og slapper av... har vært ganske sliten og anspendt lenge nå..

Har tidligere vært en glad jente med mye "liv" har jeg hørt. Men synes det nå er bare et ork å være sammen med andre ( borsett fra tantebarn. Det gir meg energi).

Orker ikke høre på andres problemer osv.... har bare lyst å være alene.. Jeg lurer på om jeg begynner å bli en einstøing?

Jeg mener det er en styrke å trives i eget selskap. Kanskje det er sånn at man i perioder av livet har større behov for å være alene enn sammen med andre? Jeg er heldig for jeg har to venninner som er som meg. Plutselig trekker de seg tilbake og ringer ikke eller sender sms. Jeg gjør det samme. Det oppstår ingen panikk eller vonde tanker. Og så er vi der for hverandre igjen som om ingenting har skjedd.

Føler du deg tappet av mennesker utenfor din egen familie kan det være en ide og tenke på egen rolle i forholdet. Tar du ordet nok? Det er fint å kunne lytte, men det å alltid være den mottagende part kan bety at man ikke tør eksponere seg og gjøre seg lagelig for kritikk. Jeg vet ikke om dette gjelder deg. Jeg snakker kun ut i fra egen erfaring.

Nyt din alenetilværelse. Plutselig er du der ute igjen forhåpentligvis styrket og med ny giv ovenfor andre mennesker.

Skrevet

Jeg mener det er en styrke å trives i eget selskap. Kanskje det er sånn at man i perioder av livet har større behov for å være alene enn sammen med andre? Jeg er heldig for jeg har to venninner som er som meg. Plutselig trekker de seg tilbake og ringer ikke eller sender sms. Jeg gjør det samme. Det oppstår ingen panikk eller vonde tanker. Og så er vi der for hverandre igjen som om ingenting har skjedd.

Føler du deg tappet av mennesker utenfor din egen familie kan det være en ide og tenke på egen rolle i forholdet. Tar du ordet nok? Det er fint å kunne lytte, men det å alltid være den mottagende part kan bety at man ikke tør eksponere seg og gjøre seg lagelig for kritikk. Jeg vet ikke om dette gjelder deg. Jeg snakker kun ut i fra egen erfaring.

Nyt din alenetilværelse. Plutselig er du der ute igjen forhåpentligvis styrket og med ny giv ovenfor andre mennesker.

Jeg er en blanding. Har alltid likt å være alene, mer og mer.. Samtidig som det gir meg energi å møte venner og gjøre noe hyggelig. Jeg liker å ligge på en strand eller ved sjøen rett ut, kjeder meg aldri. Er sliten av mørketid og vinter, er et sommermenneske.

 

Jeg har nok en tendens til å være mer lytter enn "giver" ja. Jeg trekker meg mer tilbake i den forstand at jeg avlyser avtaler. Jeg svarer alltid på sms og tlf. Men har orker ofte ikke og avlyser avtaler. Men i dag tenker jeg at jeg har godt av å bare slappe av og kose meg.

stjernestøv
Skrevet

Jeg kjenner et større og større behov for å være alene. Skaken er at jeg storkoser meg i eget selskap. Ser akkurat det jeg vil å tv, leser bøker, nett og bare ligger på sofaen og slapper av... har vært ganske sliten og anspendt lenge nå..

Har tidligere vært en glad jente med mye "liv" har jeg hørt. Men synes det nå er bare et ork å være sammen med andre ( borsett fra tantebarn. Det gir meg energi).

Orker ikke høre på andres problemer osv.... har bare lyst å være alene.. Jeg lurer på om jeg begynner å bli en einstøing?

Kanskje du bare trenger å være alene litt, et pusterom? Det er for mye negativitet rundt omkring, da er det godt å kunne kose seg for seg selv. Men jeg er en einstøing da føler jeg.

Skrevet

Hei!

 

Tja... jeg er ganske snill, på den måten at jeg ordner opp.

 

Men jeg er kompromissløs og vrien, sånn menneske på vrangen, sier ting som klør i ørene...

 

Men man kan bli sint på meg og sette meg på plass, det tar sin tid, for jeg tenker på det, så kan jeg kanksje tenke ut at det var dumt sagt av meg og si unnskyld, så om jeg er en god venn etter standarder for det, vet jeg ikke, men jeg er ærlig, lojal, og trofast.

 

Men "mine venner" må takle å lese, "ikke skriv til meg nå, jeg har det vanskelig, orker ikke kontakt".

 

Det sa min psykiater ikke er så lett for andre også lurte hun på om jeg ikke kan oppleve det som en lettelse å dele vansker, til det svarte jeg "nei".

 

Venner er der for å ha det "gøy".

 

Om de kan hjelpe meg, kan de være der ellers også, feks skal en venn hjelpe meg med noen bankting, og det er en fin venneting :-) Men jeg hadde ikke orket snakke om mine bankproblemer til en venn om ikke vennen skrev, "skal jeg hjelpe deg med banken", jeg ser frem til å få hjelp med dette.

Den der minnebrikken, heter jo ikke en bestemt ting og kodene... stønn har ulike navn, det er komplisert, men nå som min mann ikke liker meg lenger, må jeg få orden på slike kompliserte ting, som konto, kort, forsikringer, betalinger, overføringer og den uhyggelige oversikten, det siste klarer jeg ikke, men bare kortet og kodene virker så kan jeg jo spørre hvem som helst om mye, alt fra tannlegen til ... ja det fins andre.

 

Da jeg spurte min fysikkforeleser, hadde han enda mindre kunnskap enn meg, det syns jeg er rart, han må da ha regninger han også? Regninger virket han ikke til å ha kunnskap om, men siden han bor omtrent geografisk midt i Oslo (jeg tror geografisk Oslo starter fra plassen utenfor Glassmagasinet, det er en skulptur der, husker ikke av hvem, men det er midten i Oslo:-) det er fint å tenke på at der er midten også kan man regne seg ut i fra der) Jeg fortalte han om dette, og han ble glad, han husket heller ikke hvilken skulptur som står der, men han visste at det var en skulptur der.

Egenskaper som ærlig og trofast er det aller viktigste en venn kan ha for meg. Savner en venninne som er der om jeg trenger det, om det så er på natta ( selv om jeg ikke har trengt det til nå). En sånn venn er jeg selv. Dessuten virker du kunnskapsrik og interresant, slike mennesker som jeg synes det er spennende å være sammen med:) Man trenger ikke være som "alle andre". Synes mange er overfladiske og kjedelige;)

AnonymBruker
Skrevet

Det er ikke noe galt i å ønske å være alene, jeg  har det som deg og trives også godt i eget selskap . Men det er ikke så lurt å isolere seg, ikke bryt kontakten med de i nettverket ditt som du er glad i og bryr deg om. Vis at du bryr deg om dine nærmeste, viktig at du ikke mister de. Men for all del kos deg i ditt eget selskap så mye du kan :-)



Anonymous poster hash: ae4c7...927
Madelenemie
Skrevet

Egenskaper som ærlig og trofast er det aller viktigste en venn kan ha for meg. Savner en venninne som er der om jeg trenger det, om det så er på natta ( selv om jeg ikke har trengt det til nå). En sånn venn er jeg selv. Dessuten virker du kunnskapsrik og interresant, slike mennesker som jeg synes det er spennende å være sammen med:) Man trenger ikke være som "alle andre". Synes mange er overfladiske og kjedelige;)

Hei!

 

Takk:-)

 

Jeg er min nabos aller beste venn. (fikk informasjon om det i bilen)

 

Naboen trenger det og hjelpen, så det er avklart.

 

Men jeg er dårlig på å forstå signaler, shopping og det man kaller "ta en kopp kaffe".

 

Liker å gjøre konkrete ting, kjøre søppel liker jeg.

Bella Dotte
Skrevet

Statuen på Stortorvet er av Christian IV - Kong Christian Quart - som peker "her skal byen ligge". Det er fint å tenke på akkurat dette stedet som midt i Oslo.  :)

Madelenemie
Skrevet

Hei.

Men mange som bor i Oslo vet ikke at dette er midten på Oslo.

Tror mange ikke tenker så mye over plasseringer.

Men hyggelig med alt som er konkret.

Skrevet

 

Det er ikke noe galt i å ønske å være alene, jeg  har det som deg og trives også godt i eget selskap . Men det er ikke så lurt å isolere seg, ikke bryt kontakten med de i nettverket ditt som du er glad i og bryr deg om. Vis at du bryr deg om dine nærmeste, viktig at du ikke mister de. Men for all del kos deg i ditt eget selskap så mye du kan :-)

Anonymous poster hash: ae4c7...927

 

Takk:) Jeg har klart å holde kontakten med de viktigste i mitt liv, og er veldig obs på dette. Vil ikke bli ensom:)

Skrevet

Kanskje du bare trenger å være alene litt, et pusterom? Det er for mye negativitet rundt omkring, da er det godt å kunne kose seg for seg selv. Men jeg er en einstøing da føler jeg.

Ja, i kveld storkoser jeg meg på sofaen med nett og hodepute og bok:)) Godt å høre vi er flere;)

Skrevet

Hei!

 

Takk:-)

 

Jeg er min nabos aller beste venn. (fikk informasjon om det i bilen)

 

Naboen trenger det og hjelpen, så det er avklart.

 

Men jeg er dårlig på å forstå signaler, shopping og det man kaller "ta en kopp kaffe".

 

Liker å gjøre konkrete ting, kjøre søppel liker jeg.

He-he.. du kan jo bli søppelkjører da... selv om du studerer fysikk og kjemi ( ?) på universitetet! noe jeg faktisk har hatt store problemer med på skolen er matte. Det er et  mine største kompleks...

Bli med i samtalen

Du kan publisere innhold nå og registrere deg senere. Hvis du har en konto, logg inn nå for å poste med kontoen din.

Gjest
Innholdet ditt inneholder uttrykk som vi ikke tillater. Vennligst endre innholdet ditt slik at det ikke lenger inneholder de markerte ordene nedenfor.
Skriv svar til emnet...

×   Du har limt inn tekst med formatering.   Lim inn uten formatering i stedet

  Du kan kun bruke opp til 75 smilefjes.

×   Lenken din har blitt bygget inn på siden automatisk.   Vis som en ordinær lenke i stedet

×   Tidligere tekst har blitt gjenopprettet.   Tøm tekstverktøy

×   Du kan ikke lime inn bilder direkte. Last opp eller legg inn bilder fra URL.

Laster...
×
×
  • Opprett ny...