Misfornøyd med behandling

[Circasånn]

Jeg har bedt dol slette denne tråden. Og bedt om hjelpe fra slettmeg.no med det samme. De nekter

- jeg har ikke tid til å svare på tull og tøys her inne, og har heller ikke tid til å være på slike forum.

Hvis ingen har noen fornuftige innspill utover enstavelses setninger og ubegrunnet kritikk kan dere bare la la være å skrive her.

[Circasånn]

Maktens appeller

(Dikt av circasånn)

I maktens korridor så hviskes det stille

"Hvem er hun?

Skal vi ta henne?

Skal vi gjøre henne ille?"

I maktes rundkjøring er det høylydt protest

Der ropes det taktfast:

"Det er vi som vet best!"

Slagordet lyder: "det er vi som er grei!"

"Det er vi som har rett og det er du som har feil!"

Det ropes unisont og marsjeres i ring

"Uten deg så er vi ingenting"

"Uten deg har vi ingen å ta

Så Ikke forlat oss

Du er viktig å ha!"

"Du skjønner, det er ingen plass for appeller

Vi marsjerer i ring

Det er kun det som teller"

"Slagord og bannere baner vår vei

Uten dem kan du se oss

Og det tør vi ei"

"Det er godt at du er her

Du hørte våre rop

Uten deg har vi ingen å demonstrere imot!"

"Ikke forlat oss

Vi går rundt i ring"

"Ikke forlat oss

Vi er ingenting!"

[Cammomille]

For meg virker det som om du har som mål at flest mulige skal synes synd på deg. Det blir for meg litt for dumt. Du et ikke åpen for at andre kan se dette på en annen måte, og uansett så et det vi som er dumme og ikke forstår. Du ber ikke om råd, og det er du som drar opp tråden et år etter siste kommentar.

Endret 5. juli 2015 av Cammomille

[Circasånn]

Kan forstå enkelte oppfatter det slik som deg, og det er helt greit

[Circasånn]

For meg virker det som om du har som mål at flest mulige skal synes synd på deg. Det blir for meg litt for dumt. Du et ikke åpen for at andre kan se dette på en annen måte, og uansett så et det vi som er dumme og ikke forstår. Du ber ikke om råd, og det er du som drar opp tråden et år etter siste kommentar.

Det er greit du oppfatter det slik. Men det går an å vise respekt for meg også. Jeg har ikke bedt deg om råd. Jeg ble skadet av mobbingen her inne. Dvs ekspertsvaret. Og slik jeg oppfattet det så handler ikke det om at jeg kaller deg eller andre for dum.

Det er greit du ikke forstår at mobbingen rammet meg, og at du tror jeg ønsker sympati.

Jeg ønsker meg overhode ingen sympati, og jeg forbeholder meg retten til å bli skadet slik jeg gjorde.

Det er greit hvis ingen skjønner det eller respektere det.

Men jeg forvanter likevel at det går an å ha respekt for min opplevelse. At jeg ikke tålte dette.

Bare døm meg nord og ned og kall meg hva du/ dere vil.

Jeg vil ha respekt for min opplevelse.

Og jeg ønsker min ingen sympati eller svar hverken fra deg eller noen andre her inne.

Det handler ikke om meningsutvekslig, eller hvem som har rett.

Det handler for meg at jeg ikke tålte mobbingen over fordi jeg lå nede da jeg fikk den og ble trigget av den.

Det har jeg forklart mange ganger, og det er ikke nødvendig for deg eller dere å skrive her.

Jeg skriver ikke her fordi noen skal lese det.

Bare kall meg dum og døm meg nord og ned. Det er greit.

Men jeg kan ikke ta imot mer nå.

Du synes sikkert jeg er bare enda mer håløs nå og det er helt greit.

Jeg er ikke her for å krangle eller få noen sympati. Jeg hater sympati. Det er det verste jeg vet.

Jeg liker ekthet. Og det finner man ikke i traumemiljøer eller forum som dette.

Så du har såklart rett i at jeg ikke skal skrive her. Men du forstår Ikke meg og bakgrunnen for hvorfor jeg skriver.

Jeg ba ikke om å få de reaksjonene jeg fikk her, og dette forumet er overfladisk så det vil være nyttesløst å forklare.

Det er greit at ingen forstår, og bare tillegg meg alle slags motiver og synsinger, men fint om det går an å ha respekt, likevel. At jeg selv ikke har valgt dette, og at formaning og kjeft og tiltaler neppe forandrwr noe. Og det handler ikke om at jeg er dum og vanskelig, men at jeg fikk et stort stikk mens jeg lå nede. Og at det ikke endres av at jeg skal "tenke annerledes". Jeg forbeholder meg retten til å uttale meg slik jeg trenger.

Selv om ingen forstår det, går det an å respektere det.

[Madelenemie]

Det er greit du oppfatter det slik. Men det går an å vise respekt for meg også. Jeg har ikke bedt deg om råd. Jeg ble skadet av mobbingen her inne. Dvs ekspertsvaret. Og slik jeg oppfattet det så handler ikke det om at jeg kaller deg eller andre for dum.

Det er greit du ikke forstår at mobbingen rammet meg, og at du tror jeg ønsker sympati.

Jeg ønsker meg overhode ingen sympati, og jeg forbeholder meg retten til å bli skadet slik jeg gjorde.

Det er greit hvis ingen skjønner det eller respektere det.

Men jeg forvanter likevel at det går an å ha respekt for min opplevelse. At jeg ikke tålte dette.

Bare døm meg nord og ned og kall meg hva du/ dere vil.

Jeg vil ha respekt for min opplevelse.

Og jeg ønsker min ingen sympati eller svar hverken fra deg eller noen andre her inne.

Det handler ikke om meningsutvekslig, eller hvem som har rett.

Det handler for meg at jeg ikke tålte mobbingen over fordi jeg lå nede da jeg fikk den og ble trigget av den.

Det har jeg forklart mange ganger, og det er ikke nødvendig for deg eller dere å skrive her.

Jeg skriver ikke her fordi noen skal lese det.

Bare kall meg dum og døm meg nord og ned. Det er greit.

Men jeg kan ikke ta imot mer nå.

Du synes sikkert jeg er bare enda mer håløs nå og det er helt greit.

Jeg er ikke her for å krangle eller få noen sympati. Jeg hater sympati. Det er det verste jeg vet.

Jeg liker ekthet. Og det finner man ikke i traumemiljøer eller forum som dette.

Så du har såklart rett i at jeg ikke skal skrive her. Men du forstår Ikke meg og bakgrunnen for hvorfor jeg skriver.

Jeg ba ikke om å få de reaksjonene jeg fikk her, og dette forumet er overfladisk så det vil være nyttesløst å forklare.

Det er greit at ingen forstår, og bare tillegg meg alle slags motiver og synsinger, men fint om det går an å ha respekt, likevel. At jeg selv ikke har valgt dette, og at formaning og kjeft og tiltaler neppe forandrwr noe. Og det handler ikke om at jeg er dum og vanskelig, men at jeg fikk et stort stikk mens jeg lå nede. Og at det ikke endres av at jeg skal "tenke annerledes". Jeg forbeholder meg retten til å uttale meg slik jeg trenger.

Selv om ingen forstår det, går det an å respektere det.

Hei!

 

På en måte burde jeg kanskje ikke svare, om du ikke vil ha svar, men jeg svarer litt sånn for å oppklare for min egen del:

 

Jeg leser ofte at ting som blir skrevet her inne og på mange forum, opprører andre, og er skrevet til tvetydig eller skarpt.

 

Jeg kunne nok før svare skarpt og forenklet, det har jeg endret på da andres erfaring ga meg et annet perspektiv og ny kunnskap.

 

Jeg tror likevel tvetydighet er verre og særlig hvis man rett og slett ikke får oppklart, forklart eller føler man blir hørt, eller får noe så enkelt som en beklagelse.

 

På nettet er det lett å være et nett-troll, (om du så artikkelen med han som har fulgt hvem som kommenterer mest i kommentatorfelt, så er det ikke inteligens-eliten:-) men mer intrige-krangle-kverrulerings-eliten som utgjør den, og de strever med sine ting.

Det betyr at uansett hva man skriver, hvor godt man forklarer, hvor rett man iblant har, så får man bare det samme repititive svaret tilbake av sånne mennesker)

 

Da bør man velge de menneskene som vil en godt, som man kan ha en ok kommunikasjon med. De som veldig mye spissformuleringer å fare med, eller gjentar sine poenger uten moderasjon, uten evne og vilje til å prøve å forstå (den mangelen skaper kriger), bør man holde seg unna. Det betyr å trene på å være selektiv, ta det gode, velformulerte og konstruktive, og la tåpeligheter eller forenklinger m.m. gå inn og like fort ut:-)

 

Håper du ikke er lei deg!

Prøv å huske på at ingen på nett vet nok til og egenltig mene så mye absolutt om deg uansett.

[Circasånn]

❤️❤️❤️

Endret 5. juli 2015 av Circasånn

[Madelenemie]

❤️❤️❤️

<3

 

[tårnsvale]

Jeg ser at denne tråden fortsatt er i aktivitet. Jeg ser også at trådstarter fortsatt føler seg mobbet av svaret jeg gav for omtrent ett år siden, og som ble et ekspertsvar. Det synes jeg er trist å lese. Jeg har aldri ment å mobbe,du har likevel oppfattet det slik, og det synes jeg er leit. Jeg har valgt å ikke diskutert eller svare deg mer enn den ene gangen, samt en gang beklaget til deg. Jeg har stort sett holdt meg borte fra forumet her, for å ikke bidra til å skape flere sår. Jeg skriver heller ikke som anonym eller under annet kallenavn,hverken til deg eller til andre på forumet, vil bare at du skal vite det, sånn at du ikke lurer på om jeg svarer deg under andre navn. Jeg ønsker ikke å bidra til at tråden holdes levende,jeg ville bare si at jeg nå, som den gang, kun ønsker deg alt godt, og at traumene dine etterhvert blir lettere å leve med. Mvh tårnsvale

[AnonymBruker]

Har noen nye tanker. Som jeg lufter her. Vel, de er ikke helt nye, men første gang jeg setter ord på det..

På dette traumestedet så hadde vi som tema skyld og skam. Jeg merket meg at jeg var den eneste i gruppa som var plaget med traumerelatert skyld og skam. De andre følte ikke fnugg av skyld eller skam for sine traumer.

Jeg forhørte meg også med flere andre pasienter, begge gangene jeg var der på opphold. Og, det var kun meg som kunne relatere meg til dette. De andre var klare på at de aldri hadde kjent hverken skyld eller skam noengang.

Samtidig så så jeg jo endel eksempler på urimlig og av og til også direkte ondskapsfulle fremstøt mot pasienter ( gjerne fra andre grupper), enkelte ansatte ( som virket svake) og til og med tilfeldig besøkende.

De ansatte la seg stort sett langflate. Først trodde jeg de bare jattet med av frykt, men så virket det som om de tok inn i seg deres opplevelse, samme hvor absurd den fremstod og også helhjertet gikk i forsvar og var med på svertekampanjer mot de stakkarne som ble gjenstand for angrep.

Og jeg har lurt på hvorfor. Men jeg merket meg at disse kunne være ikke bare dyktige til å vri og vende på ting, og manipulere omgivelsene men også fremførte sitt budskap med en samlet ro og overbevisning som egentlig var litt creepy å være vitne til.

Og fremføre sitt budskap med en myndighet som virket kommanderende, nærmest militant. ( så en kunne forestille seg skaprtrommene rulle i bakgrunnen ).

Uff, ble minnet på alt dette nå...

For å summere opp, så er det fristende for meg å tenke at det kanskje er en sammenheng mellom manglende opplevelse av skam og skyld og ondsinnet adferd. At noen, slik som meg, har tatt opp i meg all skam og skyld for overgrepene, mens andre som ikke har gjort det muligens vender seg til den andre siden og tar det ut den andre veien. Tar det ut på andre istedet for å ta det inn i seg selv.

De gjør det sikkert ubevisst. Og klarer lure omgivelsene sine rundt seg.

Kanskje det er slik det henger sammen..

Anonymous poster hash: f26f7...6fc

[AnonymBruker]

Har noen nye tanker. Som jeg lufter her. Vel, de er ikke helt nye, men første gang jeg setter ord på det..

På dette traumestedet så hadde vi som tema skyld og skam. Jeg merket meg at jeg var den eneste i gruppa som var plaget med traumerelatert skyld og skam. De andre følte ikke fnugg av skyld eller skam for sine traumer.

Jeg forhørte meg også med flere andre pasienter, begge gangene jeg var der på opphold. Og, det var kun meg som kunne relatere meg til dette. De andre var klare på at de aldri hadde kjent hverken skyld eller skam noengang.

Samtidig så så jeg jo endel eksempler på urimlig og av og til også direkte ondskapsfulle fremstøt mot pasienter ( gjerne fra andre grupper), enkelte ansatte ( som virket svake) og til og med tilfeldig besøkende.

De ansatte la seg stort sett langflate. Først trodde jeg de bare jattet med av frykt, men så virket det som om de tok inn i seg deres opplevelse, samme hvor absurd den fremstod og også helhjertet gikk i forsvar og var med på svertekampanjer mot de stakkarne som ble gjenstand for angrep.

Og jeg har lurt på hvorfor. Men jeg merket meg at disse kunne være ikke bare dyktige til å vri og vende på ting, og manipulere omgivelsene men også fremførte sitt budskap med en samlet ro og overbevisning som egentlig var litt creepy å være vitne til.

Og fremføre sitt budskap med en myndighet som virket kommanderende, nærmest militant. ( så en kunne forestille seg skaprtrommene rulle i bakgrunnen ).

Uff, ble minnet på alt dette nå...

For å summere opp, så er det fristende for meg å tenke at det kanskje er en sammenheng mellom manglende opplevelse av skam og skyld og ondsinnet adferd. At noen, slik som meg, har tatt opp i meg all skam og skyld for overgrepene, mens andre som ikke har gjort det muligens vender seg til den andre siden og tar det ut den andre veien. Tar det ut på andre istedet for å ta det inn i seg selv.

De gjør det sikkert ubevisst. Og klarer lure omgivelsene sine rundt seg.

Kanskje det er slik det henger sammen..

Anonymous poster hash: f26f7...6fc

Vi er mange, mange som har følt enorm skyld for traumer vi har vært utsatt for. Men - etter åresvis med arbeid hos psykolog har jeg lært meg å se det jeg ble utsatt for på andre måter og begynner å bli kvitt den enorme skammen og skylden jeg har følt. Det betyr ikke at jeg oppfører meg dårligere mot andre, snarere tvert imot.

Anonymous poster hash: 82116...dab

[AnonymBruker]

Vi er mange, mange som har følt enorm skyld for traumer vi har vært utsatt for. Men - etter åresvis med arbeid hos psykolog har jeg lært meg å se det jeg ble utsatt for på andre måter og begynner å bli kvitt den enorme skammen og skylden jeg har følt. Det betyr ikke at jeg oppfører meg dårligere mot andre, snarere tvert imot. Anonymous poster hash: 82116...dab

Var akkurat det jeg mente med det jeg skrev. Jeg har også alltid hatt enorm skyld og skam. Jeg mente at det er enkelte som sier de ALDRI har følt skam og skyld for sine traumer i det hele tatt. Og det er de jeg mente jeg har sett oppfører seg så stygt mot andre. Jeg tenkte de kanskje vendte disse følelsene utover mot andre istedet for inn i seg selv, slik du og jeg gjør. Håper du ikke misforstod meg <3

Anonymous poster hash: f26f7...6fc

[Madelenemie]

Lurest å ikke skrive om slike traumer her inne. Det er endel som er kloke og velmenende her, men hvis en skal gi råd til noen må en først vite og forstå hva situasjonen går ut på.

Det er ingen som skjønner det her. Ikke fordi de ikke er kloke, men fordi det krever litt mer innsikt og forståelse en det som kan oppnåes her inne. Derfor er det best å oppsøke profesjonelle med slikt.

Hei!

 

Det kan jo hende du har opplevd større virkelige traumer enn andre.

 

Jeg tror du kan få størst og best svar kanskje fra de som har opplevd traumer, og ikke synserne.

 

Jeg leste dine svar nå, og jeg ble overrasket over hvor saklig og rolig du greier svare,

tatt i betraktning det du har opplevd.

 

Men kanskje gir sånne traumer en "forsinkelse" jeg mener at man trenger tid på å sortere.

 

Selv har jeg aldri sånn helt satt ord på overgrep som ble begått mot meg, jeg orker ikke, jeg må se fram.

 

Jeg har brukt ord som overgreo og omsorgssvikt, men på en overfladisk og litt kjekk måte, som om det ikke angår meg,

 

men det er måten jeg håndterer det på.

[Gjest Admin Doktoronline]

Vi anser temaet i denne tråden for ferdigdiskutert, og velger derfor å stenge den. Dersom tematikken forsøkes tatt opp på nytt i en annen tråd, vil innleggene bli slettet.