umakenverdt Skrevet 26. april 2014 Skrevet 26. april 2014 Hei. Jeg valgte for en tid tilbake å flytte inn i en hybel i et kollektiv, både fordi jeg økonomisk nesten ikke hadde noe valg, og fordi jeg tenkte det kunne være en god måte å bli bedre på det sosiale på. Jeg har alltid synes det sosiale er svært vanskelig, og har stort sett holdt meg for meg selv opp igjennom livet. Nå finner jeg imidlertid dette vanskeligere enn noensinne. Jeg føler meg nærmest fengslet i mitt eget hjem. Jeg klarer ikke gå ut av rommet mitt mens andre er på kjøkkenet eller badet, jeg er på kjøkkenet kun på natten da jeg satser på at ingen andre kommer inn, jeg har det meste av maten på rommet mitt etc. Dette har bare ført til at situasjonen har blitt verre i forhold til det sosiale, og jeg sliter mye med dette. Å vente på å kunne gå på do, hente meg litt vann osv. plager meg mye i hverdagen. Er det eneste alternativet å flytte, eller er det noe jeg kan gjøre for at det skal bli levelig å bo her? Jeg vet ikke om jeg har råd til å flytte heller. Jeg skammer meg sånn over hvordan jeg har rotet alt til. Hadde vært takknemlig for noen gode råd. 0 Siter
AnonymBruker Skrevet 26. april 2014 Skrevet 26. april 2014 Med dårlig økonomi, og stive priser så er det noe dritt å flytte. Men det er jo en mulighet å ringe din kommunes/bydel boligkontor, og forklare situasjonen og høre om hva de foreslår. Selv så var jeg på boligjakt for 15 år siden, og det var ikke lett. Helt til jeg ringte boligkontoret, da fikk jeg startlån. Men jeg hadde uføretrygd da, men jeg kjenner flere gjennom DPS ol, som har fått hjelp på andre måter. Anonymous poster hash: 3246b...f7b 0 Siter
frosken Skrevet 26. april 2014 Skrevet 26. april 2014 Hei. Jeg valgte for en tid tilbake å flytte inn i en hybel i et kollektiv, både fordi jeg økonomisk nesten ikke hadde noe valg, og fordi jeg tenkte det kunne være en god måte å bli bedre på det sosiale på. Jeg har alltid synes det sosiale er svært vanskelig, og har stort sett holdt meg for meg selv opp igjennom livet. Nå finner jeg imidlertid dette vanskeligere enn noensinne. Jeg føler meg nærmest fengslet i mitt eget hjem. Jeg klarer ikke gå ut av rommet mitt mens andre er på kjøkkenet eller badet, jeg er på kjøkkenet kun på natten da jeg satser på at ingen andre kommer inn, jeg har det meste av maten på rommet mitt etc. Dette har bare ført til at situasjonen har blitt verre i forhold til det sosiale, og jeg sliter mye med dette. Å vente på å kunne gå på do, hente meg litt vann osv. plager meg mye i hverdagen. Er det eneste alternativet å flytte, eller er det noe jeg kan gjøre for at det skal bli levelig å bo her? Jeg vet ikke om jeg har råd til å flytte heller. Jeg skammer meg sånn over hvordan jeg har rotet alt til. Hadde vært takknemlig for noen gode råd. Dersom du ikke allerede går i behandling, så synes jeg du skal kontakte fastlegen din og fortelle om angsten din. Dersom du er student, så kan du oppsøke studenthelsetjenestens psykiatritjeneste, de vil kunne hjelpe deg. 0 Siter
umakenverdt Skrevet 27. april 2014 Forfatter Skrevet 27. april 2014 Dersom du ikke allerede går i behandling, så synes jeg du skal kontakte fastlegen din og fortelle om angsten din. Dersom du er student, så kan du oppsøke studenthelsetjenestens psykiatritjeneste, de vil kunne hjelpe deg. Hei, jeg har bestilt time hos studentpsykolog, men første time ble det mest snakket om at jeg kun hadde et par timer, og om hvordan det gikk på selve studiet. Jeg fikk imidlertid en time til, og skal forsøke å ta opp litt av dette med sosiale problemene i hverdagen. Jeg er bare litt bekymret for at dette ikke egentlig er det jeg skal snakke om. Er forhåpentligvis (krysser alle fingre, tær, og ber til alle verdens guder og mennesker) ferdig med studiene om ikke lenge, og det å begynne å ta opp slike problemer med studentpsykolog er kanskje da litt problematisk for ham. Kanskje han bare vil ha meg ut av studentsystemet, og så får jeg fikse meg på andre måter senere. Men jeg skal i alle fall forsøke å nevne det litt. 0 Siter
frosken Skrevet 27. april 2014 Skrevet 27. april 2014 Når du sier studentpsykolog, mener du da en som studerer psykologi eller en som jobber i studenthelsetjenesten? Uansett mener jeg du bør beskrive dine sosiale vansker, ikke bare nevne dem. Du virker svært hemmet av dine sosiale vansker og det er viktig at du får hjelp til endring! 0 Siter
umakenverdt Skrevet 27. april 2014 Forfatter Skrevet 27. april 2014 Når du sier studentpsykolog, mener du da en som studerer psykologi eller en som jobber i studenthelsetjenesten? Uansett mener jeg du bør beskrive dine sosiale vansker, ikke bare nevne dem. Du virker svært hemmet av dine sosiale vansker og det er viktig at du får hjelp til endring! Hei. Det er psykolog gjennom studentsamskipnaden jeg mener, jeg bestemte meg for å bestille time hos dem nå i vår. Jeg er bare ikke helt sikker på om hans mål er å få meg gjennom studiet, uten at jeg skal ta opp andre problemer jeg har. Selv om jeg er svært hemmet av disse sosiale problemene, kan det jo hende at jeg klarer å fullføre studiet uten at han behøver å høre om disse sosiale problemene. Jeg ønsker jo sterkt å fullføre studiet, men vet jo at dette sosiale også er noe jeg må ta tak i. Jeg vil gjerne gjøre det som er det normale i slike psykologtimer, og ikke gjøre noe feil. 0 Siter
AnonymBruker Skrevet 27. april 2014 Skrevet 27. april 2014 Hei. Det er psykolog gjennom studentsamskipnaden jeg mener, jeg bestemte meg for å bestille time hos dem nå i vår. Jeg er bare ikke helt sikker på om hans mål er å få meg gjennom studiet, uten at jeg skal ta opp andre problemer jeg har. Selv om jeg er svært hemmet av disse sosiale problemene, kan det jo hende at jeg klarer å fullføre studiet uten at han behøver å høre om disse sosiale problemene. Jeg ønsker jo sterkt å fullføre studiet, men vet jo at dette sosiale også er noe jeg må ta tak i. Jeg vil gjerne gjøre det som er det normale i slike psykologtimer, og ikke gjøre noe feil. Hei! Jeg går hos studentpsykolog og jeg har også tatt opp problemer som ikke direkte gjelder studiene, til syvende og sist går jo også de fleste problemer utover studiene. Anonymous poster hash: 53086...3d4 0 Siter
umakenverdt Skrevet 27. april 2014 Forfatter Skrevet 27. april 2014 Hei! Jeg går hos studentpsykolog og jeg har også tatt opp problemer som ikke direkte gjelder studiene, til syvende og sist går jo også de fleste problemer utover studiene. Anonymous poster hash: 53086...3d4 Det er jo en viss sammenheng i og med at jeg bruker mye tid på å gruble på andre ting, og at det en del ganger kan være vanskelig å komme seg ut av huset når jeg skal. Får forsøke å hoppe i det på en eller annen måte. Det er jo også mye lettere å snakke om direkte studierelaterte problemer, da disse er mer konkrete, og lette å formulere muntlig. Mine andre problemer har jeg ikke formulert for noen andre før og da er det vanskeligere å begynne på det. Men det er jo disse jeg trenger mest hjelp til da, så burde kanskje ta det opp da. Tusen takk for at du delte i alle fall 0 Siter
frosken Skrevet 27. april 2014 Skrevet 27. april 2014 Hei. Det er psykolog gjennom studentsamskipnaden jeg mener, jeg bestemte meg for å bestille time hos dem nå i vår. Jeg er bare ikke helt sikker på om hans mål er å få meg gjennom studiet, uten at jeg skal ta opp andre problemer jeg har. Selv om jeg er svært hemmet av disse sosiale problemene, kan det jo hende at jeg klarer å fullføre studiet uten at han behøver å høre om disse sosiale problemene. Jeg ønsker jo sterkt å fullføre studiet, men vet jo at dette sosiale også er noe jeg må ta tak i. Jeg vil gjerne gjøre det som er det normale i slike psykologtimer, og ikke gjøre noe feil. Det normale i en psykologtime er at man snakker om det som er mest plagsomt for en. Du gjør ikke noe feil - tvert i mot - ved å sørge for å fortelle ordentlig om dine sosiale vansker. Jeg tenker at din angst for å gjøre noe feil i psykologtimene dine også har sammenheng med dine sosiale vansker. Håper du tar mot til deg og sørger for å fortelle hvor mye du sliter sosialt. 0 Siter
umakenverdt Skrevet 27. april 2014 Forfatter Skrevet 27. april 2014 Det normale i en psykologtime er at man snakker om det som er mest plagsomt for en. Du gjør ikke noe feil - tvert i mot - ved å sørge for å fortelle ordentlig om dine sosiale vansker. Jeg tenker at din angst for å gjøre noe feil i psykologtimene dine også har sammenheng med dine sosiale vansker. Håper du tar mot til deg og sørger for å fortelle hvor mye du sliter sosialt. Takk, jeg skal ha dette i bakhodet. Jeg ønsker imidlertid så sterkt at han skal gjøre en god jobb og være fornøyd med det han gjør, og jeg ønsker ikke ødelegge hans dag. Jeg ønsker ikke at han skal ha noe å utsette på timen med meg. Jeg er jo klar over at det var jeg som bestilte timen, og at jeg kommer til å kaste bort hans tid, hvis jeg ikke snakker om det som er vanskelig for meg. Jeg skal prøve alt jeg kan å manne meg opp til neste time, og tenke på at jeg da har et ansvar for å ikke kaste bort hans tid på uvesentligheter. Du er veldig hyggelig som kommer med så gode råd, så tusen hjertelig takk for det 0 Siter
iAnonym Skrevet 27. april 2014 Skrevet 27. april 2014 Ganske bra gjort å bli ferdig med studiene når du sliter sånn sosialt... du må ha struktur og pågangsmot. 0 Siter
umakenverdt Skrevet 28. april 2014 Forfatter Skrevet 28. april 2014 Ganske bra gjort å bli ferdig med studiene når du sliter sånn sosialt... du må ha struktur og pågangsmot. Tusen takk for fine ord Jeg er jo ikke sikker på om jeg får til å bli ferdig da. Jeg synes det er veldig vanskelig å gå ut, så jobber mye hjemme på hybelen, selv om det også er vanskelig å være på hybelen. Det er ingen steder der jeg kan få roen og slappe litt av uten å være redd for hva som skal skje. Holder på med et prosjekt nå som jeg tviler på at jeg klarer, da dette prosjektet gjør at jeg må komme meg til biblioteket ganske mye, noe jeg har utsatt i det lengste. Jeg er så redd for å ikke klare å karre meg over målstreken på dette studiet, har jo gått en del år, og vil så gjerne ikke at disse skal være bortkastede. Så forsøker å bruke det jeg har av krefter til å presse meg til å få dette gjort. 0 Siter
frosken Skrevet 28. april 2014 Skrevet 28. april 2014 Takk, jeg skal ha dette i bakhodet. Jeg ønsker imidlertid så sterkt at han skal gjøre en god jobb og være fornøyd med det han gjør, og jeg ønsker ikke ødelegge hans dag. Jeg ønsker ikke at han skal ha noe å utsette på timen med meg. Jeg er jo klar over at det var jeg som bestilte timen, og at jeg kommer til å kaste bort hans tid, hvis jeg ikke snakker om det som er vanskelig for meg. Jeg skal prøve alt jeg kan å manne meg opp til neste time, og tenke på at jeg da har et ansvar for å ikke kaste bort hans tid på uvesentligheter. Du er veldig hyggelig som kommer med så gode råd, så tusen hjertelig takk for det Psykologen får godt betalt for å snakke med deg, det er ikke din oppgave å sørge for at han blir fornøyd med arbeidet han utfører, det er en oppgave hans arbeidsgiver skal ivareta. Det virker som om du har store problemer med å tørre å ta plass, men du har like stor rett til det som andre mennesker. 0 Siter
AnonymBruker Skrevet 28. april 2014 Skrevet 28. april 2014 Jeg har gått til studentpsykolog, og snakket kun om depresjon (som var grunnen til at jeg gikk der). Studiene, og studieneprogresjon ble knapt nevnt, det var overhodet ikke fokus, og ikke hvorfor jeg gikk dit (snarere en kjærlighetssorg som hadde utløst en depresjon). Studentpsykologene skal hjelpe studenter, ikke med studiene, men med psyken. Anonymous poster hash: 8ae9a...3c6 0 Siter
umakenverdt Skrevet 28. april 2014 Forfatter Skrevet 28. april 2014 Jeg har gått til studentpsykolog, og snakket kun om depresjon (som var grunnen til at jeg gikk der). Studiene, og studieneprogresjon ble knapt nevnt, det var overhodet ikke fokus, og ikke hvorfor jeg gikk dit (snarere en kjærlighetssorg som hadde utløst en depresjon). Studentpsykologene skal hjelpe studenter, ikke med studiene, men med psyken. Anonymous poster hash: 8ae9a...3c6 Tusen takk for at du forteller meg dette. Jeg ser jo at dette egentlig er fornuftig, så jeg får bare bruke dagen til å overbevise meg selv om at dette er rett. Det er kjekt å høre at andre har tatt opp andre problemer med studentpsykologen uten at han har kastet dem ut av den grunn. Jeg får bare forsøke å hoppe i det, så får han synes så dårlig om meg som han måtte ønske. Takk for at du har gitt meg litt flere argumenter for hvorfor jeg bør ta opp det som plager meg mest 0 Siter
Anbefalte innlegg
Bli med i samtalen
Du kan publisere innhold nå og registrere deg senere. Hvis du har en konto, logg inn nå for å poste med kontoen din.