Får ikke sove

[AnonymBruker]

Har ei jente på 13 som vanligvis legger seg greit mellom 2130 og 22 og som sovner raskt og våkner uthvilt og blid om morgenen. Alt er greit, så lenge det er vanlig hverdag og begge vi to voksne er hjemme.

 

Innimellom hender det jo at vi er ute på noe om kveldene (trening, besøk, jobb) - veldig sjelden vi er ute begge to, men det hender. Vi brukte barnevakt frem til for ca 1 år siden, da eldstemann, som nå er 15, ikke syntes det var noe greit med store jenter som skulle "passe" dem. De gangene vi er ute på noe om kveldene, kommer vi hjem i 22-23 tida, vi er aldri lenger unna enn 5-25 minutter, og vi er tilgjengelig på telefon.

 

Det som skjer, er at jenta vår ikke klarer å slappe av og sovne, ikke når de er alene, og selv ikke når en av besteforeldrene er hjemme hos oss. Hun liker ikke at vi er ute om kveldene i det hele tatt. I høst så gikk dette greit noen ganger, men nå etter jul har det ikke gått greit. Det er ikke ofte dette skjer, maks 2 ganger i måneden. Hun liker heller ikke at jeg er ute om kvelden (og faren er hjemme), hun klarer ikke å roe seg hvis ikke jeg sier god natt....Hun blir veldig fortvilet hvis hun ikke sovner når hun skal og blir liggende og tenke på oss og tenke på at hun får for lite søvn.

 

Dette er jo veldig tungvindt da! Trodde ikke tenåringer var så avhengige av godnattklem fra foreldrene. Hun har ikke problemer med å sove andre steder (lengter aldri hjem hvis hun er på overnatting hos noen eller er på tur, selv om ikke jeg er med), det er den vanlige daglige innsovningen hun må ha på samme måte hver kveld. Jeg har prøvd å snakke med henne, og hun mener helt klart at jeg ikke skal få lov til å gjøre noe om kvelden utenfor huset ;-)

 

Noen råd til hvordan jeg kan løsne opp på dette og få henne til å bli like trygg når jeg ikke er hjemme? Hun er ikke redd for noe konkret, og har jo søsken i huset (og innimellom bestefar eller bestemor, og så pappaen da hvis ikke han er med meg), så jeg forstår henne ikke.

Anonymous poster hash: bd9be...229

[AnonymBruker]

Jeg er trådstarter:

 

Kan føye til at jenta sjøl blir veldig lei seg mens vi er ute, og veldig opprørt over ikke å sovne når hun skal. Om påfølgende morgen er hun da voldsomt utkjørt og lei seg over at kvelden og innsovningen ble som den ble.

 

Selvsagt tar vi jo som regel hensyn og tilpasser oss, slik at det er sjelden barna er alene hjemme, eller at en av besteforeldrene er hos dem. Men en gang innimellom må vi ut begge to, og da hadde det jo vært greit om alle barna syntes det var OK at vi gikk ut, og at de alle kunne unne oss en sjelden gang å være ute sammen.

Anonymous poster hash: bd9be...229

[Kayia]

Jeg skjønner godt at dette oppleves som vrient. På en side er hun så stor at man føler for å legge forsiktig press på henne, men på en annen side vet man aldri om dette er noe hun vil slite med lenge om hun presses. Jeg har hørt om tilfeller der ungdom hentes fra konfirmasjonsleir eller ønsker å sove i foreldrenes naborom, og for mange av disse er det ikke uvaner eller uvilje det er snakk om. Det at hun selv blir lei seg gjør det ikke lettere tenker jeg, heller værre, og det er ikke bra at hun bruker så mye energi på dette at hun blir sliten heller.

 

Jeg tror jeg ville møtt dette stegvis om jeg var dere. Hun har tydeligvis et stort problem med å separeres fra deg, og jeg ville derfor startet med å introdusere at det ikke er du som legger henne hver kveld (og da ikke for å venne henne av, men for å forsøke å se om hun kan trygges uten at du er der). La far gradvis ta over legging nå framover på kvelder også du er hjemme, dvs klem henne godnatta før hun begynner å ordne seg, men la far følge henne til rommet. Etter en tid kan det være at hun føler seg trygg selv om du ikke er en del av selve natta-rutinen, og kanskje vil dette gjøre det lettere for henne å si natta til deg før du drar ut også (med eller uten far).

 

Ut over det ville jeg gjort som dere har gjort så langt, dvs nedproritert kjærestetid (og heller brukt borte-kvoten på det dere "må") inntil hun har vent seg av at du legger henne.

 

En siste ting: Jeg regner med at det bare er en uttrykksmåte, men ikke tenk at hun ikke "unner" dere å gå ut. Det gjør hun helt sikkert (evt har ikke noe forhold til det), men i hennes hode og kropp er det eget ubehag og egen følelse av utrygghet som regjerer.

Endret 12. mars 2014 av Kayia

[AnonymBruker]

Jeg skjønner godt at dette oppleves som vrient. På en side er hun så stor at man føler for å legge forsiktig press på henne, men på en annen side vet man aldri om dette er noe hun vil slite med lenge om hun presses. Jeg har hørt om tilfeller der ungdom hentes fra konfirmasjonsleir eller ønsker å sove i foreldrenes naborom, og for mange av disse er det ikke uvaner eller uvilje det er snakk om. Det at hun selv blir lei seg gjør det ikke lettere tenker jeg, heller værre, og det er ikke bra at hun bruker så mye energi på dette at hun blir sliten heller.

 

Jeg tror jeg ville møtt dette stegvis om jeg var dere. Hun har tydeligvis et stort problem med å separeres fra deg, og jeg ville derfor startet med å introdusere at det ikke er du som legger henne hver kveld (og da ikke for å venne henne av, men for å forsøke å se om hun kan trygges uten at du er der). La far gradvis ta over legging nå framover på kvelder også du er hjemme, dvs klem henne godnatta før hun begynner å ordne seg, men la far følge henne til rommet. Etter en tid kan det være at hun føler seg trygg selv om du ikke er en del av selve natta-rutinen, og kanskje vil dette gjøre det lettere for henne å si natta til deg før du drar ut også (med eller uten far).

 

Ut over det ville jeg gjort som dere har gjort så langt, dvs nedproritert kjærestetid (og heller brukt borte-kvoten på det dere "må") inntil hun har vent seg av at du legger henne.

 

En siste ting: Jeg regner med at det bare er en uttrykksmåte, men ikke tenk at hun ikke "unner" dere å gå ut. Det gjør hun helt sikkert (evt har ikke noe forhold til det), men i hennes hode og kropp er det eget ubehag og egen følelse av utrygghet som regjerer.

Takk for svar! Ja, jeg tror det er en lur måte å gjøre det på - å gjøre henne trygg hjemme når vi er hjemme begge to men at pappaen legger henne. Takk for svar!

Anonymous poster hash: bd9be...229