selvmordstanker og krenkelse på legevakt - fortsettelse

[AnonymBruker]

Når jeg svarte deg og skrev at du må takle og respektere andres meninger trodde jeg i farta at du var trådstarter. Jeg synes det er uoversiktelig med alle disse anonyme brukere. Jeg mener ikke at det at fler er enig underbygger at svaret da er det riktige. Det er dog sett fra en annen synsvinkel.

 

Jeg synes ikke det er merkelig å anta at fler kan være enige med Madelenemie. Hvorfor synes du det?

Er enig i det Madelenemie skriver om at det kan være at TS kan komme på sporet av noe annet enn å være kun bebreidende ifh barna. Se seg selv utenfra.

 

Jeg har selv flere psykiatriske diagnoser, en av dem svært alvorlig, og har gått mange år i terapi. Det som har hjulpet meg mest er det jeg den gang mente var altfor brutale tilbakemeldinger.

Jeg er ikke av den oppfatning at konstruktive tilbakemeldinger ikke kan være til hjelp. Jeg er av den oppfatning at dette ikke er rett tid å forsøke å gjøre ts til en mulig dårlig mor som burde seg seg selv oppe i dette. Denne vurderingen gjør jeg på bakgrunn av hvordan hun starter sitt innlegg, altså første setningen.

 

Jeg tror ts selv er klar over at hun kanskje ikke er den mest "balanserte" akkurat nå. Men det betyr ikke at hun ikke har lov til å være skuffet og lei seg over at barna hennes ikke stiller opp for henne når hun nå trenger det som mest. Jeg finner det ikke det minste merkelig at hun skriver dette av seg her inne og jeg antar at hun som de fleste andre forventer litt støtte på at dette gjør vondt akkurat nå. Hun trenger ikke min vurdering av hverken sinnstilstand, min synsing om hennes vurdering av situasjonen, min oppfatning av henne som mor eller at jeg tror at hun har vært ustabil så lenge at barna har støttet så lenge at de ikke orker mer. 

Jeg mener med andre ord at "brutaliteten" kanskje bør komme på et senere tidspunkt om den i det hele tatt er nødvendig.

 

 

 

Men mulig jeg tar feil...

 

 

Anonymous poster hash: 4b0c3...d56

[ColaZero]

 

Jeg er ikke av den oppfatning at konstruktive tilbakemeldinger ikke kan være til hjelp. Jeg er av den oppfatning at dette ikke er rett tid å forsøke å gjøre ts til en mulig dårlig mor som burde seg seg selv oppe i dette. Denne vurderingen gjør jeg på bakgrunn av hvordan hun starter sitt innlegg, altså første setningen.

 

Jeg tror ts selv er klar over at hun kanskje ikke er den mest "balanserte" akkurat nå. Men det betyr ikke at hun ikke har lov til å være skuffet og lei seg over at barna hennes ikke stiller opp for henne når hun nå trenger det som mest. Jeg finner det ikke det minste merkelig at hun skriver dette av seg her inne og jeg antar at hun som de fleste andre forventer litt støtte på at dette gjør vondt akkurat nå. Hun trenger ikke min vurdering av hverken sinnstilstand, min synsing om hennes vurdering av situasjonen, min oppfatning av henne som mor eller at jeg tror at hun har vært ustabil så lenge at barna har støttet så lenge at de ikke orker mer. 

Jeg mener med andre ord at "brutaliteten" kanskje bør komme på et senere tidspunkt om den i det hele tatt er nødvendig.

 

 

 

Men mulig jeg tar feil...

 

 

Anonymous poster hash: 4b0c3...d56

 

 

Denne diskusjonen deg og meg imellom startet med spørsmål om "vi" følte oss modige. Kun en setning fra deg. Og det har ihvertfall jeg svart på. Vet ikke hva de andre mener. Så da har jeg svart på det.

 

Resten er vi rett og slett uenige i. Jeg tror man alltid har godt av å få sett saken fra forskjellige synspunkter.

 

Jeg nekter ikke for at TS ikke har det greit nå. Men det KAN faktisk hende at hun greier å vinkle ting på en bittelitt annen måte...det hadde gjort henne godt. Det må da være mye bedre å tenke at barna mine hjalp til så godt de kunne.Kontra barna mine bryr seg ikke om meg!

[Missimo]

Hei!

Jeg syns du virker hysterisk og krevende.

Og slike foreldre bør barn holde seg unna, noe jeg selv gjør.

Det virker som du mangler total innsikt i hva du påfører dine barn ved din utagering og atferd og sykdom-.

Det er ditt ansvar, ikke deres, og jeg lurer på hvor lenge de har strevd med en ustabil mor?

Enig.

[AnonymBruker]

Jeg er klar over at mennesker med asperger har ingen innsikt i andres situasjoner. Det er en forklaring på mye av det som blir skrevet her, men ikke en unnskyldning. Påstander som 'det hadde gjort henne godt' er dumme og henger ikke på greip. Hvem vet sannheten her.<br /><br />Jeg skulle ikke ha kjørt bilen min hjem selv om politiet sa at jeg skulle gjøre det. Jeg skulle betale flere tusen for å få bilen fjernet fra gata. Er det mulig at jeg får flere dumme utsagn.<br /><br />Dere som har blitt irettesatt av psykiaterne deres er ikke selv psykiatere og kan ikke sammenligne dette. Jeg opplever dere som uforskammede.

Anonymous poster hash: 96808...e83

[AnonymBruker]

ColaZero, on 21 Mar 2014 - 20:15, said:

Denne diskusjonen deg og meg imellom startet med spørsmål om "vi" følte oss modige. Kun en setning fra deg. Og det har ihvertfall jeg svart på. Vet ikke hva de andre mener. Så da har jeg svart på det.

Resten er vi rett og slett uenige i. Jeg tror man alltid har godt av å få sett saken fra forskjellige synspunkter.

Jeg nekter ikke for at TS ikke har det greit nå. Men det KAN faktisk hende at hun greier å vinkle ting på en bittelitt annen måte...det hadde gjort henne godt. Det må da være mye bedre å tenke at barna mine hjalp til så godt de kunne.Kontra barna mine bryr seg ikke om meg!

Det er aldeles utrolig at et menneske som går til psykiater selv skriver så mye dumt. Du aner ingenting og vet ingenting, ser ingen side annen enn ditt eget hode. Uttalelsen 'det hadde gjort henne godt' er så bastant og dum at det er det glade vanvidd. Jeg håper inderlig at jeg eller min familie aldri trenger å forholde seg til slike mennesker på nett eller andre steder.

barna mine hjalp ikke til så godt de kunne. Overhodet ikke og det er fordi de er redde og usikre osv. De har ikke før opplevd sin mor i denne tilstanden, men besservisserne i denne tråden har bestemt seg for at jeg har vært ustabil i hele deres liv. De greier ikke å forholde seg til dette og det gjør vondt. Veldig vondt og jeg er meget takknemlig til dem som har vist meg forståelse både i denne tråden og andre steder. Jeg er tatt godt hånd om av enestående venner nå. Tiden får vise om jeg og barna mine når frem til hverandre igjen. Merkelig at noen har som vet om alt som er godt for meg skriver at jeg har tre barn. Hvor har jeg skrevet det? Har jeg mistet noen barn eller fått ekstra barn? Anonymous poster hash: 96808...e83

[Dorthe]

Det er ikke så mange her som har voksne unger, de fleste har tenåringer eller yngre. De klarer ikke å se at foreldre er like opptatt av ungene sine som den gang de var små og vil det beste for ungene. Men det hender faktisk at foreldre med voksne unger trenger hjelp og da er det naturlig å spørre ungene først. Og fordi vi stort sett alltid har prøvd å gjøre det beste for ungene våre så forventer vi at de er villige til å hjelpe, i hvert fall håper vi på det. Og så blir vi skuffet og lei oss når ungene ikke er villlige til å hjelpe når ting er viktige eller umulig for oss.

[laban]

Og så blir vi skuffet og lei oss når ungene ikke er villige til å hjelpe når ting er viktige eller umulige for oss.

Det er mange som har svart, som har stor forståelse for at trådstarter ble lei seg og skuffet.  Det er denne holdningen her flere har litt problemer med - og at hun glefser tilbake når hun møter motforestillinger:

 

På den korte veien hjem ringte alle mine barn, men jeg tok selvfølgelig ikke opp tlf.  Nå flere timer senere har ingen ringt igjen, og de slipper ikke inn til meg i kveld. De kan være sammen med vennene sine og bade seg i oppmerksomheten og sympatien over en psykisk syk mor.

[AnonymBruker?]

Hei

 

Det jeg tror mange tenker etter å ha lest dine to tråder er at det tilsynelatende virker som at du har vanskelig for å se ting fra andres sitt perspektiv.

 

Det kan hende det stemmer og det kan hende det ikke stemmer, det er umulig for oss å vite ut ifra så begrenset med informasjon, men det er verdt å tenke over ihvertfall.

 

Og når folk sier at det er vanskelig for barn å ha foreldre med psykiske lidelser, så er det ikke for å gi deg dårlig samvittighet, mange av de som sa det har jo psykiske lidelser og barn selv, det er ikke noe galt i det, men det virket som at du ikke innså at det kan være vanskelig for de rundt deg å håndtere det "perfekt" alltid uten at du kunne skjønne det og da må jo folk si ifra om at det faktisk ikke er så lett ...

 

Vi forumtrollene er ikke ute etter å ta deg, selv om du kanskje tror det

 

 

 

Anonymous poster hash: fu420...v69 

[AnonymBruker]

AnonymBruker?, on 22 Mar 2014 - 19:59, said:

Hei

Det jeg tror mange tenker etter å ha lest dine to tråder er at det tilsynelatende virker som at du har vanskelig for å se ting fra andres sitt perspektiv.

Det kan hende det stemmer og det kan hende det ikke stemmer, det er umulig for oss å vite ut ifra så begrenset med informasjon, men det er verdt å tenke over ihvertfall.

Og når folk sier at det er vanskelig for barn å ha foreldre med psykiske lidelser, så er det ikke for å gi deg dårlig samvittighet, mange av de som sa det har jo psykiske lidelser og barn selv, det er ikke noe galt i det, men det virket som at du ikke innså at det kan være vanskelig for de rundt deg å håndtere det "perfekt" alltid uten at du kunne skjønne det og da må jo folk si ifra om at det faktisk ikke er så lett ...

Vi forumtrollene er ikke ute etter å ta deg, selv om du kanskje tror det

Anonymous poster hash: fu420...v69

Det er helt riktig at det er begrenset informasjon og derfor blir så mye av det som gjettes og synses her så dumt og som å få strødd salt i sår. Når noen kommer me synspunkter på nettet om hva som er godt for meg og at jeg skal se min egen situasjon fra innbilte synsvinkler så glefset jeg dagen som jeg kom utav sykehuset.

Mange her er psykisk syke med barn og de dømmer hardest og har størst fantasi. Det skremmer meg voldsomt. De henviser til sin egen behandling og tror at det går an å tre det over hodet på alle andre. Det er vanvittig. Anonymous poster hash: 96808...e83

[AnonymBruker]

laban, on 22 Mar 2014 - 16:59, said:

Det er mange som har svart, som har stor forståelse for at trådstarter ble lei seg og skuffet. Det er denne holdningen her flere har litt problemer med - og at hun glefser tilbake når hun møter motforestillinger:

På den korte veien hjem ringte alle mine barn, men jeg tok selvfølgelig ikke opp tlf. Nå flere timer senere har ingen ringt igjen, og de slipper ikke inn til meg i kveld. De kan være sammen med vennene sine og bade seg i oppmerksomheten og sympatien over en psykisk syk mor.

Det er helt naturlig at jeg ikke tok tlf. rett etter å ha blitt stoppet av politiet. Hvorfor hopper ikke flere over tråden hvis dette gir noen problemer? Anonymous poster hash: 96808...e83

[laban]

Det er helt naturlig at jeg ikke tok tlf. rett etter å ha blitt stoppet av politiet. Hvorfor hopper ikke flere over tråden hvis dette gir noen problemer? Anonymous poster hash: 96808...e83

Jeg forstår veldig godt at man ikke alltid kan ta telefonen, f.eks. fordi man kjører bil, men må vente litt og ringe tilbake senere.  Det gjelder alle, f.eks. også barna dine da du forsøkte å få tak i dem. 

 

Jeg har på sett og vis "hoppet over tråden", i og med at jeg har latt være å svare deg (inntil nå).  Jeg kommenterte Dorthes innlegg, ikke ditt.  Jeg synes ikke jeg vet nok om episoden til å mene noe om den, mitt innlegg handlet om reaksjonene i tråden på dine formuleringer.  

[AnonymBruker]

laban, on 23 Mar 2014 - 09:08, said:

Jeg forstår veldig godt at man ikke alltid kan ta telefonen, f.eks. fordi man kjører bil, men må vente litt og ringe tilbake senere. Det gjelder alle, f.eks. også barna dine da du forsøkte å få tak i dem.

Jeg har på sett og vis "hoppet over tråden", i og med at jeg har latt være å svare deg (inntil nå). Jeg kommenterte Dorthes innlegg, ikke ditt. Jeg synes ikke jeg vet nok om episoden til å mene noe om den, mitt innlegg handlet om reaksjonene i tråden på dine formuleringer.

Alle vet at man prøver å ringe igjen som regel når vedk. ikke kan svare. Ditt innlegg handlet om å diskutere det med Dorthe hva jeg skrev og da er det naturlig for meg å kommentere det. Jeg har unnlatt mange detaljer og kommer til å la være og skrive noe om dem. Jeg bretter ikke ut alle problemene til mine barn i et innlegg som handler først og fremst om hvordan de taklet situasjonen der og da. Innlegget var også skrevet da jeg var i avmakt, ubalanse, såret og lei meg dagen som jeg ble utskrevet fra psykiatrisk avdeling. Jeg trenger ingen behandlingssamtaler på dol og ba ikke om dem. Mange av svarene i tråden gjorde vondt verre og vil gjøre meg mer betenkt over å skrive her. Samtidig her f.eks. frosken kommet med innsiktsfulle og konsktruktive svar. Mange andre også, men jeg husker frosken. Anonymous poster hash: 96808...e83