Twin peaks igjen

[stjernestøv]

David Lynch drev med trance meditasjon, jeg tenker det kan være der han har fått ideene sine til filmer fra...spesielt twin peaks. Er det sånn at alle blir påvirket av twin peaks, eller må man slite psykisk da? Virker som de episodene gjør noe med underbevisstheten til folk, stemmer det? Det er noe åndelig over det men samtidig mye galskap, mange karakterer der som er rare men der er det naturlig. Det er noe mystisk, som om karakterene i serien når mitt indre selv om jeg ikke har sett på det siden søndag. To netter på rad har jeg vært i twin peaks i drømmene mine, når jeg våkner er jeg svett og redd.

[ISW]

Vi finner alltid noe vi reagerer på når vi ser på visse ting på TV og det er helt uforklarlig hvorfor det skjer i de ulike settingene.

 

Kan ta noen eksempler fra min hverdag:

Lethal Weapons 1 (som trigget denne angsten for første gang): Når jeg så Mel Gibson som suicidal, følte jeg en form for frysning gjennom kroppen som jeg aldri har kjent før. Fikk virkelig en følelse av "kunne jeg gjort noe sånt" som var sterkt ubehagelig.

 

Hobbiten 1: Når det sies "Not since a darker power ruled this world" (og når jeg tenker på denne setningen) så får jeg "gufs" av angst gjennom meg. Jeg aner ikke hvorfor.

 

Tror nok til en viss grad dette er normalt, selv om du kanskje opplever det mer kraftfullt enn andre.

[stjernestøv]

Og er det virkelig sant at noen får ptsd av slike filmer? Synes det høres rart ut, men det er jo tydelig at det er skadelig for psyken. Jeg så masse skrekkfilmer som barn og husker jeg var livredd, det førte ofte til at jeg ikke klarte å skille filmene fra virkeligheten. Jeg trodde det var sånn og nettene var et mareritt, jeg klunne se ting for meg som andre ikke så. F.eks etter å ha sett en film om hekser, jeg så dem for meg og skalv. Var mye redd i tilegg til ting som foregikk i virkeligheten som gjorde meg redd. Kan filmene være grunnen til at jeg fikk en psykoselidelse senere?

[stjernestøv]

Vi finner alltid noe vi reagerer på når vi ser på visse ting på TV og det er helt uforklarlig hvorfor det skjer i de ulike settingene.

 

Kan ta noen eksempler fra min hverdag:

Lethal Weapons 1 (som trigget denne angsten for første gang): Når jeg så Mel Gibson som suicidal, følte jeg en form for frysning gjennom kroppen som jeg aldri har kjent før. Fikk virkelig en følelse av "kunne jeg gjort noe sånt" som var sterkt ubehagelig.

 

Hobbiten 1: Når det sies "Not since a darker power ruled this world" (og når jeg tenker på denne setningen) så får jeg "gufs" av angst gjennom meg. Jeg aner ikke hvorfor.

 

Tror nok til en viss grad dette er normalt, selv om du kanskje opplever det mer kraftfullt enn andre.

Ja kanskje det er normalt. Det er mye som blir sittende fast i sinnet og kommer igjen som bilder. Jeg får det som setninger i hodet om og om igjen og f.eks "fire walk with me". Tror ikke det er jeg som tenker dette. Tenkte "lalalalalala" i natt, men "fire walk with me" forsvant ikke.

[Beverly123]

David Lynch drev med trance meditasjon, jeg tenker det kan være der han har fått ideene sine til filmer fra...spesielt twin peaks. Er det sånn at alle blir påvirket av twin peaks, eller må man slite psykisk da? Virker som de episodene gjør noe med underbevisstheten til folk, stemmer det? Det er noe åndelig over det men samtidig mye galskap, mange karakterer der som er rare men der er det naturlig. Det er noe mystisk, som om karakterene i serien når mitt indre selv om jeg ikke har sett på det siden søndag. To netter på rad har jeg vært i twin peaks i drømmene mine, når jeg våkner er jeg svett og redd.

 

Skjønner godt hva du mener. Jeg også reagerer sånn på Twin Peaks. Er ikke alle som gjør det.

Så den første gang da jeg var 10 år, og skalv som et aspeløv av bare første episoden, selv om den ikke var skummel, men pga det du beskriver her om karakterene, og musikken.

 

David Lynch kan godt ha fått ideene gjennom trancemeditasjon. Føler meg hypnotisert i hvert fall av det, spesielt det røde rommet. En gang jeg drømte om natten, trodde jeg at jeg var våken, jeg var ikke sikker på om jeg drømte eller var våken. Jeg følte den spenningen i rommet som i det røde rommet, og følte jeg så de skumle menneskene hos meg. Jeg så også på skrekkfilmer som barn og ble redd, men på en helt annen måte enn Twin Peaks. Det har noe med at det tar tak i det dypeste hos meg, og fremkaller angst og redsel for skygger og mennesker. Er fortsatt sånn i dag når jeg er 33 år.

 

Men en positiv ting av det hele er at det hele ga meg mye selvinnsikt, om egen angst.

[stjernestøv]

Skjønner godt hva du mener. Jeg også reagerer sånn på Twin Peaks. Er ikke alle som gjør det.

Så den første gang da jeg var 10 år, og skalv som et aspeløv av bare første episoden, selv om den ikke var skummel, men pga det du beskriver her om karakterene, og musikken.

 

David Lynch kan godt ha fått ideene gjennom trancemeditasjon. Føler meg hypnotisert i hvert fall av det, spesielt det røde rommet. En gang jeg drømte om natten, trodde jeg at jeg var våken, jeg var ikke sikker på om jeg drømte eller var våken. Jeg følte den spenningen i rommet som i det røde rommet, og følte jeg så de skumle menneskene hos meg. Jeg så også på skrekkfilmer som barn og ble redd, men på en helt annen måte enn Twin Peaks. Det har noe med at det tar tak i det dypeste hos meg, og fremkaller angst og redsel for skygger og mennesker. Er fortsatt sånn i dag når jeg er 33 år.

 

Men en positiv ting av det hele er at det hele ga meg mye selvinnsikt, om egen angst.

Takk for mange kloke ord. Ja det er noe med twin peaks, man blir dratt inn i det og der rører noe ved det dypeste inni meg også. Det er som om jeg tiltrekker meg energiene i serien, de er rundt meg hele tiden og om natten går de inn i meg...eller jeg besøker den dimensjonen der de er. De finnes. David lynch har gjort dem levende.

[Beverly123]

Takk for mange kloke ord. Ja det er noe med twin peaks, man blir dratt inn i det og der rører noe ved det dypeste inni meg også. Det er som om jeg tiltrekker meg energiene i serien, de er rundt meg hele tiden og om natten går de inn i meg...eller jeg besøker den dimensjonen der de er. De finnes. David lynch har gjort dem levende.

 

Så merkelig. Vet akkurat hva du mener om den andre dimensjonen. Helt rart. Føles som om sjelen min er knyttet til de folka når det skjer.

[stjernestøv]

Så merkelig. Vet akkurat hva du mener om den andre dimensjonen. Helt rart. Føles som om sjelen min er knyttet til de folka når det skjer.

Ja. Tror det har noe med meditasjonene hans å gjøre, og at vi er på den frekvensen. Det vi kan gjøre er å prøve å komme oss på en høyere frekvens, tror man må ha god selvkontroll for å klare det og ingen angst.

[Gjest Gargamel]

Jeg synes det er unødvendig å trekke inn overnaturlige forklaringer på at dere får en spesiell følelse i hodet av å se en TV-serie.

 

Finnes det virkelig ikke enklere forklaringer på dette?

[cilie]

Twin peaks, ja! Så det som 11-åring( fikk ikke lov, men opptak...) Det har satt sine spor. Bob, det røde rommet, kubbedama, musikken, traffiklysene, vifta i taket, moren til Laura, dvergen, kjempen, ugla, skogen.... Uff, sÅÅ skummelt. Men aller verst Bob!

[stjernestøv]

Jeg synes det er unødvendig å trekke inn overnaturlige forklaringer på at dere får en spesiell følelse i hodet av å se en TV-serie.

 

Finnes det virkelig ikke enklere forklaringer på dette?

Twin peaks er overnaturlig men alt er naturlig der, slik er det i andre dimensjoner.

[Gjest Gargamel]

Twin peaks er overnaturlig men alt er naturlig der, slik er det i andre dimensjoner.

Det er også slik i en drøm eller en fantasi.

[stjernestøv]

Twin peaks, ja! Så det som 11-åring( fikk ikke lov, men opptak...) Det har satt sine spor. Bob, det røde rommet, kubbedama, musikken, traffiklysene, vifta i taket, moren til Laura, dvergen, kjempen, ugla, skogen.... Uff, sÅÅ skummelt. Men aller verst Bob!

Bob er verst ja, han dukket opp overalt som et spøkelse...gufs. Kubbedama var klok da og den kubben visste mye. Husker når det gikk på tv, da hadde jeg kasetten med twin peaks musikken og dagboka til Laura Palmer, var nok litt hekta. Jeg brente den dagboka.

[stjernestøv]

 

Det er også slik i en drøm eller en fantasi.

Da har du ikke opplevd andre dimensjoner, men drømmer er faktisk en annen dimensjon, det er fantasi også. Kall det hva du vil.

[cilie]

Bob er verst ja, han dukket opp overalt som et spøkelse...gufs. Kubbedama var klok da og den kubben visste mye. Husker når det gikk på tv, da hadde jeg kasetten med twin peaks musikken og dagboka til Laura Palmer, var nok litt hekta. Jeg brente den dagboka.

Krypende bak sofaen , eller i speilet. Verst i filmen Fire walk with me når han kommer opp i senga til Laura. ANGST!!!

Helt spesielt hele greia:)

[slabbedask]

Da har du ikke opplevd andre dimensjoner, men drømmer er faktisk en annen dimensjon, det er fantasi også. Kall det hva du vil.

 

Drømmer og fantasi foregår inne i hodet ditt. Det har ingen ting med andre dimensjoner å gjøre!

[stjernestøv]

Krypende bak sofaen , eller i speilet. Verst i filmen Fire walk with me når han kommer opp i senga til Laura. ANGST!!!

Helt spesielt hele greia:)

Ja det er veldig spesielt, helt utenfor denne virkeligheten men samtidig så nært

[stjernestøv]

Drømmer og fantasi foregår inne i hodet ditt. Det har ingen ting med andre dimensjoner å gjøre!

Hva med trancemeditasjon?

 

Jo jeg tror drømmer og fantasi er andre dimensjoner, som når vi dør og kommer til en annen dimensjon. Vil ikke være i Twin peaks dimensjonen da...GRØSS!!! Vil høyere opp til lys og kjærlighet :wub:

[AnonymBruker]

Hva med trancemeditasjon?

 

Jo jeg tror drømmer og fantasi er andre dimensjoner, som når vi dør og kommer til en annen dimensjon. Vil ikke være i Twin peaks dimensjonen da...GRØSS!!! Vil høyere opp til lys og kjærlighet :wub:

 

Det er ikke andre dimensjoner, men fenomener som skjer inni hjernen din. Det at vi ikke er enige med deg betyr ikke at vi ikke vet hvordan det føles, men at vi har lært å skille fantasi fra virkelighet. Jeg har dårlige erfaringer med mennesker som ikke har lært å skille fantasi fra virkelighet, fremfor alt en som vokste opp med morens tro på dimensjoner, energier og at alt hun føler representerer virkeligheten som den er. Tror mange hadde hatt det bedre hvis man hadde fokusert på å forholde seg til realiteten. Det inkluderer religionstro. 

Anonymous poster hash: 2a166...f58

[stjernestøv]

 

Det er ikke andre dimensjoner, men fenomener som skjer inni hjernen din. Det at vi ikke er enige med deg betyr ikke at vi ikke vet hvordan det føles, men at vi har lært å skille fantasi fra virkelighet. Jeg har dårlige erfaringer med mennesker som ikke har lært å skille fantasi fra virkelighet, fremfor alt en som vokste opp med morens tro på dimensjoner, energier og at alt hun føler representerer virkeligheten som den er. Tror mange hadde hatt det bedre hvis man hadde fokusert på å forholde seg til realiteten. Det inkluderer religionstro. 

Anonymous poster hash: 2a166...f58

 

Ja det er mange relgioner som ikke er bra, de skremmer vettet av barna. Heldigvis har jeg holdt mine meninger mye for meg selv men litt har jeg jo snakket om det, men ikke skremt barn med det. De må få finne sin tro/vei når de er voksne, man skal ikke prakke på dem ting. Vet om flere kristne som har fått psykiske problemer, to ble psykotiske og var innlagt lenge. Det er for mye for enkelte, tale i tunger og alt det snakket om Helvete og Satan. Ikke bra.