Når håpløsheten er på sitt verste.

[AnonymBruker]

Hvordan kan man fortsette når man ikke har noen fremtidsutsikter, når man ikke klarer noenting, og når man har problemer med selv de letteste ting.

 

Jeg ønsker virkelig å klare noe og ikke avslutte alt her, men hvordan kan man gjøre dette når man selv ikke duger til noe som helst. Jeg vil være en del av samfunnet, jeg vil kunne snakke med andre mennesker, smile til dem og kunne dele noe med dem. Men hodet mitt er grøt, klarer ingenting, hele verden er for skummel og vanskelig. 

 

Folk liker meg ikke lengre, de skygger unna. Jeg skuler min udugelighet så godt jeg kan, men de merker det likevel. De ser at jeg er en person uten noen fremtid og positive egenskaper. Jeg klarer ikke smile skikkelig lengre, isolerer meg mer og mer. Ønsker så gjerne å kunne le sammen med andre, gjøre noe kjekt, lære noe nytt. 

 

Hvordan forteller man til andre mennesker at man ikke får til det man skal gjøre? I håpet og lykkerusen tok jeg på meg masse ting som nå virker helt fjernt. Skjønner ikke hva jeg tenkte på, jeg klarer jo ingenting. Jeg ville bare bli akseptert som et godt menneske. Skylden over alle menneskene som blir påvirket negativt av min tilstedeværelse tynger tungt, og jeg tenker at hvis jeg slutter å puste vil verden gå sin gang uten min ødeleggelse.

 

Hvordan kan man bli et bedre menneske, når man er så inkompetent at man ikke engang får til å gjøre vanlige dagligdagse gjøremål.

Anonymous poster hash: 6e29c...b6d