Gå til innhold

Autoseponering av medisiner


Anbefalte innlegg

Skrevet

Jeg er i et forhold med en mann som autoseponerte antipsykotika for noen måneder siden, pga bivirkninger. Han har ikke snakket med legen, da han ikke tror at legen kan hjelpe han. Han har brukt medisnene i mange år og har ikke vært psykotisk i den tiden. I det siste har han blitt mer og mer irritert, farer opp for ingenting, beskylder meg for å snakke med folk om han, kan til og med være veldig truende. Andre ganger er han helt stille i timesvis og bare ser tomt fremfor seg. For meg som kjenner han, er det tydelig at han ikke er bra! 

 

Han har fortalt med at han sliter om dagen, men vil ikke si mye om hvordan han egentlig har det. Jeg sa til han en gang at han burde snakke med legen og kanskje få andre medisiner med mindre bivirkninger. Da ble han veldig sint og sa at jeg ikke hadde rett til og si noe om hva han skal gjøre. Han har få pårørende og jeg er redd for å snakke med noen om dette, for jeg vet at han vil bli forbannet om jeg snakker (konspirerer) med noen andre. Jeg er konstant redd for og si eller gjøre noe "feil". 

 

Jeg er veldig bekymret for han og føler meg rådløs. 

 

Håper på et svar fra psykiater. 

Nils Håvard Dahl, psykiater
Skrevet

Jeg forstår at du er rådløs. Uten medisiner vil han bare bli sykere og vedvarende syk. Han tåler ikke at du tar det opp med han selv om dette er vesentlig for forholdet og deg.

 

Skal du bruke livet ditt på dette prosjektet?

Skrevet

Vondt å lese at et menneske som fremstår som sykt blir fremstilt som et " prosjekt" det muligens ikke er verdt å kjempe for;( burde disse " folka" som er " så håpløse" bare få seile sin egen sjø? Ingen lett problemstilling selvsagt, og trolig ulike svar , alle til syvende og sist ansvarlige for seg selv, men ble bare litt trist av å lese psykiaters svar her:(

Nils Håvard Dahl, psykiater
Skrevet

Slik kan det gå når en ikke skriver entydig. Med prosjekt tenkte jeg her på prosjekt samliv.

 

Å leve med trusler samt være en del av partners paranoide system, er en enorm påkjenning som jeg ikke anbefaler noen.

Skrevet

Slik det kommer til uttrykk i denne samlivskontekst er det lett å forstå avmaktsfølelsen , etisk sett kan det jo over tid nærsagt bli spørsmål om hvem som skal reddes... Vil jeg tro i slike settinger- helsepersonell som ser helheten erfarer sikkert dette ofte:( helt sikkert destruktivt for " den friske" part å forholde seg til denne type adferd som ovenfor beskrives.Jeg reagerte mest på det synet på det syke mennesket som jeg her oppfattet kanalisert - fikk sånn litt kast dem i søpla feeling...) synd for dem og om de merker denne holdningen fra helsevesenet vil de nok heller grave seg ned i tide... ( DVs ik motta behandling og heller bruke energien sin på å krige med seg selv og kanskje andre ( som vil dem vel)

Bli med i samtalen

Du kan publisere innhold nå og registrere deg senere. Hvis du har en konto, logg inn nå for å poste med kontoen din.

Gjest
Innholdet ditt inneholder uttrykk som vi ikke tillater. Vennligst endre innholdet ditt slik at det ikke lenger inneholder de markerte ordene nedenfor.
Skriv svar til emnet...

×   Du har limt inn tekst med formatering.   Lim inn uten formatering i stedet

  Du kan kun bruke opp til 75 smilefjes.

×   Lenken din har blitt bygget inn på siden automatisk.   Vis som en ordinær lenke i stedet

×   Tidligere tekst har blitt gjenopprettet.   Tøm tekstverktøy

×   Du kan ikke lime inn bilder direkte. Last opp eller legg inn bilder fra URL.

Laster...
×
×
  • Opprett ny...