Gå til innhold

Bekymret for behandler


Anbefalte innlegg

AnonymBruker
Skrevet

Hei. 

 

Jeg begynner å bli litt bekymret for min behandler. Jeg er livredd for at vedkommende skal bli utslitt og at det skal være min feil!! Leste nemlig en artikkel om en psykolog som ble helt utslitt og deprimert av å jobbe med psyke mennesker.

 
Behandleren min engasjerer seg veldig i mine problemer, sier han tenker mye på meg og funderer mye på hvordan han kan hjelpe meg best mulig. Han sender meg også mange meldinger, så jeg vet at han tenker på meg selv når han har kommet hjem. 

Når jeg avbestiller timer blir han også engstlig for at han skulle ha skylden i at jeg avbestiller, for hver gang jeg kommer tilbake beklageren han seg nemlig for et eller annet som hendte timen før, som jeg ikke engang bemerket meg. (Hendt 5-6 ganger på 1. år) (beklager lang setning) 

Jeg vurderer å avslutte behandlingen, for jeg går rundt med så dårlig samvittighet overfor vedkommende. Selvsagt kan det hende jeg overtolker ting, jeg har nemlig lett for å føle meg som en belastning for andre. Hva tror du/dere? 

 

 



Anonymous poster hash: 97e66...0e4
AnonymBruker
Skrevet

Det er jo jobben hans og noe han har valgt selv, så synes ikke du skal bekymre deg for det.



Anonymous poster hash: fcac5...588
Skrevet

 

Hei. 

 

Jeg begynner å bli litt bekymret for min behandler. Jeg er livredd for at vedkommende skal bli utslitt og at det skal være min feil!! Leste nemlig en artikkel om en psykolog som ble helt utslitt og deprimert av å jobbe med psyke mennesker.

 

Behandleren min engasjerer seg veldig i mine problemer, sier han tenker mye på meg og funderer mye på hvordan han kan hjelpe meg best mulig. Han sender meg også mange meldinger, så jeg vet at han tenker på meg selv når han har kommet hjem. 

Når jeg avbestiller timer blir han også engstlig for at han skulle ha skylden i at jeg avbestiller, for hver gang jeg kommer tilbake beklageren han seg nemlig for et eller annet som hendte timen før, som jeg ikke engang bemerket meg. (Hendt 5-6 ganger på 1. år) (beklager lang setning) 

Jeg vurderer å avslutte behandlingen, for jeg går rundt med så dårlig samvittighet overfor vedkommende. Selvsagt kan det hende jeg overtolker ting, jeg har nemlig lett for å føle meg som en belastning for andre. Hva tror du/dere? 

 

 

Anonymous poster hash: 97e66...0e4

 

 

 

Dette er din behandlers problem( dersom det i det hele tatt er et problem) og ikke noe du skal bekymre deg for. Er du bekymret synes jeg du kan/bør lufte dette i terapien. Det er helt vanlig for klienter å være (over-)opptatt av å slite ut sin behandler.

Hva er det vedkommende driver å melder deg om? 

AnonymBruker
Skrevet

Jeg tror det er du som overtolker. Jeg har vært akkurat som deg. En psykolog er skolert for å tåle pasientene sine og det er lite sannsynlig at du vil slite han ut. Det er større sannsynlighet for at du sliter deg selv ut med å ikke komme til timer og vingle frem og tilbake. Det at du ikke dukker opp til timer uten en forklaring er en måte for deg å "kontrollere" behandlingen på som ikke er bra eller modent av deg. Uansett tåler psykologen din det for hvis han ikke hadde tålt det hadde han funnet seg at annet yrke. Dette er en analytiker med en lang og høy utdanning, en utdanning man må ha respekt for. Tror du virkelig, sånn innerst inne at han ikke takler deg som pasient? Jeg har mine tvil og det scenarioet som du nå utspiller med din terapeut er nok en del av ditt problem i relasjoner til andre. Det er viktig at psykologen spør deg etterpå hvorfor du ikke kom og om det var noe han hadde sagt. Det er helt normalt. Du burde snakke med psykologen om dette fremfor å sitte med disse følelsene alene. 



Anonymous poster hash: edd73...2be
Skrevet (endret)

Jeg begynner å bli litt bekymret for min behandler. Jeg er livredd for at vedkommende skal bli utslitt og at det skal være min feil!! Leste nemlig en artikkel om en psykolog som ble helt utslitt og deprimert av å jobbe med psyke mennesker.

 

Behandleren min engasjerer seg veldig i mine problemer, sier han tenker mye på meg og funderer mye på hvordan han kan hjelpe meg best mulig. Han sender meg også mange meldinger, så jeg vet at han tenker på meg selv når han har kommet hjem. 

Når jeg avbestiller timer blir han også engstlig for at han skulle ha skylden i at jeg avbestiller, for hver gang jeg kommer tilbake beklageren han seg nemlig for et eller annet som hendte timen før, som jeg ikke engang bemerket meg. (Hendt 5-6 ganger på 1. år) (beklager lang setning) 

Jeg vurderer å avslutte behandlingen, for jeg går rundt med så dårlig samvittighet overfor vedkommende. Selvsagt kan det hende jeg overtolker ting, jeg har nemlig lett for å føle meg som en belastning for andre. Hva tror du/dere?

Jeg syns du skal ta opp dette med behandleren din. Du snakker med veldig store ord, "livredd", "engstelig" og mange utropstegn, og bør minne deg om at du ikke har noen grunn til å kjenne på disse sterke følelsene. Du er ikke ansvarlig for andres (her behandlerens) følelser, men må lære deg å ta ansvar for ditt liv og dine egne følelser. Du må heller ikke glemme at dette er en proffesjonell som selv velger/ har valgt å jobbe som behandler, og hans nivå av foretrukne utfordringer er ikke ditt men hans bord.

 

Å ikke møte til timer er dumt både for deg, for behandleren og for andre pasienter som står i kø for å få hjelp. Slutt derfor å skulk timer uten grunn fra nå av.

 

Er overdreven sensitivitet i forhold til andre menneskers følelser en del av ditt generelle sykdomsbilde?

Endret av Kayia
Skrevet

Dette må du snakke med vedkommende om. Fortell om dine tanker, så du kanskje klarer å legge de fra deg i større grad. Tror neppe det blir god behandling hvis du hele tiden tenker konsekvenser om behandler tåler det du kommer med eller ikke..

Lykke til :-)

stjernestøv
Skrevet

Ta det opp med han. Jeg har møtt mange behandlere og tror flere av dem har seriøse problemer med seg selv, da bør de ikke jobbe i psykiatrien. Jeg synes det var ubehagelig når terapeuten satt og gråt, det var et tegn på svakhet. Det er ubehagelig når terapeuten klemmer deg tett inntil seg, det er å gå over en grense. Og å sende sms'er med terapeuten er også ubehagelig, og å ha kontakt på FB...det blir så utrygt. Man innser at de trenger hjelp selv, da kan de ikke være en hjelper.

 

Men var innlagt en plass der overlegen sa "Jeg kommer ikke til å grine, og jeg kommer aldri til å klemme deg". På en eller annen måte pustet jeg lettet ut, og fikk se hvordan forhold mellom pasient og behandler burde være. På den avdelingen var de tydelige og jeg forstod, andre plasser har jeg blitt mer forvirret. Andre plasser fantes det ikke noe opplegg.

 

Det finnes hjelp for terapeuter, på modum har de en egen avdeling for dem. Det er ikke ditt ansvar hvordan din terapeut har det, du er pasienten. Hvis man er proffesjoell håndterer man ting på en bra måte, dessverre er det mange uroffesjonelle.

AnonymBruker
Skrevet

Hei igjen! 

 

Jeg ser at jeg har fått mange flotte svar og beklager at jeg svarer så seint! 
Dere har nok alle rett i at dette er noe jeg bør ta opp i terapien med han, for sånn det er nå vurderer jeg alt jeg sier til vedkommende fordi jeg bekymrer meg for om han takler mine problemer. 

 

@XbellaX: Meldingene dreier seg hovedsakelig om at han gleder seg til neste time, om jeg har det bra osv. Så han går jo ikke over noen grenser, er nok bare jeg som ikke er vant til å få så mange meldinger av en behandler, spesielt ikke i helger og seint på kvelden. Det er jo selvsagt koselig å vite at han bryr seg, men noe jeg må venne meg litt til. 

 

@AmonymBruker: Jeg håper virkelig at du har rett i at jeg ikke kommer til å slite han ut. Jeg ser at jeg har skrevet litt utydelig når det kommer til de timene jeg har vært borte, jeg har selvsagt alltid hatt mine grunner til å ikke møte og gitt beskjed om dette forveien. Det har skyldes alt fra jobbreiser til sykdom. 

Jeg har lett for å overtolke, så det er en stor sannsynlighet for at jeg gjør det i dette tilfellet også. Jeg har det også med å være svært opptatt av andres føelser og ønsker virkelig ikke å såre noen/slite de ut. Behandleren min begynte å gråte her om dagen av noe jeg fortalte han, så tror det er det som virkelig har fått meg til dra de konklusjoenene jeg har gjort. Selvsagt er det hyggelig å vite at han bryr seg så mye og det varmer jo, men jeg blir også bekymret for vedkommende og er redd for å utsette han for lignende igjen. 
 
@Kayia: Jeg ser at jeg kanskje kjenner på disse store følelsene mine helt uten grunn og er helt enig om at dette er noe han skal få bestemme selv. Jeg bare håper jeg ikke er for mye for han. Jeg har det med å være overdrevent sensitiv for andres følelser, behandleren min mener at dette skyldes barndommen min.
 
@Camomille: Jeg har tenkt å ta det opp med vedkommende, tusen takk! :) 
 
@Stjernestøv: Jeg merker selv at jeg synes det er litt ubehagelig, kontakt på FB hadde jeg ihvertfall ikke likt.  Merker jeg blir litt forvirret og bekymret selv når det blir mye følelser, jeg blir så engstelig for terapauten at det er det eneste jeg går og tenker på til neste time. Det kan hende at han prøver å hjelpe meg til å takle sånt bedre og at det er derfor han gjør det. 


Anonymous poster hash: 97e66...0e4
Skrevet

 

 

@XbellaX: Meldingene dreier seg hovedsakelig om at han gleder seg til neste time, om jeg har det bra osv. Så han går jo ikke over noen grenser, er nok bare jeg som ikke er vant til å få så mange meldinger av en behandler, spesielt ikke i helger og seint på kvelden. Det er jo selvsagt koselig å vite at han bryr seg, men noe jeg må venne meg litt til. 

 

 

 

 

Dette anser jeg ikke som hverken normal eller profesjonell oppførsel av en behandler.

Gjest gjesteleser
Skrevet

Enig med Xbellax, det er ikke profesjonell oppførsel av en behandler å melde med en pasient på den måten. Å ha mulighet til å ringe/sende sms i nødstilfeller er en ting dersom man er i en veldig vanskelig fase, det kan jeg forstå som en behandler som strekker seg for en pasient. Men det du beskriver ville for min del fått meg til å bytte behandler, det er ikke slik det skal være. Dette er ikke et sunt pasient/behandler-forhold!

stjernestøv
Skrevet

 

 
@Stjernestøv: Jeg merker selv at jeg synes det er litt ubehagelig, kontakt på FB hadde jeg ihvertfall ikke likt.  Merker jeg blir litt forvirret og bekymret selv når det blir mye følelser, jeg blir så engstelig for terapauten at det er det eneste jeg går og tenker på til neste time. Det kan hende at han prøver å hjelpe meg til å takle sånt bedre og at det er derfor han gjør det. 

Anonymous poster hash: 97e66...0e4

 

Ikke alltid terapien har mål og mening, han virker uprofesjonell spør du meg. Og det du skrev om at han gleder seg til neste time....helt på jordet.

AnonymBruker
Skrevet

Sender han melding til deg først eller svarer han på dine meldinger? Min psykolog svarer meg på sms, men han sender meg aldri sms først så fremst ikke det handler om forskyvning av en time eller noe viktig med henvisninger osv. Hvis jeg er usikker på han og om jeg vil komme neste time er det ofte at jeg i min usikkerhet spør om han er sint på meg hvorpå han noen ganger kan skrive at han ser frem til neste time og ikke er sint. Jeg skal ikke tvile på det du skriver, men mye kan misforstås om det blir tatt ut av sammenheng eller sitert feil. Som "jeg gleder meg til neste time" egentlig er "jeg ser frem til" og sms egentlig er hans svar på sms fra deg? Jeg vet ikke, men noe sier meg at du overdriver og vrir på sannheten.....Men for all del, mulig jeg tar feil. 



Anonymous poster hash: edd73...2be
Skrevet (endret)

Jeg begynner å bli litt bekymret for min behandler. Jeg er livredd for at vedkommende skal bli utslitt og at det skal være min feil!! Leste nemlig en artikkel om en psykolog som ble helt utslitt og deprimert av å jobbe med psyke mennesker.

 

Behandleren min engasjerer seg veldig i mine problemer, sier han tenker mye på meg og funderer mye på hvordan han kan hjelpe meg best mulig.

Jeg vurderer å avslutte behandlingen, for jeg går rundt med så dårlig samvittighet overfor vedkommende.

Meldingene dreier seg hovedsakelig om at han gleder seg til neste time, om jeg har det bra osv. (...) i helger og seint på kvelden.

 

Behandleren min begynte å gråte her om dagen av noe jeg fortalte han, så tror det er det som virkelig har fått meg til dra de konklusjoenene jeg har gjort.

 

(...) jeg blir så engstelig for terapauten at det er det eneste jeg går og tenker på til neste time. Det kan hende at han prøver å hjelpe meg til å takle sånt bedre og at det er derfor han gjør det.

Her kom det nye opplysninger som gjør at jeg vil endre mitt råd.

 

Det er ikke feil eller unormalt at en behandler engasjerer seg, og heller ikke uvanlig at behandlere tar med seg "problemstillinger" i hodet etter endt kontortid. Også behandlere er mennesker, og selv om behandlere kan be om veiledning eller debrief av en kollega dersom saker er jobbige er det ikke mer enn man kan forvente at noen saker setter seg litt mer enn som så.

 

Dette er imidlertid ikke ditt bord, og du skal ikke tenke på eller ha følelser knyttet til behandlers utholdenhet eller tålegrense, eller hvordan behandler opplever å ha deg som pasient.

 

Det du sier i innlegg to reagerer jeg mer på. Det _kan_ skje at behandlere blir påvirket av pasienters historie, men dette er en typisk sak behandler skal diskutere med sine kollegaer og finne en løsning på. I enkelte tilfeller kan det være riktig å bytte behandler, for du som pasient skal ikke oppleve at behandler gråter gjentatte ganger. Men igjen, det _kan_ skje at behandlere blir berørt av en vond historie, selv om det ikke er heldig.

 

Det å sende sms på kveldstid og i helger om at behandler gleder seg til neste time er imidlertid et soleklart overtramp fra behandlers side, og skal ikke forekomme (om det ikke er særskilt og tydelig avtalt mellom deg og behandler på forhånd). Jeg vil anbefale deg å ta med en uhildet tredjeperson (foreksempel fastlegen din) når du tar opp dette med behandler, og be om at det blir journalført. Jeg tenker dessuten at du bør be om å få en ny behandler.

 

Jeg tar forbehold mht at jeg har forstått deg riktig i at det er han som uoppfordret tar kontakt med deg, og at hans "jeg gleder meg" ikke er svar på spørsmål fra deg om hvorvidt han er sliten av å være din behandler el.l.

Endret av Kayia

Bli med i samtalen

Du kan publisere innhold nå og registrere deg senere. Hvis du har en konto, logg inn nå for å poste med kontoen din.

Gjest
Innholdet ditt inneholder uttrykk som vi ikke tillater. Vennligst endre innholdet ditt slik at det ikke lenger inneholder de markerte ordene nedenfor.
Skriv svar til emnet...

×   Du har limt inn tekst med formatering.   Lim inn uten formatering i stedet

  Du kan kun bruke opp til 75 smilefjes.

×   Lenken din har blitt bygget inn på siden automatisk.   Vis som en ordinær lenke i stedet

×   Tidligere tekst har blitt gjenopprettet.   Tøm tekstverktøy

×   Du kan ikke lime inn bilder direkte. Last opp eller legg inn bilder fra URL.

Laster...
×
×
  • Opprett ny...