Jobbsituasjon, NHD

[AnonymBruker]

Har man, som lege, plikt til å ta imot tidligere overgriper (ev. dennes små barn, i følge med overgriper) når man har legevakt? 

 

Hvordan kan det eventuelt løses? Hva sier man til kolleger? 

Anonymous poster hash: 91722...871

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Som lege har en plikt til å yte øyeblikkelig hjelp. Legevaktarbeid vil defineres som øyeblikkelig hjelp. Denne plikten faller kun bort om en har forsikret seg om at en annen lege har tatt over ansvaret for pasienten.

Som lege må en kunne sette egne behov til side for å kunne gi andre den legehjelp de skal ha.

Jeg stusser litt over at du i det hele tatt vurderer om uskyldige barn, som tilfeldigvis måtte være i slekt med en overgriper, ikke skulle få den legehjelp som er nødvendig.

Hvis slikt arbeid på sikt vurderes som sterkt belastende for legen, bør denne velge en spesialitet eller et arbeidssted der slike situasjoner ikke oppstår.

[AnonymBruker]

Som lege har en plikt til å yte øyeblikkelig hjelp. Legevaktarbeid vil defineres som øyeblikkelig hjelp. Denne plikten faller kun bort om en har forsikret seg om at en annen lege har tatt over ansvaret for pasienten.

 

Det var det jeg ville frem til, at man får en annen til å ta over. Men hva sier man til kolleger for å forklare situasjonen? 

 

Som lege må en kunne sette egne behov til side for å kunne gi andre den legehjelp de skal ha.

Jeg stusser litt over at du i det hele tatt vurderer om uskyldige barn, som tilfeldigvis måtte være i slekt med en overgriper, ikke skulle få den legehjelp som er nødvendig.

 

Da ordla jeg meg uklart. Det er ikke snakk om hvorvidt de skal få hjelp, men om det er greit at man får en kollega til å ta over også når overgriper bare er tilstede fordi barnet er sykt, og det ikke er overgriperen som skal undersøkes.

 

Jeg har vel egentlig tenkt ut noen gode svar selv, mens jeg skrev. 

Anonymous poster hash: 91722...871

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Det er alltid greit dersom en får en annen lege til å ta over.

Hva en sier? Jeg tror det er klart best å si det som det er.