Sinne og aggresjon

[AnonymBruker]

Er det et dårlig tegn at man ikke klarer å bli sint på andre mennesker? Jeg har aldri klart dette, og har i det siste blitt bekymret for at dette ikke er helt bra. Blant bekjente er jeg alltid blid, og det er ingen som har sett meg sint. Jeg vet ikke helt hvordan man blir sint heller, eller hvordan man skal uttrykke dette.

 

For kort tid tilbake var jeg imidlertid med i en gruppe der man skulle uttrykke sinne. Jeg synes dette var meget pinlig og vanskelig og klarte heller ikke dette. En av gruppedeltakerne sa at manglende aggresjon og sinne var et tegn på at man ikke visste hva man synes var viktig, og hvilke verdier man stod for. 

 

Er dere enige? Blir dere sinte noen ganger? Hvordan kan man lære seg å bli sint?

Anonymous poster hash: c3835...718

[iAnonym]

En av gruppedeltakerne sa at manglende aggresjon og sinne var et tegn på at man ikke visste hva man synes var viktig, og hvilke verdier man stod for. 

 

Det der er i alle fall bare tull...

[Kayia]

En av gruppedeltakerne sa at manglende aggresjon og sinne var et tegn på at man ikke visste hva man synes var viktig, og hvilke verdier man stod for. 

Dette var noe unyansert sagt av vedkommende. Jeg er enig i at det er sunt å reagere når ens verdier eller grenser blir presset eller overskredet, men det er ikke nødvendigvis sunt (snarere tvert om) å agere på bakgrunn av sinne.

 

Jeg er heller ikke ofte sint, og enda skjeldnere utagerer jeg sinne. Jeg setter imidleretid grenser og meddeler dette til den/ de som evt gjør et overtramp. Jeg tenker ikke at jeg burde vært mer sint av den grunn.

 

Ettersom du er med i en gruppe antar jeg at dette med å reagerte på en sunn måte/ grensesette er et problem for deg, og at du kanskje har opplevelser og hendelser det hadde vært riktig å grensesette - uten at du har greid dette? I noen tilfeller - feks om noen har gjort en stor urett mot deg - kan det være greit å kjenne på sinne for å kunne bli kjent med seg selv og egne grenser. Kan det være dette vedkommende tenkte på?

[iAnonym]

Dette var noe unyansert sagt av vedkommende. Jeg er enig i at det er sunt å reagere når ens verdier eller grenser blir presset eller overskredet, men det er ikke nødvendigvis sunt (snarere tvert om) å agere på bakgrunn av sinne.

Sunt er det, men en kan vel være aggresjonshemmet uten at man har dårlig personlig integritet? Det trodde jeg.

[AnonymBruker]

Dette var noe unyansert sagt av vedkommende. Jeg er enig i at det er sunt å reagere når ens verdier eller grenser blir presset eller overskredet, men det er ikke nødvendigvis sunt (snarere tvert om) å agere på bakgrunn av sinne.

 

Jeg er heller ikke ofte sint, og enda skjeldnere utagerer jeg sinne. Jeg setter imidleretid grenser og meddeler dette til den/ de som evt gjør et overtramp. Jeg tenker ikke at jeg burde vært mer sint av den grunn.

 

Ettersom du er med i en gruppe antar jeg at dette med å reagerte på en sunn måte/ grensesette er et problem for deg, og at du kanskje har opplevelser og hendelser det hadde vært riktig å grensesette - uten at du har greid dette? I noen tilfeller - feks om noen har gjort en stor urett mot deg - kan det være greit å kjenne på sinne for å kunne bli kjent med seg selv og egne grenser. Kan det være dette vedkommende tenkte på?

 

Tusen takk for et reflektert og tankevekkende svar. I denne gruppen hadde vi en del øvelser der målet var å uttrykke sinne, snakke høylydt og se sinte ut. Dette hadde jeg et stort problem med, men jeg tenker at dette kanskje er mer normalt. Det er jo ikke alle som uttrykker sinne så veldig sterkt, eller har noe særlig aggresjon? Jeg ser imidlertid at det nok ligger mye i dette med grensesetting, og det å vise at ting ikke er greit for meg. Det er så absolutt noe jeg burde jobbe med, men dette kan vel gjøres uten at jeg må kjenne på et sinne som jeg ikke finner. En kan vel komme frem til disse grensene gjennom fornuften også, og det vil vel ikke være så galt om man heller klarer det på denne måten.

Anonymous poster hash: c3835...718

[stjernestøv]

 

Er det et dårlig tegn at man ikke klarer å bli sint på andre mennesker? Jeg har aldri klart dette, og har i det siste blitt bekymret for at dette ikke er helt bra. Blant bekjente er jeg alltid blid, og det er ingen som har sett meg sint. Jeg vet ikke helt hvordan man blir sint heller, eller hvordan man skal uttrykke dette.

 

For kort tid tilbake var jeg imidlertid med i en gruppe der man skulle uttrykke sinne. Jeg synes dette var meget pinlig og vanskelig og klarte heller ikke dette. En av gruppedeltakerne sa at manglende aggresjon og sinne var et tegn på at man ikke visste hva man synes var viktig, og hvilke verdier man stod for. 

 

Er dere enige? Blir dere sinte noen ganger? Hvordan kan man lære seg å bli sint?

Anonymous poster hash: c3835...718

 

Det er vel meningen at du skal være slik du er, ikke det andre foventer? Hvem er du, hvis du ikke blir sint er det galt, hvorfor det?

[AnonymBruker]

Det er vel meningen at du skal være slik du er, ikke det andre foventer? Hvem er du, hvis du ikke blir sint er det galt, hvorfor det?

 

Anonymous poster hash: c3835...718

[AnonymBruker]

Ja, jeg opplever at det er slik jeg er, og at jeg alltid har vært slik. Tror egentlig godt om de fleste, og da er det vanskelig å bli sint. Men det er fint å kunne sjeldne sinne fra grensesetting, at det kan være to forskjellige ting. Men man trenger ikke være sint for å kunne sette grenser, selv om det sikkert hjelper noen ganger.

Anonymous poster hash: c3835...718

[Kayia]

Men man trenger ikke være sint for å kunne sette grenser, selv om det sikkert hjelper noen ganger.

Av og til - feks om man har blitt svært dårlig behandlet (overgrep, voldtekt, psykisk vold etc) - kan imidlertid evnen til å føle sinne (uten at man av den grunn må utagere det) hjelpe en med å definere hvor grensene går, og det var det jeg prøvde å formidle i det forrige svaret mitt. Kanskje det kan hjelpe deg å ta en prat med gruppelederen om tankene dine i forhold til dette?

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Det viktige er ikke å kunne bli sint, men å kunne sette grenser for andre slik at en ikke blir utnyttet - selvhevding.

 

Om en har tilstrekkelig selvhevding, kan jeg ikke se at det er et problem at en ikke blir sint.

[AnonymBruker]

Det viktige er ikke å kunne bli sint, men å kunne sette grenser for andre slik at en ikke blir utnyttet - selvhevding.

 

Om en har tilstrekkelig selvhevding, kan jeg ikke se at det er et problem at en ikke blir sint.

 

Men henger dette sammen på en eller annen måte? Er det lettere å sette grenser dersom man blir sint for ting som skjer? Jeg opplever at jeg har litt problemer med begge deler. Er det da lurest å forsøke å jobbe med å hevde seg selv, eller burde man også jobbe med å opparbeide seg et sinne på en eller annen måte? 

Anonymous poster hash: c3835...718

[AnonymBruker]

Av og til - feks om man har blitt svært dårlig behandlet (overgrep, voldtekt, psykisk vold etc) - kan imidlertid evnen til å føle sinne (uten at man av den grunn må utagere det) hjelpe en med å definere hvor grensene går, og det var det jeg prøvde å formidle i det forrige svaret mitt. Kanskje det kan hjelpe deg å ta en prat med gruppelederen om tankene dine i forhold til dette?

Takk! Du virker veldig klok. Det skal jeg ta med meg.

Anonymous poster hash: c3835...718

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Det er klart best og mest konstruktivt å jobbe med selvhevding.

[AnonymBruker]

Det er klart best og mest konstruktivt å jobbe med selvhevding.

Takk for svar. Da skal jeg forsøke å bruke min sunne fornuft til å sette de grensene som behøves, og uttrykke disse til andre med et smil

Anonymous poster hash: c3835...718

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Du trenger ikke alltid uttrykke det med et smil. Det kan svekke effekten. Du kan godt understreke budskapet med en alvorlig mine, men sinne er sjelden konstruktivt.

[Gjest]

Du trenger ikke alltid uttrykke det med et smil. Det kan svekke effekten. Du kan godt understreke budskapet med en alvorlig mine, men sinne er sjelden konstruktivt.

Jeg som alltid har vært veldig sårbar. Føler meg lett urettferdig behandlet. Dere har sikkert et ord for hvordan jeg er også. Men jeg opplever ofte sinne som frigjørende i slike situasjoner. Ikke et sinne jeg viser uttad. Men føle et sinne der jeg får plassert problemet der det ligger istedenfor å trykke meg selv enda lengre ned. Istedenfor å føle "stakkars meg" hvis jeg f.eks. Føler meg dårlig behandlet, så frigjør sinnet meg fra den følelsen. Vet ikke om du skjønner hva jeg mener.

[AnonymBruker]

Du trenger ikke alltid uttrykke det med et smil. Det kan svekke effekten. Du kan godt understreke budskapet med en alvorlig mine, men sinne er sjelden konstruktivt.

Ja, det er helt sikkert sant. Det er også folk rundt meg som har sagt at de synes det er rart at jeg smiler i bestemte situasjoner, og det kan sikkert være med på å forvirre de man er sammen med. Vet ikke om jeg har en alvorlig mine da, men et nøytralt ansiktsuttrykk må vel kunne kunne gjøre samme nytten? Jeg har forsøkt å øve på å se alvorlig ut, men det ser bare rart ut. Så hvis det er tilstrekkelig må man vel kunne benytte en nøytral mine.

Anonymous poster hash: c3835...718

[AnonymBruker]

Jeg som alltid har vært veldig sårbar. Føler meg lett urettferdig behandlet. Dere har sikkert et ord for hvordan jeg er også. Men jeg opplever ofte sinne som frigjørende i slike situasjoner. Ikke et sinne jeg viser uttad. Men føle et sinne der jeg får plassert problemet der det ligger istedenfor å trykke meg selv enda lengre ned. Istedenfor å føle "stakkars meg" hvis jeg f.eks. Føler meg dårlig behandlet, så frigjør sinnet meg fra den følelsen. Vet ikke om du skjønner hva jeg mener.

Jeg skjønner i alle fall hva du sier. Jeg har også en tendens til å trykke meg selv ned, og føle at jeg er i verden på andres nåde. Problemet ligger vel litt i at jeg synes det er rettferdig at det er slik, og at jeg ikke tenker stakkar meg, men tenker stakkar alle andre som må ha noe med meg å gjøre. Jeg tenker også at det sikkert hadde vært frigjørende å føle sinne i enkelte situasjoner, og at det dermed kan være positivt. Imidlertid tenker jeg at dersom man ikke føler sinne, kan selvhevdelse være mer effektivt å øve på, jeg aner virkelig ikke hvordan man øver seg til å bli sint. 

Anonymous poster hash: c3835...718