Bekymret ang. bulimi - pårørende!

[hu_derre_der]

Hei!

Jeg vet ikke hva jeg skal gjøre.

Har et familiemedlem som sliter med bulimi, og har gjort dette mer eller mindre i 15 år (hun blir 30 år).Vekten har delvis vært OK i enkelte perioder, men stort sett undervektig mesteparten av tiden.

Nå er vedkommende inne i nok en dårlig periode. Hun spiser, for deretter å kaste opp igjen.

Hun sier selv at hun gjerne vil bli tynn og at hun føler hun blir bedre når hun klarer å få opp igjen det hun spiser. 

 

Det er inderlig vondt å se en av sine kjære slite på denne måten. Og som pårørende føler man seg rimelig hjelpesløs.

Selvfølgelig prøver man å støtte opp og oppmuntre til å søke hjelp, men annet enn det er vanskelig.

 

Noen som har noen ideer for hva som pårørende kan gjøre?

 

Legen hennes er klar over situasjonen, men er uvisst hvor mye han vet. Burde jeg skrive et bekymringsbrev til legen?

Jeg tror hun er søkt inn (eller det var snakk om) på spesialistavdeling for de med spf. 
Men, etter hva jeg vet er det lang ventetid her, og jeg er redd hun skal bli dårligere i mellomtiden. I tillegg vet jeg ikke om hun vil ha nytte av det.

 

Noen som vet om hvilke hjelpetiltak som kunne ha hjulpet?

Er det noen plasser på internett hvor man kan søke hjelp/prate med likesinnede (uten at man blir påvirket negativt)?

 

Jeg er veldig redd for at kroppen hennes skal bli såpass utslitt at den ikke tåler mer, og er selvfølgelig veldig bekymret på grunn av dette. Føler meg så hjelpesløs. Løsningen er ikke å tvangsinnlegge henne for at hun skal bli tvangsforet, for det hjelper ingenting. Hun må komme til det skrittet at hun VIL og ØNSKER hjelp, om ikke blir det umulig å hjelpe. 

Hun har folk rundt seg som mer enn gjerne stiller opp for å hjelpe henne, men hva skal vi gjøre når hun selv ikke vil hjelpe seg selv?

Noen som har erfaringer?

Endret 14. april 2014 av hu_derre_der

[frosken]

Hvis hun nå er henvist til spesialister på sf, så er hun vel egentlig rimelig godt i varetatt av helsevesenet. Da tror jeg ikke det er så mye mer som kan gjøres akkurat nå.

 

Det er svært slitsomt å være vitne til selvdestruktiv atferd, men som du selv sier så er ikke dette noe dere kan stoppe, det er noe hun selv må gjøre i samarbeid med behandlere. Jeg tror det beste dere rundt henne kan gjøre er å være vanlige medmennesker.

[hu_derre_der]

Hvis hun nå er henvist til spesialister på sf, så er hun vel egentlig rimelig godt i varetatt av helsevesenet. Da tror jeg ikke det er så mye mer som kan gjøres akkurat nå.

 

Det er svært slitsomt å være vitne til selvdestruktiv atferd, men som du selv sier så er ikke dette noe dere kan stoppe, det er noe hun selv må gjøre i samarbeid med behandlere. Jeg tror det beste dere rundt henne kan gjøre er å være vanlige medmennesker.

 

Jeg er ikke 100% sikker på om hun er henvist, men skal spørre henne iløpet av de kommende dagene. Tror nok løsningen er å sende bekymringsmelding til fastlegen hennes om ikke

 

Men, ja.... Frustrerende!

[psychotique]

Har hun regelmessige timer hos fastlegen? Det er ganske viktig for å passe på at hun ikke er i fysisk fare.

 

Ellers er det viktig å huske på at du ikke er behandler. Du kan desverre ikke gjøre henne frisk. Bare vær der for henne, gjør kjekke ting sammen som kan gi dere begge glede.

 

Sist vil jeg også anbefale deg å foreslå ROS. De er veldig flinke og har selv slitt med spiseforstyrrelser. Ofte så hjelper det å snakke med en som har vært gjennom det samme.