NHD starten på en psykose?

[AnonymBruker]

Jeg er en gutt i midten av 20årene og jeg går nesten ikke ut lenger, alt føles tungt og slitsomt ut, har angst og føler meg vel egentlig deprimert.

men det som er mest slitsomt er tankekjøret som er som 2 stemmer som ofte går i munnen på hverandre noe som gjør at jeg ikke alltid får tak i tankene, men kan være vis en venn ikke svarer på meldinger osv så blir jeg litt tilskuer i mitt eget hode hvor en del kjenner veldig på det med at dem ikke vil prate med meg. ikke har lyst til å være vennen min osv. selv om dem har sagt klart at dem vil det. og det prøver jeg å fortelle meg selv og ender opp med å skrive mer til vennen og jeg enda ikke får svar selv om det står "sett" så tar det negative helt over og det føles ekte ut.  og da må jeg sloss med meg selv for å ikke sende mer meldinger og mase, eller at jeg ender opp med å slette dem og ikke ha mer med dem å gjøre.

 

det er også en stemme som sier negative ting med gjevne mellomrom og det er slitsomt når sine egene tanker kaller deg en taper, sier du er tjukk, stygg osv. eller spør hvem er du når jeg ser meg selv i speilet.

jeg føler jeg har begynt å miste meg selv mer og mer i det siste, og det hele føles egentlig ut som en drøm. og da kommer også tanker om jeg ikke faktisk ligger i koma eller sover og at alt som skjer er skapt av meg(kun som en del av drømmen).  det har ikke blitt så sterkt enda med de tankene der  men det er tanker som kommer oftere å oftere.


så kan dette være starten på en psykose? eller bekymrer jeg meg uten grunn? kan det være personlighets forstyrrelse?

jeg går til psykolog  og jeg sliter med å få sagt vis jeg tror jeg har forskjellige ting, er litt redd for å bli sett på som hypokonder og samtidig påvirke diagnose, og tror også at psykologen kan tror at jeg juger og bare finner på ting.

sorry vis det her ble litt rotete eller noe er uforståelig. 

Anonymous poster hash: 8311c...aaa

Anonymous poster hash: 8311c...aaa

[AnonymBruker]

kan vel også si at selvmordstanker kommer med nesten daglig men uten plan om å ta mitt eget liv. er redd for hva som venter når man faktisk dør. redd for at døden faktisk ikke er slutten på alt men heller at jeg blir helt stillestående i alt som føles dritt. at jeg blir sittende fast i ett stort svart tomt rom hvor jeg må "leve" med den vonde følelsen som er nå bare for alltid, helt alene og forlatt 

Anonymous poster hash: 8311c...aaa

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Ja, det kan være starten på en psykose. Derfor synes jeg du skal fortelle psykologen din om nettopp dette i neste time. Skriv gjerne ut innlegget ditt her og ta det med til psykologen.

[AnonymBruker]

Hvis det er noen trøst har jeg disse "kampene" hver dag også...det er fryktelig slitsomt..

bortsett fra deg har jeg flere planer jeg kan sette i sving om jeg føler meg klar for det...

Anonymous poster hash: e7d41...bf7