Gå til innhold

ikke vent for lenge, nei


 cilie

Anbefalte innlegg

Gjest gjesteleser

Du kan ta et valg basert på hva som kjennes riktig for DEG. Det medfølger at du først må ta et oppgjør med hva som kommer utenfra(forventninger, press, normer) og hva som kommer innenfra(hva vil DU?). Deretter må du faktisk handle utfra konklusjonene i steg 1. Så må du forholde deg til ubehaget det medfører å ta et valg og stå for det.

 

Eller du kan bare avvente og gjøre ingenting , for det har jo funka så glimrende til nå...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortsetter under...

  • Svar 55
  • Opprettet
  • Siste svar

Mest aktive i denne tråden

  •  cilie

    25

  • Kayia

    10

  • Lillemus

    5

  • AnonymBruker

    2

Mest aktive i denne tråden

Sluppet fri samboeren din, gitt ham muligheten til å finne seg en kvinne som elsker ham og gitt deg selv muligheten til å finne en mann du elsker - og som du kunne tenke deg å få barn med.

Hallo! - Jeg holder han ikke fanget her altså... Jeg holder fortsatt ut nettopp fordi jeg er så glad i han. Jeg vet ikke om jeg kan bli mer glad i andre.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Du kan ta et valg basert på hva som kjennes riktig for DEG. Det medfølger at du først må ta et oppgjør med hva som kommer utenfra(forventninger, press, normer) og hva som kommer innenfra(hva vil DU?). Deretter må du faktisk handle utfra konklusjonene i steg 1. Så må du forholde deg til ubehaget det medfører å ta et valg og stå for det.

 

Eller du kan bare avvente og gjøre ingenting , for det har jo funka så glimrende til nå...

Ja, nettopp, og det er det som er SÅ vanskelig... J

Det er ikke helt sånn at jeg ikke har gjort noe da.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hallo! - Jeg holder han ikke fanget her altså... Jeg holder fortsatt ut nettopp fordi jeg er så glad i han. Jeg vet ikke om jeg kan bli mer glad i andre.

Tja - det er ikke lengre siden enn like før jul at du var så forbanna på ham og kalte ham både det ene og det andre og skulle selge og flytte fra ham og alt mulig. Men hva skjedde? Ingenting. Som vanlig.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tja - det er ikke lengre siden enn like før jul at du var så forbanna på ham og kalte ham både det ene og det andre og skulle selge og flytte fra ham og alt mulig. Men hva skjedde? Ingenting. Som vanlig.

Ja, det er dessverre ofte sånn her. Men jeg har aldri en gang sagt til han at nå er nok nok. Det er det han som gjør minst en gang pr. mnd, og det har jeg nå satt foten ned for.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Det er ikke vanskelig om du slutter å gi deg selv unnskyldninger for å slippe å ta et valg.

Valget pr nå er at jeg ikke ønsker barn pr nå. Forholdet er ikke bra nok, og jeg liker ikke tanken på å gå gravid. Ei heller å bli bundet for alltid.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest gjesteleser

Åpningsinnlegget tilsier at du føler du har dårlig tid. Hvor lenge er du villig til å vente? Hvor lenge skal du opprettholde status quo og ikke tenke lenger enn "pr. nå"?

 

Du har listet tre grunner til at du ikke ønsker å bli gravid pr. nå. Tror du at grunn to og tre vil endre seg dersom du er i et forhold med en annen? Eller er det enkelt og greit slik du føler det, uansett forhold? 9 mnd er lenge om du ikke liker tanken på å gå gravid. For ikke å snakke om de 18 påfølgende årene...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Valget pr nå er at jeg ikke ønsker barn pr nå. Forholdet er ikke bra nok, og jeg liker ikke tanken på å gå gravid. Ei heller å bli bundet for alltid.

Hvorfor blir du i dette forholdet? Fordi det er praktisk og behagelig, du slipper å foreta deg noe og du slipper det styret det blir med å flytte? Du sier jo selv at forholdet ikke er bra nok til å få barn i - er det da bra nok til å bli værende når du stadig tenker på at du burde få barn???

Lenke til kommentar
Del på andre sider

1. Kan sikkert ha et like godt liv uten, men jeg synes livet til dels for tiden er meningsløst - og har skjønt at de med barn ikke er lykkeligere, men opplever mindre meningsløshet.

2. Det er mulig det fins en bedre match for meg, men det er forelskelsens beruselse jeg savner, noe som jo går over.

1. Alt er individuelt, og for meg - i hverdagen - har det nada betydning hvordan andre har det. Bare fornøyd med selv å føle at jeg lever et bra liv jeg - vi har bare dette ene, og tiden går alltid framover, er min holdning :)

 

2. Fint, du har åpenbart gjort det valget du greier og ønsker her.

 

Har forresten ofte tenkt at du kanskje burde slutte og diskutere forholdet ditt her inne nå? Du har jo tatt et valg (vil bo med sambo), og lever med dette valget hver dag. Kanskje det er på tide å annerkjenne eget valg, og ikke være avengig av å komme i forsvarsposisjon for å selv kunne tro på valget?

 

Détte er nemlig logikken i innleggene dine; Du slipper et utsagn som har forutsigbar respons (type "jeg er ikke happy med sambo" i en eller annen variant - her: "jeg (tror jeg) vil ha barn men ikke med han"), deretter kommer motbøra (type "gå fra han"/ "slipp han fri") før du hiver deg på en forsvarsrunde ("det er han jeg vil ha nå"/ "finner ingen bedre") og jeg tror du gjør deg avhengig av denne runddansen for å tro på eget valg. Ganske kjedelig å se på fra utsiden i lengden faktisk....

Endret av Kayia
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Åpningsinnlegget tilsier at du føler du har dårlig tid. Hvor lenge er du villig til å vente? Hvor lenge skal du opprettholde status quo og ikke tenke lenger enn "pr. nå"?

 

Du har listet tre grunner til at du ikke ønsker å bli gravid pr. nå. Tror du at grunn to og tre vil endre seg dersom du er i et forhold med en annen? Eller er det enkelt og greit slik du føler det, uansett forhold? 9 mnd er lenge om du ikke liker tanken på å gå gravid. For ikke å snakke om de 18 påfølgende årene...

Jeg vet rettog slett ikke. Jeg tror i nyforelskelsens ånd, så kunne jeg kanskje vært mer tilbøyelig til å tenke veldig romantisk på det med barn. Men det er kanskje når barna kommer raskt i et nytt forhold, at mange får hverdagen midt i trynet. Jeg får også pr nå litt hetta mtp det kroppslige en graviditet og fødsel innebærer. Jeg liker å være "fri" til å gjøre det jeg vil, men erfarer altså mer kjedsomhet og rastløshet for tiden. Leger sier ikke vent, slektninger lurer, og jeg føler stadig et behov for å forklare hvorfor jeg ikke har barn. Det er akkurat som jeg ikke kan planlegge ting - "fordi da er jeg sikkert gravid"-tanker. Det hjelper heller ikke å delvis få et ultimatum på hjemmebane - blir ikke mindre stresset av det. Ja, det er tusen slike tanker... og jeg håper lysten skal komme hver dag. Det blir født noen små rundt meg snart, så får prøve å få lyst på en da.

Endret av cilie
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvorfor blir du i dette forholdet? Fordi det er praktisk og behagelig, du slipper å foreta deg noe og du slipper det styret det blir med å flytte? Du sier jo selv at forholdet ikke er bra nok til å få barn i - er det da bra nok til å bli værende når du stadig tenker på at du burde få barn???

De gode dagene veier opp. Fredag var et helvete; ultimatum, alt er over osv. Legger oss hver for oss og snakker ikke noe mer før dagen etter, når vi plutselig gjør noe hyggelig fram til nå. Det fra fredagen ligger selvfølgelig under- i alle fall hos meg likevel da.

 

Jeg har heller ikke lyst til å være singel, nei - som den eneste omtrent jeg kjenner (snart den eneste uten barn...) Også mtp økonomi, muligheter (reiser, barn, "par-ting"), selskap i hverdagen osv...

 

Husk også at jeg har brukt evigheter på å komme over en viss person. Men jeg visste hele tiden at hvis begge to lå i vannet, og jeg hadde en livbøye, så hadde min fått den, garantert. Han er liksom en del av meg, så håper jeg vi kan få det til å fungere da.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

1. Alt er individuelt, og for meg - i hverdagen - har det nada betydning hvordan andre har det. Bare fornøyd med selv å føle at jeg lever et bra liv jeg - vi har bare dette ene, og tiden går alltid framover, er min holdning :)

 

2. Fint, du har åpenbart gjort det valget du greier og ønsker her.

 

Har forresten ofte tenkt at du kanskje burde slutte og diskutere forholdet ditt her inne nå? Du har jo tatt et valg (vil bo med sambo), og lever med dette valget hver dag. Kanskje det er på tide å annerkjenne eget valg, og ikke være avengig av å komme i forsvarsposisjon for å selv kunne tro på valget?

 

Détte er nemlig logikken i innleggene dine; Du slipper et utsagn som har forutsigbar respons (type "jeg er ikke happy med sambo" i en eller annen variant - her: "jeg (tror jeg) vil ha barn men ikke med han"), deretter kommer motbøra (type "gå fra han"/ "slipp han fri") før du hiver deg på en forsvarsrunde ("det er han jeg vil ha nå"/ "finner ingen bedre") og jeg tror du gjør deg avhengig av denne runddansen for å tro på eget valg. Ganske kjedelig å se på fra utsiden i lengden faktisk....

- Enkelt svar på innlegget ditt - det er et resultat av ambivalensen jeg konstant sliter med.

 

Har jeg diskutert forholdet så mye i det siste da? Jeg skjønner dog poenget ditt. Det er nok for å få litt utløp for tankene. Har sikkert behov for en erfaren og dyktig terapeut..

 

Du er heldig som har den holdningen ifht andre som du har!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Gjest gjesteleser

Og du tror ikke kjedsomhet og rastløshet har noe å gjøre med at du er i et forhold du ikke er lykkelig i? Er du villig til å bringe et barn inn i familien for å lette DIN rastløshet?

 

Ut fra det du skriver tror jeg ikke du vil bli det aller minste lykkelig av å bli i forholdet du er i, og til slutt få barn fordi det forventes av deg. Jeg syns du skal tenke på hva slags liv barnet vil få, som blir født for å være en buffer.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Og du tror ikke kjedsomhet og rastløshet har noe å gjøre med at du er i et forhold du ikke er lykkelig i? Er du villig til å bringe et barn inn i familien for å lette DIN rastløshet?

 

Ut fra det du skriver tror jeg ikke du vil bli det aller minste lykkelig av å bli i forholdet du er i, og til slutt få barn fordi det forventes av deg. Jeg syns du skal tenke på hva slags liv barnet vil få, som blir født for å være en buffer.

- Enig i resonnementet ditt, men jeg håper du tar feil.

 

Et barn vil uansett få det bra - det er helt udiskutabelt! Tror også det blir født ganske mange barn fordi tida begynner å renne ut!

Endret av cilie
Lenke til kommentar
Del på andre sider

- Enkelt svar på innlegget ditt - det er et resultat av ambivalensen jeg konstant sliter med.

 

Har jeg diskutert forholdet så mye i det siste da? Jeg skjønner dog poenget ditt. Det er nok for å få litt utløp for tankene. Har sikkert behov for en erfaren og dyktig terapeut..

 

Du er heldig som har den holdningen ifht andre som du har!

Du har ikke lenger et akutt situasjon på hjemmebane. Du har valgt og lever med valget til hverdags. Du er voksen og ressurssterk, og om det er noe du føler for å endre bør du enten ta tak i det eller holde munn. Det er ingen som tvinger deg til noe som helst, og det er svært illojalt å drive på og oute din samboer som du fremdeles gjør. Skikkelig ustilig etter min smak. Med unntak av én annen dolperson er det ingens samliv jeg kjenner ups & downs, tanker og følelser til som jeg gjør til ditt. Av en eller annen grunn syns du det er relevant å informere fra samlivet ditt, uten at jeg fatter hvorfor.

Endret av Kayia
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Du har ikke lenger et akutt situasjon på hjemmebane. Du har valgt og lever med valget til hverdags. Med unntak av en annen dolperson er det likevel ingens samliv jeg informeres om ups & downs, tanker og følelser til som jeg gjør om ditt samliv. Fordi jeg er Snåsamannen, er sanndrømt eller røntgensyn? Nei selvfølgelig fordi du av en eller annen grunn fremdeles syns det er relevant å informere fra samlivet ditt...

Hvis du leser hovedinnlegget mitt, så informerte jeg ikke direkte fra samlivet mitt. Det var en stressreaksjon pga noe i avisen, som resulterte i et bråskrevet innlegg.

 

Det skjer ikke akkurat mest på denne siden, så jeg tar vel ikke opp plass eller noe for noen med ett innlegg i ny og ne?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvis du leser hovedinnlegget mitt, så informerte jeg ikke direkte fra samlivet mitt. Det var en stressreaksjon pga noe i avisen, som resulterte i et bråskrevet innlegg.

 

Det skjer ikke akkurat mest på denne siden, så jeg tar vel ikke opp plass eller noe for noen med ett innlegg i ny og ne?

Du greier å få lurt inn noe om hvor ulykkelig du er, hvor tungt du har det, hvor mørke framtidsutsiktene er, at tiden går fra deg, hvor gjerne "sambo vil det ene og det andre men ikke du" etc, etc i svært mange tråder, uavhengig av om det er relevant i tråden eller ikke. Gjennom fem-seks-sju-gudvet-åtte år? har folk brukt tid og oppmeksomhet på samlivsproblemene dine uten at det har vært det spøtt til hjelp. Det handler overhodet ikke om at disse innleggene "tar plass" som du sier, men utelukkende at det ikke er mer å si - hverken for deg eller oss. Du vil ikke noe annet enn å fortsette å være misfornøyd og illojal, og det er vel ikke noe poeng å meddele til oss at "its business as usual" til stadighet?

Endret av Kayia
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Du greier å få lurt inn noe om hvor ulykkelig du er, hvor tungt du har det, hvor mørke framtidsutsiktene er, at tiden går fra deg, hvor gjerne "sambo vil det ene og det andre men ikke du" etc, etc i svært mange tråder, uavhengig av om det er relevant i tråden eller ikke. Gjennom fem-seks-sju-gudvet-åtte år? har folk brukt tid og oppmeksomhet på samlivsproblemene dine uten at det har vært det spøtt til hjelp. Det handler overhodet ikke om at disse innleggene "tar plass" som du sier, men utelukkende at det ikke er mer å si - hverken for deg eller oss. Du vil ikke noe annet enn å fortsette å være misfornøyd og illojal, og det er vel ikke noe poeng å meddele til oss at "its business as usual" til stadighet?

Jeg har ikke skrevet her til og fra i mer enn 3 år da... Og det er vel frivillig å svare?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har ikke skrevet her til og fra i mer enn 3 år da... Og det er vel frivillig å svare?

Tre år? Det må da  være tre år bare siden du hadde en affære, og den varte vel fram og tilbake et par år? Jeg blir veldig overrasket om det bare er tre år siden du begynte å skrive om deg, H A N og sambo må jeg si.

 

Ja det er frivillig å svare, og man står fritt å kunne svare det man selv vil. Jeg har i en årrekke støttet deg, fordi jeg skjønte at det var tøft å vite hvordan du skulle håndtere tvilen du hadde i deg mens du hadde affæren på si. Nå har du imidlertid tatt et valg, du har valgt samboeren, du er en ressursterk voksen dame, og da står jeg like fritt til å kunne si at jeg syns det er ganske så ustilig å drive å oute intimlivet deres slik du fortsetter å gjøre.

 

Men det er meg. Andre mener sikkert noe annet, og det står dé fritt til :)

Endret av Kayia
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Bli med i samtalen

Du kan publisere innhold nå og registrere deg senere. Hvis du har en konto, logg inn nå for å poste med kontoen din.

Gjest
Innholdet ditt inneholder uttrykk som vi ikke tillater. Vennligst endre innholdet ditt slik at det ikke lenger inneholder de markerte ordene nedenfor.
Skriv svar til emnet...

×   Du har limt inn tekst med formatering.   Lim inn uten formatering i stedet

  Du kan kun bruke opp til 75 smilefjes.

×   Lenken din har blitt bygget inn på siden automatisk.   Vis som en ordinær lenke i stedet

×   Tidligere tekst har blitt gjenopprettet.   Tøm tekstverktøy

×   Du kan ikke lime inn bilder direkte. Last opp eller legg inn bilder fra URL.

Laster...

×
×
  • Opprett ny...