Epelepsimedisiner mot bipolar? NHD?

[ganskeok]

Sist år gikk jeg ti ganger til en psykiater som jeg ikke fant tonen med, og sluttet hos han. Ett år etter, nå, har trygdekont. ordna time for meg, for en vurdering antar jeg, i forbindelse med attføring/uføretr.

Etter de ti gangene sist år var diagnosen min pers.forstyrrelse./depr.

Etter 30 min nå sist tirsdag, lurer psyk på om han har feildiagnostisert meg, og vil prøve meg på epelepsimedisiner.

Hva skiller disse to diagnosene?

Hva skiller seroxat(som jeg tar nå, 40 g dag) og disse epelepsimedisinene?

Bivirkninger??

Må jeg ev. gå uten noenting i 14 dager mellom medisin bytte??? (!!)

Takknemmelig for svar, evt. erfaringer fra bipolare?

[Gjest Aina E]

Jeg har selv gått i 10 år med borderline diagnose. Fikk div. antidepressiva mot det, som jo fungerte til en viss grad, men jeg ble en følelsesløs person og fikk mange bivirkninger og enda verre psyke. Bl.a. panikkangst som jeg ikke har vært plaget med tidligere. Sliter fortsatt med det, over ett år siden jeg sluttet...

For 8-9 mnd. siden kom jeg til psykiater (i stedet for psykolog) for første gang og fikk diagnosen bipolar 2.

Jeg ble satt rett på orfiril (epilepsimedisiner) og merket bedring allerede etter en ukes tid. Ingen bivirkninger og blodprøvene har holdt seg stabile hele tiden.

Viser det seg at du er feidiagnostisert kan det ha fatale konsekvenser å bli satt på SSRI. Bla. kan disse gi deg såkalte "hypomane" episoder, som ikke er bra...

Jeg fungerer rimelig normalt nå, men har fortsatt tendensen til å bli litt for "hyperaktiv" til tider. Ellers er alt som heter depresjoner helt borte.

Følelseslivet mitt er bedre, jeg kjenner meg normal for første gang på lenge og jeg gråter kun av ting som er noe å gråte for. Raserianfall og aggressivitet er som "blåst bort".

Froskjellen mellom de to diagnosene er at borderline er psykisk betinget og bipolar er genetisk. Derfor må du ha helt forskjellige typer medikamenter selv om symptomene er de samme.

Jeg ville startet nedtrapping av seroxat ganske fort, men overlater til NHD å svare på dette. Selv sluttet jeg med de gjennom nedtrapping i løpet av en ukes tid på tross av at legen ba meg fortsette med de. Jeg er nå glad jeg sluttet, ellers ville jeg slitt meg ut. Dette gjorde jeg fordi jeg følte meg skremmende virkelighetsfjern. Virkningen satt i flere måneder etterpå allikevel...

Se forøvrig min halvferdige beskrivelse på hjemmesiden min om dette:

http://homefree.sensewave.com/~s028000/manio.html

[Gjest Efex]

Du kan vel bruke begge samtidig? Jeg bruker en kombinasjon av Efexor og Lamictal og det går helt fint.

[Gjest Aina E]

Du kan vel bruke begge samtidig? Jeg bruker en kombinasjon av Efexor og Lamictal og det går helt fint.

Funker det bra?? Jeg har fått beskjed om at det er farlig å bruke antidepressiva hvis man er bipolar... Det fant jeg fort ut selv også.

[Gjest Efex]

Funker det bra?? Jeg har fått beskjed om at det er farlig å bruke antidepressiva hvis man er bipolar... Det fant jeg fort ut selv også.

Jeg er vel ikke bipolar, men har raske svingninger uten hypomane oppturer. Jeg veksler heller raskt mellom dype depresjoner og mer normal tilstand. Svingningene kunne komme og gå i løpet av en dag. Etter å ha brukt Lamictal en periode er disse raske stemningssvingningene nesten helt borte.

[Gjest Aina E]

Jeg er vel ikke bipolar, men har raske svingninger uten hypomane oppturer. Jeg veksler heller raskt mellom dype depresjoner og mer normal tilstand. Svingningene kunne komme og gå i løpet av en dag. Etter å ha brukt Lamictal en periode er disse raske stemningssvingningene nesten helt borte.

Åja. Kanskje derfor man ikke skal blande. Fordi hvis man får manier, kan disse bli forsterket av SSRI.

Blir jo fullstendig hyper da, gitt...

...og hvis man ikke har hypomane tendenser, spiller det vel mindre rolle, for da er det ikke noe å forsterke...?

Kanskje NHD kan svare på det? Det er nemlig interessant.

[Gjest Efex]

Åja. Kanskje derfor man ikke skal blande. Fordi hvis man får manier, kan disse bli forsterket av SSRI.

Blir jo fullstendig hyper da, gitt...

...og hvis man ikke har hypomane tendenser, spiller det vel mindre rolle, for da er det ikke noe å forsterke...?

Kanskje NHD kan svare på det? Det er nemlig interessant.

Det forrige innlegget mitt var kanskje ikke helt riktig. Jeg har hatt svake hypomane trekk, men det depressive har vært hovedproblemet. Lamictal har ikke fjernet alt, men fått slutt på mine raske og jæ.. nedturer. Jeg har redusert Efexor etter at det viste seg at Lamictal hadde så positiv effekt, men bruker fortsatt 75 mg depot daglig pluss 2 x 50mg Lamictal.

[Fine1365379966]

Jeg har selv gått i 10 år med borderline diagnose. Fikk div. antidepressiva mot det, som jo fungerte til en viss grad, men jeg ble en følelsesløs person og fikk mange bivirkninger og enda verre psyke. Bl.a. panikkangst som jeg ikke har vært plaget med tidligere. Sliter fortsatt med det, over ett år siden jeg sluttet...

For 8-9 mnd. siden kom jeg til psykiater (i stedet for psykolog) for første gang og fikk diagnosen bipolar 2.

Jeg ble satt rett på orfiril (epilepsimedisiner) og merket bedring allerede etter en ukes tid. Ingen bivirkninger og blodprøvene har holdt seg stabile hele tiden.

Viser det seg at du er feidiagnostisert kan det ha fatale konsekvenser å bli satt på SSRI. Bla. kan disse gi deg såkalte "hypomane" episoder, som ikke er bra...

Jeg fungerer rimelig normalt nå, men har fortsatt tendensen til å bli litt for "hyperaktiv" til tider. Ellers er alt som heter depresjoner helt borte.

Følelseslivet mitt er bedre, jeg kjenner meg normal for første gang på lenge og jeg gråter kun av ting som er noe å gråte for. Raserianfall og aggressivitet er som "blåst bort".

Froskjellen mellom de to diagnosene er at borderline er psykisk betinget og bipolar er genetisk. Derfor må du ha helt forskjellige typer medikamenter selv om symptomene er de samme.

Jeg ville startet nedtrapping av seroxat ganske fort, men overlater til NHD å svare på dette. Selv sluttet jeg med de gjennom nedtrapping i løpet av en ukes tid på tross av at legen ba meg fortsette med de. Jeg er nå glad jeg sluttet, ellers ville jeg slitt meg ut. Dette gjorde jeg fordi jeg følte meg skremmende virkelighetsfjern. Virkningen satt i flere måneder etterpå allikevel...

Se forøvrig min halvferdige beskrivelse på hjemmesiden min om dette:

http://homefree.sensewave.com/~s028000/manio.html

"ganskeok" du etterlyste erfaringer.

Her kommer mine:

Jeg går på Litium (0,8 i blodverdier), 300 mg Efexor og 60 mg Mianserin / Tolvon.

Jeg har forresten akkurat skifta ut Mianserin med Remeron pga bivirkningene.

Jeg tror at alle SSRI + Efexor kan brukes sammen med en stemningsstabilisator ( Litium eller en av epilepsi-medisinene)

Jeg tror også at det er slik at det kan være risikabelt å bruke AD

UTEN en stemningsstabilisator. Først da oppstår faren for mani.

[ganskeok]

Jeg har selv gått i 10 år med borderline diagnose. Fikk div. antidepressiva mot det, som jo fungerte til en viss grad, men jeg ble en følelsesløs person og fikk mange bivirkninger og enda verre psyke. Bl.a. panikkangst som jeg ikke har vært plaget med tidligere. Sliter fortsatt med det, over ett år siden jeg sluttet...

For 8-9 mnd. siden kom jeg til psykiater (i stedet for psykolog) for første gang og fikk diagnosen bipolar 2.

Jeg ble satt rett på orfiril (epilepsimedisiner) og merket bedring allerede etter en ukes tid. Ingen bivirkninger og blodprøvene har holdt seg stabile hele tiden.

Viser det seg at du er feidiagnostisert kan det ha fatale konsekvenser å bli satt på SSRI. Bla. kan disse gi deg såkalte "hypomane" episoder, som ikke er bra...

Jeg fungerer rimelig normalt nå, men har fortsatt tendensen til å bli litt for "hyperaktiv" til tider. Ellers er alt som heter depresjoner helt borte.

Følelseslivet mitt er bedre, jeg kjenner meg normal for første gang på lenge og jeg gråter kun av ting som er noe å gråte for. Raserianfall og aggressivitet er som "blåst bort".

Froskjellen mellom de to diagnosene er at borderline er psykisk betinget og bipolar er genetisk. Derfor må du ha helt forskjellige typer medikamenter selv om symptomene er de samme.

Jeg ville startet nedtrapping av seroxat ganske fort, men overlater til NHD å svare på dette. Selv sluttet jeg med de gjennom nedtrapping i løpet av en ukes tid på tross av at legen ba meg fortsette med de. Jeg er nå glad jeg sluttet, ellers ville jeg slitt meg ut. Dette gjorde jeg fordi jeg følte meg skremmende virkelighetsfjern. Virkningen satt i flere måneder etterpå allikevel...

Se forøvrig min halvferdige beskrivelse på hjemmesiden min om dette:

http://homefree.sensewave.com/~s028000/manio.html

Gråte? Ikke raseri lenger? Ikke aggressiv?

Musikk i mine ører.

Jeg har siden 1995 stått på diverse AD, seroxat, og cipramil og zoloft. Disse har gjort meg stabilt deppa, men likevel med raske svingninger, da snakker jeg timer og minutter, voldsomt opp og ned. forferdelig slitsomt.

det høres ut som om jeg kan få et nytt liv, herregud, så deilig , nå er jeg virkelig spent, neppe årets beste julegave.

bare et siste spørsmål, bivirkninger?

enn i forhold til graviditet/amming??

Takk for svar, tusen takk!!

[ganskeok]

"ganskeok" du etterlyste erfaringer.

Her kommer mine:

Jeg går på Litium (0,8 i blodverdier), 300 mg Efexor og 60 mg Mianserin / Tolvon.

Jeg har forresten akkurat skifta ut Mianserin med Remeron pga bivirkningene.

Jeg tror at alle SSRI + Efexor kan brukes sammen med en stemningsstabilisator ( Litium eller en av epilepsi-medisinene)

Jeg tror også at det er slik at det kan være risikabelt å bruke AD

UTEN en stemningsstabilisator. Først da oppstår faren for mani.

Tusen takk for svar.

Jeg er overaska over meg selv om mine behandlere, for dette med mine kjappe svingninger, aggresjon, følelsesløshet har vært noe jeg har nevn så og si hver eneste behandlingstime.

Det værste er å være så sinnsykt sliten hele tia.

og værst nr to, kunne spart samboeren min for ganske masse jævelskap hvis jeg hadde fått riktig hjelp tidligere???

Kanskje fullført en av mine ørten påbegynte utdannelser?

Kanskje ikke flytta ca 8 ganger de siste 6 årene?

Sluppet innleggelser?

Har noen nå erfaringer med jobb + disse medikamentene???

jeg har ikke vært i jobb, har aldri greid mer enn ti dager liksom, så kom jg meg ikke ut av døra.

Kunne jeg kanskje også ikke ha utvikla denne sosialangsten, og herregud, jeg har hodet helt til randen nå, med spørsmål om en masse som jeg kanskje kunne ha unngått, og nå blir jeg foranna, hvis disse diagnosene er så forskjellige, argh, fy søren.

lurer på hva som skjer nå, ejg har en uførsøknad inne, hjelpe meg, hva kan skje nå??

kjempeskummelt.

MEN; takk for alle svar. en helt ny verden for meg her nå, lure og tenkte og tenke...

)

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Forskjellen mellom bipolar II og ustabil pers.forst. med depresjon kan være ekstremt vanskelig.

Spesielt er det vanskelig når bipolar II starter tidlig i tenårene. Når den ikke blir diagnostisert og behandlet (og det blir den så godt som aldri), utvikler unggdommene ofte en væremåte og livsstil som forveksles med ustabil pf.

Seroxat er et AD og løfter stemningen samtidig som det beskytter mor nye depresjoner.

Epilepsimedisiner (Tegretol, Orfiril og Lamictal) er først og fremst stemninngsstabilisatorer: De beskytter mot svingninger begge veier.

Dersom oppoversvingningene er det største problemet, velger en ofte Orfiril. Om det er nedoversvingningene, velger en Lamictal.

Du trenger ikke noen pause mellom medisinene ved overgang fra Seroxat.

[Gjest Trinerose]

Åja. Kanskje derfor man ikke skal blande. Fordi hvis man får manier, kan disse bli forsterket av SSRI.

Blir jo fullstendig hyper da, gitt...

...og hvis man ikke har hypomane tendenser, spiller det vel mindre rolle, for da er det ikke noe å forsterke...?

Kanskje NHD kan svare på det? Det er nemlig interessant.

Jeg også hadde diagnosen ustabil personlighets forstyrrelse før jeg fikk diagnosen Bipolar. Etter det begynte jeg på Remeron som er ett antideppresiva og lamictal stemningsstabiliserende. Har aldri vært så stabil før. Er ikke hypoman heller selv om jeg bruker Remeron. Så jeg tror ikke det skal være så farlig