samboer som lyger

[monika1975]

hei. har ett par spørsmål jeg gjerne vil stille psykiater nils her. har en samboer med diagnose posttraumatisk stress , panikkangst og ocd..vi har bodd sammen i 5 mnd, han er 42 og jeg er 39 år. ingen barn sammen , men tilsammen har vi 5. vi har det fint i hverdagen og dagene går greit. problemet er at han lyger så fælt, han snakker i telefonen uten at det er noen i andre enden osv. han lyger om alt mulig og jeg vet snart ikke når han snakker sant. har snakket med moren hans om dette og hun sier han har gjort det fra han var barn. det  jeg lurer på, hører dette til sykdommen hans, vil han noen gang slutte, og vil jeg noensinne kunne stole på han? vet ikke helt hvordan jeg skal takle alt dette, men elsker denne mannen og vil hjelpe han. på forhånd takk for svar. mvh monika.

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Nei, dette skyldes ikke de diagnoser du har listet opp.

 

Dette er hans personlighet, og han kommer ikke til å slutte med det.

[monika1975]

Nei, dette skyldes ikke de diagnoser du har listet opp.

 

Dette er hans personlighet, og han kommer ikke til å slutte med det.

kan du gi noe råd hvordan jeg kan takle dette?

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Dessverre er svaret så enkelt og brutalt som: Lev med det eller dra.

[monika1975]

noen som har opplevd det samme og har noen råd?

[Gjest Gargamel]

Jeg har en kompis som hadde en uvane med å dikte opp historier og dikte opp "fakta" for å vinne diskusjoner. Det var såpass drøye historier og fakta at alle som kjente ham lett forsto når han diktet. Vi var ca 25-30 år. Han fikk en samboer. På et tidspunkt begynte hun å konfrontere ham høylydt foran andre. "Nå fantaserer du, og alle forstår det. Det er pinlig" etc. Det var ganske morsomt og sjokkerende. Han sluttet ganske brått med uvanen når han ble konfrontert sånn. Han er ca 40 nå og er fortsatt en av mine nære venner.

Det er nok et unntak at noen klarer å forandre partneren sin, men åpenbart er det ikke helt umulig.

Jeg må dessverre si at samboeren din høres et par hakk verre ut. Min kompis diktet opp "gode historier" og trakk beleilige "fakta" ut av ermet etter behov, men han løy ikke om stort og smått i hverdagen. Han har vært til å stole på i alle praktiske sammenhenger.

Jeg frykter at NHD har rett, men skulle jeg gi et råd måtte det være å ikke være høflig og late som du tror på løgnene. Kanskje han skjerper seg litt etterhvert.