Ueenighet skaper et tvansgaspålegg ang medisinering

[Gjest Anonym bruker]

Jeg har blitt behandlet for depresjon,panikkansgst,missbruk av medikamenter, Har ADHD vil bytte tilbake til de medikamenter jeg fungerte best på.Forå starte med Misbruk av medikamenter så er dette noe som gjør meg forbannet. Jeg ble satt på maksimal doseringa av Alprazolam(Xanor ) Tabletterr 2 mg 4 ganger per dag ttotalt 8 mg og det i hele 18 mnd,Ved noen tilfeller gikk jeg tom for Xanor og allerede etter 1.2 dager fikk jeg en ekstrem abstines og jeg snakket med min behandler om denne voldsomme abstinensenr som jeg ikke satte mye pris på. Jeg ba om å få et annet preparat ,men fikk blankt nei. Enten Xanor eller ingenen ting var og ble mittt valg mellom et liv i konstant alamberedskap eller lide sinnsykt når jeg gikk tom eller selv valgte og avslutte behandlingen med Xanor.Resultatet ble en kraftig psykose som ble brukt mot meg og jeg ble stemplet som medikament avhengig og det var selvsagt kun min feil og jeg gikk fra å ha panikk til å være i konstant frykt for at resepten med det stoffet som hjalp meg så lenge jeg hadde en steady state konsentrasjon av 8-10 mg Xanor pr dag skulle bli forsinket eller av andre gruner gi et kort opphold i bruken av dette sikkert velmente medikamentene ingen fortalte om hvilken ekstrem virkning en stopp ga og hvor intenst jeg følte for å gjøre alt bare for og bli kvitt abstinensen.Så ble jeg akutt psykotisk og tvangsinnlagt med diagnose medikamentmisbruk som grunnleggend for psykosen og jeg fikk en følelse ab at det virkeig var min feil at jeg ikke takket nei til den første resepten,for nå var det jeg som var synderen og etter mye mas ble jeg sjekket ut for alt tenkelig som kunne finne noen svar på hvorfor jeg kun var berettiget til å bruke Xanor og jeg ble truet med tvangsinnleggelser om jeg nektet å ta dette froferdelige medikamenete som jeg jo hadde missbrukt (Jeg tok aldri mere en det som ble foreskrevet,men nei jeg var skyld i mitt eget missbruk og ved et lykketreff fikk jeg en vikar psykiater som testet meg for en rekke psykiske lidelser og etter 4 uker ba han meg om å forsøke ADHD medisinen Dextroanfetamin og han erstattet Xanor med rivotril 2 mg 2-3 ganger per dag+ 20 mg Nozinan om kvelden.Nå har jeg stått på Rivotril og Noxinan fast siden 2008 ,og selv der jeg ikke ha tatt rivotril på ober en uke så får jeg en reaksjon psykisk, men ingen følelse av abstinen,så ble det besluttet at Dextroamfetamneti skulle erstattes av Ritalin 80 mg pr dag ,men med den samme doseringen av Rivotril og Nozinan som tidligere.Resulatet er at jeg føler meg totalt tafatt og har en plagsom bivirkning av Ritalin som hodepine,magesmerter,blured vision,og kraftig hjertebank,men nå brukes argumentet om mitt tidligere missbruk av Xanor som begrunnelse for å ikke gi meg Dextroamfetamin som jeg kun fikk livslyst,pågangsmot,roligere dager,søbn om natten og ingen ubehagelige bivirkninger.Nå er jeg på nytt under utredning fordi det frykte s at jeg missbruker Rivotril og Ritakin noe min fastlege kan bekrefte bed ikke anmeldte prøver for event å sjekke om dette er noe som holder mål.Da dette ble kjent så ble jeg tatt av Rivottril etter 5 år med fast og konstant lik dosering som ved uførstgangs foreskrivning og det med begrunnelse at jeg blir dum av Rivotrilbruken og at jeg etter psykiateren sitt syn vil misbruke noe jeg kan bevise gjennom 5 år at jeg ikke har gjort. Så nå ble det foreskrevet valium+ sobril der valiumdosen er 5 mg X 6 pr dag,ogsobril 25 mg 2 ganger pr dag nå er virkningen at jeg føler meg full og direkte påvirket av Diazepam og Oxazepamet i sobrilen ,samt at Virkningen av Ritalinet som nå er opp i 100 mg pr dag ikke er tilstede som psykiateren i første omgang mente ville ro meg ned og jeg har nå valgt og droppe Rita linet og doble dosen Nozinan, det gir en form for ro,men denne er fulgt av apati og tiltaksløshet.Hvordor er det slik at jeg er den som får all skyld ang missbruk og at jeg får beskyldninger om at jeg kun ønsker meg tilbake på Rivoril,Dextroamfetamin og nozinan da dette var det jeg hadde et stort utbyte av tatt hele min psyke og pisiske evne til et nivå der jeg fullførte videregpende skole, fikk meg jobb,mener nå tilbake som Nav klient og det er ikke uttakt med ord,men jeg tolker svarene som at ukydighet det skal straffes med en forverring av mine plager.Jeg har lest mye om Rivotril og dens avhengighets potensiale,men om jeg får nakt til å forbye noe,så ville det første bli Alprazolam over lengre tid,Rivotril gir meg ingen psykiske eller pysiske problemer under prøve stopping av denne i 4 uker ,kun en økende aktivitet og den er ikke av det positive skaget.,Men absistineser det får jeg ikke.Så hvordan bli tatt alvorlig i mitt syn på hva som er det rett for meg ang medisiner uten og bli satt på noe helt annet .Jeg kan ikke se at et godt livmed Rivotril,dexamin og Nozinan kan veie mindre en hav en udugelig fagperson mener er til mittt beste..Og,ja,jeg vet alt om hva Rivotril,kan medføre ,men er det ikke min rett og ha et anstendig og meningsfylt liv samme hva min osykiater måtte mene om hav dette innebærer? Jeg vil om ikke mine ønsker snart blir etterfulgt skaffe meg de medisiner som jar vist å ha den beste av det positive,selv om jeg skulle utvikle en avhengighet etter 5 år uten å ha fått påvist misbruk av det jeg føler at jeg fungerer som en harmonisk, kreativ og optimistisk preget hverdag.For om dette er standarden så veleger jeg å gi balnke og bryte loven for at jeg skal føle en vis form form av verdighet uten alle bivirkningene som psykiateren bagatilliserer som en skjult agenda ra min side .Finnes det noe psykiatere som tør overprøve sin kollega i dette spørsmålet og eksisterer det vilje til å a meg stå på Rivotril,Dexamin og Nozinan så lenge det måtte være nødvendig for at jeg skal kunne føle at livet er så godt som jeg kan få det med denne medisineringen.Fastlegen min er enig i min vurdering av at et godt liv veier tyngre en eventuell 30 år på n miks av avhengighetsskapende medikamenter(Men finnes det en 100% SIKKERHET SOM TILSIER AT JEG VIL ENDE OPP SOM ET VRAK AV EN MEDIKAMENTMISSBRUKER I MORGEN SIDEN JEG IIKKE HAR HATT NOE NEGATIVE PRØER PÅ MANGE ÅR OG DESSUTEN IKKE EN INNLEGGELSE VED PSYKIATRISK AVDELING PÅ 5 ÅR.jEG MENER DETTE ER ET OVERGREP PÅ MIN RETT TIL Å LEVE GODT ,SELV OM DET ER EN MULIGHET OR AT JEG PLUTSELIG SKULLE STARTE OPP ET OVERFORBRUK AV NOE JEG IKKE FLER AT ER NOEN SAK SOM ANDRE N EG MÅ ERFARE.5 ÅR MED GOD HELSE BLIR VEL IKKE SNUDD OVER NATTEN OG JEG ENDER I GRØFTA SOM ET VRAK OM KUN KORT TID.jEG HAR BLITT SØKT OM EN NY PSYKIATER ,MEN AVSLAGG DA DET IKKE VAR KAPASISTET NESTE 12 MND. og HVORDAN SKAL JEG EGENTLIG REAGERE OVENFOR DENNE PSYKIATEREN,FOR JEG FÅR MERE OG MERE LYST TIL Å TVINGE I HAN 10 mg Xanor i et par år for så og kutte den vekk ipå dagen,jeg vil se han lide og få føle hvor ille abstinensen er på Xanor.

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

En klage til Helsetilsynet v/Fylkeslegen kan være veien å gå om du mener deg feilbehandlet.