Dere som har vært hos flere behandlere. Går dere gjennom mye av det som har skjedd på nytt når dere har kommet til ny behandler.

[Gjest]

Jeg har snakket om alt hos tidligere behandler. Nå tok jeg opp igjen noe av det, der jeg nå går. Men jeg har fått en veldig uro etterpå. Blanding av oppgiret, angret på alt jeg sa. Jeg hoppet mye fra det ene til det andre. Følte meg rotete og dum etterpå. Fikk følesesmessig påminning om ting som har vært vanskelig.

Er det bedre å la alt gammelt ligge? Jeg synes jo det er greit at han også kjenner til litt, men ser at jeg får en del reaksjoner etterpå. Klarer ikke å finne roen igjen.

[frosken]

Gjør det noe om du får noe reaksjoner i etterkant? Du sier du ikke klarer å finne roen igjen, men det er vel bare et tidsspørsmål før reaksjonen går over?

[Gjest]

Gjør det noe om du får noe reaksjoner i etterkant? Du sier du ikke klarer å finne roen igjen, men det er vel bare et tidsspørsmål før reaksjonen går over?

Men har det noe for seg å ta det opp igjen?

Dette er ting jeg snakket med psykologen om, og jeg føler meg ferdig med det. Samtidig vet jeg at det er ting som har påvirket meg til å bli den jeg er, og har en medårsak til at jeg sliter med enkelte ting enda. Det var nok også en årsak til at BP ble utløst hos meg.

[frosken]

Jeg kjenner deg ikke godt nok til å vite hva du trenger å fortelle din psykiater og hva du bare kan la ligge. Men jeg tenker at du uansett trenger å bli bedre på å "tåle" dårlige følelser, og at timene hos din psykiater kanskje kan bidra til dette.

[Gjest]

Jeg kjenner deg ikke godt nok til å vite hva du trenger å fortelle din psykiater og hva du bare kan la ligge. Men jeg tenker at du uansett trenger å bli bedre på å "tåle" dårlige følelser, og at timene hos din psykiater kanskje kan bidra til dette.

Jeg vet heller ikke hva jeg trenger å fortelle. Jeg vet at jeg må tåle dårlige følelser bedre, men vet ikke hvordan han kan bidra med der. Jeg har jo skrevet før at selvskadingstrangen fort dukker opp ved dårlige følelser. Spesielt uro og en del andre vanskelige følelser. Men det verste er ofte angsten jeg da får for at jeg skal bli syk igjen. Men det er nå gått 1 år siden jeg ble bra, og selv om jeg det siste halve året har vært litt mer ustabil igjen, så har jeg likevel ikke blitt syk. Må bare få overbevist meg selv når jeg merker gamle symtomer, at de ikke trenger å bety at jeg blir syk igjen.

[xxløvetannxx]

Har nettopp begynt hos ny behandler,etter å ha vært uten i noen år. Jeg føler det naturlig å begynne på nytt. Jeg forteller ham ting som har vært bearbeidet før, men som jeg føler er viktig for hans helhetsforståelse av meg.

Jeg kjenner at jeg fortsatt reagerer med å avvise følelsene mine knyttet til historien, og ser at det kan bety at det trengs mer prosessering og sortering.

Han kunne sikkert lest journalen min og fått svar på alt han måtte lure på, men hvordan hjelper det meg? TTT - ting tar tid,og det er både min og hans tid som benyttes.

Bare mine refleksjoner :-)

[Gjest]

Jeg tenker også litt på det med helhetsforståelsen. Jeg går til privatpraktiserende, så han kan heller ikke se i journalen hva jeg har sagt til tidligere behandler.

Det greieste hadde kanskje vært å få det på papir. Får det kanskje frem litt mer oversiktlig da.

Men så har du de greiene med at flere skal kunne lese journalene. Da er det lite kjekt å spre rundt på livshistorien sin.

[Gondor]

Jeg tenker også litt på det med helhetsforståelsen. Jeg går til privatpraktiserende, så han kan heller ikke se i journalen hva jeg har sagt til tidligere behandler.

Det greieste hadde kanskje vært å få det på papir. Får det kanskje frem litt mer oversiktlig da.

Men så har du de greiene med at flere skal kunne lese journalene. Da er det lite kjekt å spre rundt på livshistorien sin.

Spør behandleren din om hvordan han behandler den informasjonen du gir ham. Skriver du det ned kan du si at han må lese det i timen og at du vil ha det tilbake igjen. Man står ikke maktesløs som pasient. Krev å få vite!