NHD/ Bipolar 2, alkoholmisbruk +++

[AnonymBruker]

Jeg skriver inn her for nå vet jeg ikke min arme råd.

 

Jeg har en nær god venn som hele livet har strevd psykisk, mer eller mindre, men har riktignok alltid klart seg, og landet på alle 4 etter diverse ”strevelser”.

Til tross for noe ”utagerende” adferd i ung alder (misbrukte alkohol, spiseproblemer, ble voldtatt, fikk aldri hjelp for noe av dette, håndterte alt selv med unntak av støtte fra AA og en sponsor. Kuttet alkohol tvert i flere år) klarte h*n å fullføre en 7 års utdanning med bravur. Har jobbet fulltid siden den gang,  er nå 50, og sitter som ledende advokat i et internasjonalt firma (utlandet).

Yrkesmessig er vedkommende en suksess, privat er det noe helt annet.

 

For 4 år siden klarte vedkommende komme seg ut av et avhengighets-/psykisk nedbrytende forhold til sin kjæreste som h*n hadde vært med i 3 år, klarte aldri å gå fordi h*n var livredd for å bli forlatt. (Frykten for å bli forlatt har h*n jobbet mye med i etterkant og føler h*n står sterkere nå enn tidligere.) Etter forholdet var over  begynte h*n  på nytt å misbruke alkohol, ha hyppige samleier som h*n angret på i ettertid, virket ”høy” og rar, dette pågikk kanskje 4- 5 måneder, de 2 siste månedene eskalerte det veldig, sov aldri, var full og ”høy på livet” sa h*n selv,  personen gikk med på å søke hjelp. Har siden da gått til psykiater og en psyk spl, som h*n opplever har vært: ”helt greit, men kan de i det hele tatt hjelpe meg?”.

 

De 3 siste årene har vedkommende vært mer eller mindre nede, avbrutt av noen topper, men toppene er ikke like høye som den berømmelige sommeren for noen år siden.

H*n har skadet seg med kniv, men har klart å la være i 2 år, sier h*n likevel så godt som alltid har lyst til å se blod, og kjenne at h*n lever. H*n har kontinuerlig problemer med at h*n kjenner seg overvektig, i mine øyne er h*n heller tynn. Kan ta litt av på dietter og trening non uker for så å droppe det fullstendig.

 

H*n har prøvd utallige medisiner, både stabiliserende, AP, SSRI, osv osv, begynte blant annet på litium for noen år siden men droppet dette fordi h*n synes bivirkningene var vonde, + at h*n ikke følte det hjalp. Jeg er skeptisk til at h*n sluttet fordi h*n ikke kunne bruke alkohol like mye som tidligere uten å bli svært dårlig, hva sannheten er vet jeg ikke.

 

Siden jul har alkoholmisbruket tatt overhånd. En venn av vedkommende ble singel og trengte naturlig nok å ”avreagere”, min venn kastet seg automatisk på ”alkoholtoget” og har sjelden tid til å omgås fordi  h*n enten er på vei ut for å ta noen drinker eller ha huset fullt av folk /”venner” som er like glad i alkohol som personen selv. Jeg har ikke tall på de gangene personen ringer meg tidlig søndagsmorgen og gråter og sier h*n ikke klarer mer, er åpenbart langt nede (kombinert med fyllesyk), sier h*n ikke forstår hvorfor det ikke går ann å slutte, opplever å være ”låst fast” til alkohol. Lover bot og bedring (til alle).

 

Som alltid har h*n lengre perioder (noen ganger uker, noen ganger måneder) hvor h*n er nede (noen ganger så nede at h*n snakker om selvmord, andre ganger fortsatt nede men noe lettere, gråter da mye). Periodene hvor h*n er nedstemt brytes av langt kortere perioder hvor tilstanden er noenlunde normal eller ”oppe” (ikke høy, men mer oppe enn hva jeg anser som normalt). Eksempelvis kan h*n sette seg ned å male i 6 timer og glemme sove.

 

Denne uken kjørte vedkommende ned en person, stakk fra stedet, var beruset, livredd, og dette mens datteren (11) venter hjemme  med kveldsmaten (har delt foreldreansvar). 

For 2 år siden ble h*n tatt kjørende mens h*n var beruset.

 

Yrkesmessig går det fortsatt (tilsynelatende) bra, (personen har alltid hatt skyhøy arbeidsmoral) noe jeg egentlig synes er rart siden personen strever så mye som h*n gjør med livet.

 

 

 

 

Spørsmål 1.) Jeg vet personens behandler har nevnt bipolar 2 tror du det kan være dette? Er dette også rapid cyckling?

 

Spørsmål 2.) Hvordan er best mulig måte å behandle alkoholmisbruket på? Innleggelse? H*n har kontaktet sin gamle sponsor på nytt, både jeg og sponsoren heller mot innleggelse, men problemet er at jeg synes dette er en dobbel –case, altså både psykisk og alkoholmisbruk. Bør ikke en evt innleggelse også hjelpe personen med det mentale? 

 

Spørsmål 3.) Hvor mye ansvar kan jeg og personenes familie legge på vedkommende. Jeg ønsker ikke å angripe vedkommende, h*n er åpenbart syk, men vi skjønner ikke hvordan vi skal "nå inn". Vi ønsker å hjelpe men hvordan kan vi gjøre dette utenom å selvsagt oppmuntre til fortsette i behandling.

Anonymous poster hash: 8cb32...a2c

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

1. Det kan godt være BP2. Om det er komplisert med RC, er umulig å si med et slikt rusmisbruk.

 

2. Det første steg er uansett ønsket om endring. Ja, det kan høres ut som om innleggelse er nødvendig. Selvsagt skal en innleggelse også hjelpe med det mentale, men først må hun avruses.

 

3. Enhver som ikke er psykotisk eller PU må ta ansvar for seg selv. Dette er hennes ansvar. Dere kan kun motivere for behandling.

[AnonymBruker]

1. Det kan godt være BP2. Om det er komplisert med RC, er umulig å si med et slikt rusmisbruk.

 

2. Det første steg er uansett ønsket om endring. Ja, det kan høres ut som om innleggelse er nødvendig. Selvsagt skal en innleggelse også hjelpe med det mentale, men først må hun avruses.

 

3. Enhver som ikke er psykotisk eller PU må ta ansvar for seg selv. Dette er hennes ansvar. Dere kan kun motivere for behandling.

 

Takk, dette betydde mye. Jeg skal formidle det videre.

Anonymous poster hash: 8cb32...a2c