Hvor mange sjanser?

[*Olivia*]

Hei! 

 

Vet egentlig ikke om dette går innenfor psykiatri, men visste ikke hvor ellers jeg skulle poste det. 

 

Tenkte først jeg skulle fortelle litt om historien, så spør jeg om det jeg lurer på til slutt: 

 

Faren min drikker og det har han gjort siden 1991. Han har altså drukket så og si sammenhengende i 22 år nå. Han har hatt noen edru perioder hvor ting virkelig har sett lysere ut for han, men det ender alltid med at han drikker igjen

Dette har selvsagt satt sine preg på barndommen min, som egentlig har vært en berg- og dalbane. På grunn av drikkingen har han mistet flere jobber, men blir alltid ansatt et annet sted fordi han er så smart og har en god utdanning. 

Faren min har ikke akkurat vært der mye i barndommen min, men har vært inne i bildet 2-3 ganger over perioder fra 1-2 år før han "forsvinner" igjen. Jeg husker perioder fra jeg var 6-7 år hvor han, når han skulle passe meg og mine søsken, alltid reiste vekk og ble borte hele natta. Det er mange andre historier også, men tror ikke jeg skal ta alle her. 

 

Jeg har flyttet hjemmefra og bor for meg selv. Pappa har kontaktet meg ved flere anledninger på de to årene jeg har bodd alene og ønsket å møte meg. Det har jeg jo selvsagt sagt meg villig til, men han har alltid endt opp med å ikke møte opp uten å gi meg beskjed eller møtt meg full. Sistnevnte resulterte i en veldig ubehagelig situsjon for meg hvor han gikk langt over mine grenser. Etter denne situasjonen ble det en god del oppstyr og han sendte meg tilslutt en melding om at han ikke ønsket mer kontakt med meg.

 

Så over til spørsmålet: 

 

Nå er det vel 3 måneder siden jeg fikk den meldingen og han ønsker på nytt kontakt og jeg aner virkelig ikke hva jeg skal gjøre Han ender alltid med å såre meg så utrolig, men jeg er jo fortsatt glad i han. Familien min vil selvsagt ikke at jeg skal kontakte han, men så føler jeg at de ikke akkurat har et nøytralt syn på det. Hvor mange sjanser bør jeg gi han?

Hvor sannsynlig er det at han vil slutte å drikke noen gang? Og er det noe jeg kan gjøre slik at han får den hjelpen han så sårt trenger? 

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Det er bare du som kan bestemme hvor mange sjanser du vil gi han.

Du kan jo sette som vilkår for å møte han at han ringer deg til faste tider noen uker før møtet, og at han da er edru. Siste telefonsamtale bør gjerne være < 1 time før møtet.

 

Sannsynligheten for at han slutter å drikke er svært liten.

 

Det er ingenting du kan gjøre fra eller til. Det er kun opp til han. Som alle andre rusmisbrukere har han sikkert fått utallige gode tilbud om behandling.

[*Olivia*]

Det kan jeg jo gjøre, på den måten vil jo møtet foregå på mine vilkår og jeg får fortsatt sett han og være ganske sikker på at han vil være edru. 

 

På en måte synes jeg det er synd at jeg ikke kan gjøre noe for å hjelpe han, det er jo klart at han har det vondt ellers ville han ikke begynt å drikke i første omgang. På den andre siden er det veldig greit at du sier det til meg, nå vet jeg ihvertfall at det ikke er mye jeg kan gjøre for å hjelpe han, så slipper jeg gå å fundere så mye på det. 

 

Det er en ting til jeg har lurt på, kan menn få fødselsdepresjon? Isåfall kan det være en utløsende faktor til drikkingen eller skal det mer til? 

Det kommer sikkert veldig an på vedkommende, men jeg lurer på hvor vanlig det måtte være.