NHD-kan du hjelpe meg?

[lillemy80]

Jeg vet ikke lenger hva jeg skal gjøre med meg selv, jeg ønsker bare å komme bort fra alt, tenker mye på å ta livet av meg, men jeg tør ikke, vil ikke mislykkes og bli ødelagt.

Jeg er 21 år, og har slitt siden jeg var 4 år. Ingen vet hvorfor. Var innlagt i fjor i tre mnd, fikk diagnose dystymi. Begynnte på zoloft og buspar, hjalp en liten stund.

Var sykmeldt i over ett år, men begynnnte å jobbe igjen nå i august. For en mnd siden ble jeg innlagt igjen, i 2 uker, skrev meg ut, da jeg følte meg bedre, men nå er det i gang igjen. Har begynnt på 1 mg risperdal, og trapper ned på buspar, for å kutte det ut, vet jeg skulle ha spurt hvorfor, men jeg glemte det. Jeg har begynnt på jobb igjen, men jeg er så sliten, jeg gråter mye når jeg er hjemme, vil dø. Blør neseblod, tror det er fordi jeg er så sliten, pleier å gjøre det da.

Klarer meg ok på jobben, men vil helst sette meg i ett hjørne og hyle, men jobber jeg ikke har jeg ikke nok penger, smiler og ler, men inni meg er jeg død.

Jeg er der fysisk, men psykisk er jeg i en helt annen verden.

Kjenner at jeg ikke klarer å jobbe noe særlig lenge.

Vet at det sikkert ikke er lett for deg og uttale deg om min situasjon, men vil du tro at om jeg søker på yrkesrettet attføring, om jeg da går på skole 2 dager i uken, passer på å trene, spise og sove regelmessig, og ikke minst får tak i en behandler som jeg ikke har, er det da bedre sjanser for at jeg vil føle meg bedre?

Eller bør jeg bare tvinge meg til å gå på jobb?

Når jeg har hatt det vondt så lenge, er det da noen mulighet for at jeg kan fungere normalt noen gang? Det er ikke så lett og tro på når jeg ikke kjenner til å ha det godt med meg selv.

Prøvde å ta livet av meg i en alder av 13 år, men mislyktes.

Har venner, familie og ny kjæreste, men det er så utrolig vondt å leve.

Har du noen råd å gi meg, vær så snill.

Klem fra meg

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Forutsatt at diagnosen er riktig, er det godt håp om bedring.

Du gjør allerede to viktige ting: Du gå rpå jobb, og du prøver å ha en sunn livsstil.

I tillegg trenger du varig medisinering. Ved dystymi må en ofte vente noe lenger før effekten av medisinene kommer. Ofte må også dosen være noe større enn ved vanlig depresjonsbehandling. Det er viktig at du får en behandler som er god på psykofarmakologisk behandling.

Ha håpet. Lykke til :-)