Gjest Anonym bruker Skrevet 19. mars 2014 Skrevet 19. mars 2014 min partner selv er psykolog og behandler folk og masse positive tilbake meld fra topp ledere til personale ............ men med meg er helt annerledes siste 2året .1 når drikker non stopp ,hysterisk,. kranglete, null hensyn til tause plikt , skifter totalt personlighet , bruker alt som kan for å trekke deg ned , sier aldri unnskyld uansett ,står på sitt feil ,slår , vis jeg nekter alkohol hjemme så planlegger og viser meg som en tyrann sayko voldelig mmmm påstander hos naboer vennene begge familiene til og med kollegene fra jobben sin , nå er jeg en rett og slett null og ond i alle vi skjenner øyne jeg ser og hører til og med , har mistet alt respekt , unntatt hos politiet som kjenner historien nå og vet sannheten om oss ! alle sier jeg må vekk men kan ikke har fått til og med smittet meg kjønnssykdommer fra første møte den gangen vi traff uten og sier i fra ble så flau hos legen min da men men hva skal jeg gjøre , er helt nede snart er personlig kong har gitt opp hele framtiden men min partner får mer glede av det ..................... ! det er langt historie mye mye mer nesten vis jeg forteler ingen tror meg sånn er det bare hva er det som kjer mistenker psykopat men hvordan de fra jobben kan ikke finne ut da , hva tror de ?? 0 Siter
laban Skrevet 20. mars 2014 Skrevet 20. mars 2014 Snakk med legen din igjen, eller med et krisesenter. De har hørt slike historier før og kommer til å tro på deg.Kjønnssykdommer er smittsomme, så det er mange som får dem uten at de har gjort noe som er flaut eller "galt". Det vet legen. 0 Siter
AnonymBruker? Skrevet 20. mars 2014 Skrevet 20. mars 2014 Hei, det er ikke rart at en psykolog selv har psykiske problemer. Det er faktisk veldig vanlig at folk med psykiske problemer studerer psykologi Jeg er ikke sikker på hvorfor du er opptatt av at andre skal tro på deg. Er det fordi du har barn og du ønsker ikke at barna skal være alene med han og derfor vil at folk skal tro deg slik at du får 100% omsorgsansvar for barna? Dersom du ikke har barn er det uansett bare å komme seg unna så fort som mulig. Det er faktisk slik at så lenge du er norsk statsborger har staten plikt til å skaffe deg tak over hodet og mat/nødvendigheter. Uansett om du ikke har arbeid/penger. Alt du trenge å gjøre er å gå ut døra. Litt skummelt men det ordner seg til slutt. Krisesentre kan også være behjelpelige i overgangen. Folk forandrer seg ikke, og du oppnår ingenting ved å bli værende å bli mishandlet. Ingenting. Lykke til Anonymous poster hash: fu420...v69 0 Siter
Anbefalte innlegg
Bli med i samtalen
Du kan publisere innhold nå og registrere deg senere. Hvis du har en konto, logg inn nå for å poste med kontoen din.