Glede Motivasjon og Ambisjon

[AnonymBruker]

Hva kan man gjøre dersom ingen aktiviteter/hendelser gir glede (permanent, ikke midlertidig som følge av depresjon eller slikt), og at man derfor ikke har motivasjon eller ambisjon til å foreta seg noe annent enn å bare forholde seg i ro

 

Er det noen kur for dette eller er man da låst i passiviteten for resten av livet ?

 

Anonymous poster hash: 4ce82...72c

[Kayia]

Hva kan man gjøre dersom ingen aktiviteter/hendelser gir glede (permanent, ikke midlertidig som følge av depresjon eller slikt), og at man derfor ikke har motivasjon eller ambisjon til å foreta seg noe annent enn å bare forholde seg i ro

 

Er det noen kur for dette eller er man da låst i passiviteten for resten av livet ?

Om dette ikke er årsaket i psykdom (feks depresjon) er vel perspektivering og det å øve seg på å se gråtoner en mulighet? Ingen foretar ALLE handlinger ut fra glede, motivasjon eller ambisjon vettu - veldig mye gjør vi fordi det er forventet av andre eller oss selv (feks arbeidsoppgaver, lekser etc), fordi vi vet at det blir bedre etterpå (feks trening) og fordi man at alt ikke kan være artig eller lystbetont, alltid (feks husarbeid).

[AnonymBruker]

 

Hva kan man gjøre dersom ingen aktiviteter/hendelser gir glede (permanent, ikke midlertidig som følge av depresjon eller slikt), og at man derfor ikke har motivasjon eller ambisjon til å foreta seg noe annent enn å bare forholde seg i ro

 

Er det noen kur for dette eller er man da låst i passiviteten for resten av livet ?

 

Anonymous poster hash: 4ce82...72c

 

 

Du er helt sikker på at du ikke er deprimert? 

Anonymous poster hash: 8be62...38f

[AnonymBruker]

 

Du er helt sikker på at du ikke er deprimert? 

Anonymous poster hash: 8be62...38f

 

 

Har aldri i livet følt noen glede over noen ting, absolutt ingen, etter hva jeg forstår så kan det da ikke skyldes depresjon, da det da er mer slik at man går fra "normal" til at glede og slikt forsvinner for en periode

 

 

Om dette ikke er årsaket i psykdom (feks depresjon) er vel perspektivering og det å øve seg på å se gråtoner en mulighet? Ingen foretar ALLE handlinger ut fra glede, motivasjon eller ambisjon vettu - veldig mye gjør vi fordi det er forventet av andre eller oss selv (feks arbeidsoppgaver, lekser etc), fordi vi vet at det blir bedre etterpå (feks trening) og fordi man at alt ikke kan være artig eller lystbetont, alltid (feks husarbeid).

 

Ja jeg innser at man kan gjøre ting uten at det er glede er direkte relatert, men det er vel i det lange løp begrenset med hvor mye du gidder å foreta deg dersom det kun er til glede for andre enn deg selv, dersom du ikke blir glad av at folk rundt deg er glad da selvsagt. Jeg opplever ingen økt glede/lykke etter trening selv om jeg prøvde det er stund. Husarbeid gjør jeg aldri bor i det som ser ut som en søppeldunk, tror ikke det ville gitt meg noen glede å rydde opp her. Jeg er nok et håpløst tilfelle

Anonymous poster hash: 4ce82...72c

[AnonymBruker]

Har aldri i livet følt noen glede over noen ting, absolutt ingen

 

Aldri som barn heller? Gledet deg aldri til jul f ex?

Anonymous poster hash: 8be62...38f

[AnonymBruker]

 

Aldri som barn heller? Gledet deg aldri til jul f ex?

Anonymous poster hash: 8be62...38f

 

 

Nei, aldri

Anonymous poster hash: 4ce82...72c

[AnonymBruker]

 

Nei, aldri

Anonymous poster hash: 4ce82...72c

 

 

Kronisk dystymi?

Anonymous poster hash: 8be62...38f

[Kayia]

Har aldri i livet følt noen glede over noen ting, absolutt ingen, etter hva jeg forstår så kan det da ikke skyldes depresjon, da det da er mer slik at man går fra "normal" til at glede og slikt forsvinner for en periode

 

Ja jeg innser at man kan gjøre ting uten at det er glede er direkte relatert, men det er vel i det lange løp begrenset med hvor mye du gidder å foreta deg dersom det kun er til glede for andre enn deg selv, dersom du ikke blir glad av at folk rundt deg er glad da selvsagt. Jeg opplever ingen økt glede/lykke etter trening selv om jeg prøvde det er stund. Husarbeid gjør jeg aldri bor i det som ser ut som en søppeldunk, tror ikke det ville gitt meg noen glede å rydde opp her. Jeg er nok et håpløst tilfelle

Dersom det er sånn at du a l d r i har følt glede (med eller uten mestring i forkant) har det svært sannsynligvis en psykisk årsak, og jeg tror ikke du kommer ut av denne tilstanden uten å oppsøke psykisk helsevesen for å få hjelp til å avdekke hvorfor du har det sånn. Dersom du ønsker å forbli i denne tilstanden er det et valg du ikke bør fortsette å stille spørsmålstegn ved, men forholde deg til at du velger (gjennom å ikke oppsøke hjelp).

Endret 29. april 2014 av Kayia

[frosken]

Dersom det er sånn at du a l d r i har følt glede (med eller uten mestring i forkant) har det svært sannsynligvis en psykisk årsak, og jeg tror ikke du kommer ut av denne tilstanden uten å oppsøke psykisk helsevesen for å få hjelp til å avdekke hvorfor du har det sånn. Dersom du ønsker å forbli i denne tilstanden er det et valg du ikke bør fortsette å stille spørsmålstegn ved, men forholde deg til at du velger (gjennom å ikke oppsøke hjelp).

Vi vet vel ikke om vedkommende er utredet og forsøkt behandlet eller ikke? Jeg tenker at ikke alle tilstander endres gjennom det som er av tilgjengelig behandling.

[frosken]

Hva kan man gjøre dersom ingen aktiviteter/hendelser gir glede (permanent, ikke midlertidig som følge av depresjon eller slikt), og at man derfor ikke har motivasjon eller ambisjon til å foreta seg noe annent enn å bare forholde seg i ro

Er det noen kur for dette eller er man da låst i passiviteten for resten av livet ?

Anonymous poster hash: 4ce82...72c

For noen kan det være et bedre alternativ å navigere etter andre parametere enn glede. Hvis du ikke opplever glede, så kan du kanskje i stedet velge ut i fra hva som gir deg en ok selvfølelse eller hva som fremmer verdier du verdsetter?

[AnonymBruker]

Wellbutrin er som skapt for ditt tilfelle.

Anonymous poster hash: f12d3...eff

[slabbedask]

 

Wellbutrin er som skapt for ditt tilfelle.

 

 

Er du sponsa av NHD?

[Kayia]

Vi vet vel ikke om vedkommende er utredet og forsøkt behandlet eller ikke? Jeg tenker at ikke alle tilstander endres gjennom det som er av tilgjengelig behandling.

Det tenker ikke jeg heller, jf mitt første svar. Hva tenker du vedkommende bør gjøre?