Faren min misliker at jeg går i terapi

[tuva_skilpadde]

Hei, 

 

For rundt et halvt år siden valgte jeg å dra til fastlegen for å snakke om noen problemer jeg sliter en god del med. Hun var veldig hjelpsom og henviste meg til DPS. Jeg valgte å avstå fra tibudet jeg fikk fra dem og fant meg heller en privat behandler da jeg har råd til dette og ikke ønsker å oppta plassen til noen som trenger den mer. 

 

Faren min fant ut at jeg hadde begynt i terapi her om dagen og ble ikke blid, han er nok litt av den gamle skolen. Han mener at jeg kaster skam over familien og forventer at jeg skal slutte snarest. Hele slekta mi har nok et noe anstrengt forhold til psykiatri generelt og dette gjenspeiler seg jo i min far. 

 

Min far har oppdratt meg strengt, aldri forventet dårligere karakterer enn 5 og virkelig gått inn for at vi skal bli veloppdragende og smarte. Jeg lurer på om han kan føle seg mislykket siden jeg går i terapi?

 

Spørsmålet mitt er hva jeg kan fortelle han for å muligens endre hans syn på psykiatrien? Eller må jeg bare slutte? Jeg har aldri motsagt faren min noe som helst, men om jeg kan resonere meg fram til noe som kan endre hans syn - ihvertfall noe, tror jeg det kunne ha hjulpet en god del. 

 

Vennlig hilsen Tuva

[AnonymBruker]

Hvor gammel er du?  Jeg tror ikke du endrer din fars syn, men du kan velge å la være og fortelle ham om terapien hvis du er voksen.

 

Det høres litt merkelig ut hvis han har imot at du går til samtaler. 

Anonymous poster hash: 11e1e...e8e

[slabbedask]

Spørsmålet mitt er hva jeg kan fortelle han for å muligens endre hans syn på psykiatrien? Eller må jeg bare slutte?

 

 

Selvfølgelig skal du ikke slutte. Du er voksen, og dette har han ikke noe med.

[stjernestøv]

Hei, 

 

For rundt et halvt år siden valgte jeg å dra til fastlegen for å snakke om noen problemer jeg sliter en god del med. Hun var veldig hjelpsom og henviste meg til DPS. Jeg valgte å avstå fra tibudet jeg fikk fra dem og fant meg heller en privat behandler da jeg har råd til dette og ikke ønsker å oppta plassen til noen som trenger den mer. 

 

Faren min fant ut at jeg hadde begynt i terapi her om dagen og ble ikke blid, han er nok litt av den gamle skolen. Han mener at jeg kaster skam over familien og forventer at jeg skal slutte snarest. Hele slekta mi har nok et noe anstrengt forhold til psykiatri generelt og dette gjenspeiler seg jo i min far. 

 

Min far har oppdratt meg strengt, aldri forventet dårligere karakterer enn 5 og virkelig gått inn for at vi skal bli veloppdragende og smarte. Jeg lurer på om han kan føle seg mislykket siden jeg går i terapi?

 

Spørsmålet mitt er hva jeg kan fortelle han for å muligens endre hans syn på psykiatrien? Eller må jeg bare slutte? Jeg har aldri motsagt faren min noe som helst, men om jeg kan resonere meg fram til noe som kan endre hans syn - ihvertfall noe, tror jeg det kunne ha hjulpet en god del. 

 

Vennlig hilsen Tuva

Ikke bry deg om hva faren din syns.

[Kayia]

Faren min fant ut at jeg hadde begynt i terapi her om dagen og ble ikke blid, han er nok litt av den gamle skolen. Han mener at jeg kaster skam over familien og forventer at jeg skal slutte snarest.

Det er faren din som skal skamme seg, han utviser et svært snevert og gammeldags syn på helse. Du derimot skal være stolt. Du har gjort et modent valg og tar ansvar for egen psykiske helse.

 

Som de andre sier - er du over 16 er det ingen grunn til at du skal informere faren din om hva du foretar deg. Lykke til videre

Endret 23. april 2014 av Kayia

[Lillemus]

Så han vil heller at du skal være syk og kanskje bli enda sykere? For en dust. Jeg antar du er såpass voksen at du slett ikke trenger å informere ham om alt du gjør, så slutt med det.

[AnonymBruker]

hvordan fant han ut av det egentlig? uansett så tenk på deg selv og din helse, du skal trossalt leve livet ditt og vis du føler du trenger terapi så bør du absolutt fortsette. 

hører du på faren din så kan du jo ende opp med å bli sykere og da blir det værre å fikse opp i, og enda mer ødeleggene for deg. så jeg ville sagt at han ikke har noe med det å gjøre, og vis det går utover hans stolthet så er det han sitt problem og ikke ditt. 

Anonymous poster hash: e1e09...ec5

[tuva_skilpadde]

Takk for alle innspill, det er veldig snilt av dere å svare meg!

 

 

Hvor gammel er du?  Jeg tror ikke du endrer din fars syn, men du kan velge å la være og fortelle ham om terapien hvis du er voksen.

 

Det høres litt merkelig ut hvis han har imot at du går til samtaler. 

Anonymous poster hash: 11e1e...e8e

 

 

 

Jeg er i begynnelsen av tjue-årene, så jeg vet jo at han egentlig ikke har noe med temaet - spesielt siden det er noe jeg finansierer selv, men det er han selvsagt ikke enig i. 

 

Selvfølgelig skal du ikke slutte. Du er voksen, og dette har han ikke noe med.

 

Det har du forsåvidt rett i. 

 

Ikke bry deg om hva faren din syns.

 

Jeg skal prøve på det, jeg er bare litt engstelig for hva konsekvensene blir dersom jeg ikke gjør som han sier. 

 

 

Det er faren din som skal skamme seg, han utviser et svært snevert og gammeldags syn på helse. Du derimot skal være stolt. Du har gjort et modent valg og tar ansvar for egen psykiske helse.

 

Som de andre sier - er du over 16 er det ingen grunn til at du skal informere faren din om hva du foretar deg. Lykke til videre

 

Tusen takk - hadde egentlig ikke tenkt å informere han om terapien, men da han var på besøk så han tilfedigvis en regning fra min psykolog og dermed hadde jeg ikke annet valg. 

 

 

Så han vil heller at du skal være syk og kanskje bli enda sykere? For en dust. Jeg antar du er såpass voksen at du slett ikke trenger å informere ham om alt du gjør, så slutt med det.

 

Tror han ikke synes jeg er syk - han har et svært gammeldags syn på det å være psykisk syk. Det er jeg, så skal slutte å informere han om alt jeg foretar meg  

 

Det er ikke sånn at faren din selger leiligheten du bor i om du ikke slutter i terapi?

 

Det tror jeg ikke han vil gjøre - kutte all kontakt med meg vil være mer sannsynlig. Han har nevnt det, men jeg tror og håper at det bare var i raseri. 

 

 

hvordan fant han ut av det egentlig? uansett så tenk på deg selv og din helse, du skal trossalt leve livet ditt og vis du føler du trenger terapi så bør du absolutt fortsette. 

hører du på faren din så kan du jo ende opp med å bli sykere og da blir det værre å fikse opp i, og enda mer ødeleggene for deg. så jeg ville sagt at han ikke har noe med det å gjøre, og vis det går utover hans stolthet så er det han sitt problem og ikke ditt. 

Anonymous poster hash: e1e09...ec5

 

 

Han så tilfeldigvis en regning fra min psykolog som jeg hadde liggende. Jeg har følt at terapien har hjulpet meg mye og for øyeblikket er terapien et lite pusterom i hverdagen hvor ikke alt handler om å være mest mulig perfekt. 

 

Det har du forsåvidt rett i!

[Lillemus]

Det tror jeg ikke han vil gjøre - kutte all kontakt med meg vil være mer sannsynlig. Han har nevnt det, men jeg tror og håper at det bare var i raseri. 

Jøss. Er det noen mulighet for at han kan bli med deg til en terapi-time og snakke med psykologen (eller psykiateren?) og få litt skikkelig info om hva dette dreier seg om? Så kanskje det går opp for ham at dette er til ditt aller beste og ikke noe å skamme seg over?

[Kayia]

Jøss. Er det noen mulighet for at han kan bli med deg til en terapi-time og snakke med psykologen (eller psykiateren?) og få litt skikkelig info om hva dette dreier seg om? Så kanskje det går opp for ham at dette er til ditt aller beste og ikke noe å skamme seg over?

Det ville ikke jeg gjort. En mann som - endog i raseri - truer med å kutte kontakt med egne barn har ett og annet å stri med ut over å være holdningsmessig akterutseilt, og vil neppe snu i løpet av en psykologtime. Faren er derimot tilstede for at han får blod på tann...

 

Jeg ville istedenfor droppet all info om tema jeg antok en sånn person ikke "tåler".