Gå til innhold

Alternativ konfirmasjonsfeiring, vanskelige familieforhold


Livevilde

Anbefalte innlegg

Jeg har ikke konfirmant i år, men det nærmer seg, og jeg har allerede begynt å bekymre meg for hvordan feiringen skal foregå. Det har seg slik:

 

Mor og far er gift, og den ene siden av familien er A4, alle er venner, og de kommer til sannsynligvis til å stille i konfirmasjonen. Men den andre siden av familien består til dels av psykisk syke personer (sosial angst mm) samt at det er noe uvennskap og meget lite eller ingen kontakt med deler av familiemedlemmene. I beste fall ser jeg for meg at kanskje 1 - 2 (kanskje 3 på en god dag) kan stille fra denne siden, men ganske sannsynlig ingen.

 

Da er det slik at hvis kun A4-siden av familien stiller, blir selskapet på 9 personer inkl konfirmant og foreldre. Hvis hele slekta stiller, både A4 og de andre, vil hele selskapet bestå av ca 18 - 20 personer. Men jeg ser det altså som mest sannsynlig at vi kun blir 9 personer.

 

Spørsmålet blir da hvordan vi skal feire. Jeg vil ikke ha det hjemme, det blir for likt et vanlig bursdagsselskap, med de samme folkene som pleier å være i bursdagene. (kun A4-siden pleier å være i bursdagene, den andre siden stiller ikke da heller, av samme grunn som beskrevet). Å leie et (stort) lokale for bare 9 personer virker litt unødvendig. Problemet er jo også at den andre siden sikkert også må bes, og hvis alle svarer nei til en fastsatt svarfrist, så rekker vi jo å avbestille lokalet, men av erfaring fra år tilbake, ved andre begivenheter, så gis det ikke beskjed før samme dag.

 

Går det an å bestille bord på en fin restaurant og gå ut og spise en bedre middag, bare vi 9, og ferdig med det? Eller er det rart? Hva da med kaker osv. etterpå? Har som sagt ikke lyst til å ha noe hjemme.

 

(et annet problem som kan oppstå, er at et søskenbarn på "andre siden" i A4-familien sannsynligvis skal konfirmeres samme dag som vårt barn, så i verste fall må A4-familien dele seg denne dagen, da blir vi bare 6 - 7 personer...)

 

Jeg vil jo at barnet mitt skal få et mest mulig tradisjonelt konfirmasjonsselskap, men syns dette blir litt vanskelig.

 

Noen som har erfaringer fra noe lignende?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortsetter under...

påskelilje

Jeg har ikke konfirmant i år, men det nærmer seg, og jeg har allerede begynt å bekymre meg for hvordan feiringen skal foregå. Det har seg slik:

 

Mor og far er gift, og den ene siden av familien er A4, alle er venner, og de kommer til sannsynligvis til å stille i konfirmasjonen. Men den andre siden av familien består til dels av psykisk syke personer (sosial angst mm) samt at det er noe uvennskap og meget lite eller ingen kontakt med deler av familiemedlemmene. I beste fall ser jeg for meg at kanskje 1 - 2 (kanskje 3 på en god dag) kan stille fra denne siden, men ganske sannsynlig ingen.

 

Da er det slik at hvis kun A4-siden av familien stiller, blir selskapet på 9 personer inkl konfirmant og foreldre. Hvis hele slekta stiller, både A4 og de andre, vil hele selskapet bestå av ca 18 - 20 personer. Men jeg ser det altså som mest sannsynlig at vi kun blir 9 personer.

 

Spørsmålet blir da hvordan vi skal feire. Jeg vil ikke ha det hjemme, det blir for likt et vanlig bursdagsselskap, med de samme folkene som pleier å være i bursdagene. (kun A4-siden pleier å være i bursdagene, den andre siden stiller ikke da heller, av samme grunn som beskrevet). Å leie et (stort) lokale for bare 9 personer virker litt unødvendig. Problemet er jo også at den andre siden sikkert også må bes, og hvis alle svarer nei til en fastsatt svarfrist, så rekker vi jo å avbestille lokalet, men av erfaring fra år tilbake, ved andre begivenheter, så gis det ikke beskjed før samme dag.

 

Går det an å bestille bord på en fin restaurant og gå ut og spise en bedre middag, bare vi 9, og ferdig med det? Eller er det rart? Hva da med kaker osv. etterpå? Har som sagt ikke lyst til å ha noe hjemme.

 

(et annet problem som kan oppstå, er at et søskenbarn på "andre siden" i A4-familien sannsynligvis skal konfirmeres samme dag som vårt barn, så i verste fall må A4-familien dele seg denne dagen, da blir vi bare 6 - 7 personer...)

 

Jeg vil jo at barnet mitt skal få et mest mulig tradisjonelt konfirmasjonsselskap, men syns dette blir litt vanskelig.

 

Noen som har erfaringer fra noe lignende?

Jeg har konfirmant nå, og hos oss er det også veldig skjevdeling hvor mange som kommer. Fra den ene siden er det kun bestemor som kommer. Noen få flere var invitert, men det var ikke mange aktuelle, og de andre sa av ulike årsaker nei takk. Fra den andre siden hadde vi mange å velge mellom, alle som ble invitert, svarte ja.

 

For at selskapet skulle bli litt større, valgte vi å invitere med barna til fadderne + to andre familier (den ene familien var en vennefamilie og den andre familien var slektninger, men ikke så velidg nære). Nå takket den ene familien nei, men det blir likevel en del flere enn om vi kun hadde invitert de aller nærmeste.

 

Er dette en mulighet for dere? Å invitere en familie dere har god kontakt med, men som ikke er fadder eller nær slektning?

 

Du spør om å spise på restaurant. Det må jo være flott feiring dersom dere blir få :-)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Da jeg var konfirmant valgte jeg selv at jeg, mine foreldre og mine faddere spiste en fin middag på en fin restaurant og så hadde vi kaker hjemme etterpå. I ettertid angrer jeg på at jeg ikke hadde selskap i stedet, men lite å gjøre med det. :)

 

Jeg husker det var dekket mange, mange bord i samme lokale og jeg tipper det ikke er mindre vanlig å gå ut å spise en fin middag i dag, dersom man ikke er så mange. Det blir nok en fin og minneverdig dag for konfirmanten uansett! :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Da jeg ble konfirmert ønsket jeg ikke en tradisjonell fest, jeg var noe allergisk mot oppmerksomhet også på den tiden. Det ble løst slik at nærmeste familie (ikke veldig stor familie) spiste middag på en av byens fine restauranter, altså med hvite duker og stetteglass. Og så ble det kaker og kaffe hjemme etterpå.

 

Hva kunne konfirmanten selv tenke seg? Det er jo hans/hennes dag.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

AnonymBruker

Kanskje jeg kan henge meg på denne tråden?

 

Ei venninne betrodde meg nylig at hun ikke vet hvordan hun skal takle to konfirmasjonsinvitasjoner i samme storfamilie. Det er med flere ukers mellomrom. Det ville være helt naturlig at hennes familie går i begge, og det vil virke rart om de ikke kommer.

 

Det slekta ikke vet, er at en sentral mann i familien for en tid tilbake har opptrådt på en over-grensen krenkende måte overfor min venninnes to barn. Saken ble politianmeldt men henlagt. Disse barna ønsker ikke lenger å treffe den mannen (som altså er en nær slektning), og foreldrene støttet dem i dette. Men verken barna eller foreldrene ønsker at hele slekta skal informeres om dette, i alle fall ikke ennå. Derfor har de rett og slett unngått familieselskaper, og heller invitert til mindre selskaper selv. 

 

Nå er de altså invitert i to konfirmasjoner i nær familie.

 

Jeg har sagt til venninna mi at det må være vanskelig å unngå alle familieselskaper framover pga denne mannen, men jeg forstår også dilemmaet med å ville beskytte barna og samtidig ikke skape furure og partitakiing i hele familien. Det er en familie hvor det er endel tabu man ikke snakker om.

 

Hva bør jeg råde henne til?

 

 



Anonymous poster hash: 473e5...3ce
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har ikke konfirmant i år, men det nærmer seg, og jeg har allerede begynt å bekymre meg for hvordan feiringen skal foregå. Det har seg slik:

 

Mor og far er gift, og den ene siden av familien er A4, alle er venner, og de kommer til sannsynligvis til å stille i konfirmasjonen. Men den andre siden av familien består til dels av psykisk syke personer (sosial angst mm) samt at det er noe uvennskap og meget lite eller ingen kontakt med deler av familiemedlemmene. I beste fall ser jeg for meg at kanskje 1 - 2 (kanskje 3 på en god dag) kan stille fra denne siden, men ganske sannsynlig ingen.

 

Da er det slik at hvis kun A4-siden av familien stiller, blir selskapet på 9 personer inkl konfirmant og foreldre. Hvis hele slekta stiller, både A4 og de andre, vil hele selskapet bestå av ca 18 - 20 personer. Men jeg ser det altså som mest sannsynlig at vi kun blir 9 personer.

 

Spørsmålet blir da hvordan vi skal feire. Jeg vil ikke ha det hjemme, det blir for likt et vanlig bursdagsselskap, med de samme folkene som pleier å være i bursdagene. (kun A4-siden pleier å være i bursdagene, den andre siden stiller ikke da heller, av samme grunn som beskrevet). Å leie et (stort) lokale for bare 9 personer virker litt unødvendig. Problemet er jo også at den andre siden sikkert også må bes, og hvis alle svarer nei til en fastsatt svarfrist, så rekker vi jo å avbestille lokalet, men av erfaring fra år tilbake, ved andre begivenheter, så gis det ikke beskjed før samme dag.

 

Går det an å bestille bord på en fin restaurant og gå ut og spise en bedre middag, bare vi 9, og ferdig med det? Eller er det rart? Hva da med kaker osv. etterpå? Har som sagt ikke lyst til å ha noe hjemme.

 

(et annet problem som kan oppstå, er at et søskenbarn på "andre siden" i A4-familien sannsynligvis skal konfirmeres samme dag som vårt barn, så i verste fall må A4-familien dele seg denne dagen, da blir vi bare 6 - 7 personer...)

 

Jeg vil jo at barnet mitt skal få et mest mulig tradisjonelt konfirmasjonsselskap, men syns dette blir litt vanskelig.

 

Noen som har erfaringer fra noe lignende?

Kan det være et alternativ å ha konfirmasjonsselskap sammen med søskenbarnet?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Jeg har konfirmant nå, og hos oss er det også veldig skjevdeling hvor mange som kommer. Fra den ene siden er det kun bestemor som kommer. Noen få flere var invitert, men det var ikke mange aktuelle, og de andre sa av ulike årsaker nei takk. Fra den andre siden hadde vi mange å velge mellom, alle som ble invitert, svarte ja.

 

For at selskapet skulle bli litt større, valgte vi å invitere med barna til fadderne + to andre familier (den ene familien var en vennefamilie og den andre familien var slektninger, men ikke så velidg nære). Nå takket den ene familien nei, men det blir likevel en del flere enn om vi kun hadde invitert de aller nærmeste.

 

Er dette en mulighet for dere? Å invitere en familie dere har god kontakt med, men som ikke er fadder eller nær slektning?

 

Du spør om å spise på restaurant. Det må jo være flott feiring dersom dere blir få :-)

Hei, takk for svar. Du spør om det er en mulighet å invitere en annen familie, men det er dessverre ikke et alternativ her.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Da jeg ble konfirmert ønsket jeg ikke en tradisjonell fest, jeg var noe allergisk mot oppmerksomhet også på den tiden. Det ble løst slik at nærmeste familie (ikke veldig stor familie) spiste middag på en av byens fine restauranter, altså med hvite duker og stetteglass. Og så ble det kaker og kaffe hjemme etterpå.

 

Hva kunne konfirmanten selv tenke seg? Det er jo hans/hennes dag.

Jeg vet ikke ennå hva konfirmanten selv kan tenke seg. Dette er fortsatt litt frem i tid, og det er ingen vits å begynne å prate om det ennå. Men når den tid kommer, skal selvsagt konfirmanten få ha et ord med i laget.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kan det være et alternativ å ha konfirmasjonsselskap sammen med søskenbarnet?

Takk for svar. Jeg ordla meg kanskje litt klønete, men det er ikke min konfirmant sitt søskenbarn som kanskje konfirmeres på samme dag. Det er søskenbarnet til mitt barns søskenbarn, men på "andre siden", som vi altså ikke er i slekt med. Hvis du skjønner? ;) Så det er altså ikke et alternativ å feire sammen med noen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Karamellis

En restaurant høres ut som en god ide - og de kan sikkert servere kake etc også. Noen restauranter kan man jo også få et eget rom, selv om man ikke er så mange. Samme på hoteller, man trenger ikke å leie et stort lokale selv om man leier. Kanskje konfirmanten har venner som kan bes? Jeg hadde to (eldre) venninner i min konfirmasjon, og om man konfirmerer seg borgerlig/i kirka er det vel ikke på samme dag, slik at det kan klaffe selv om vennene er like gamle. Om de konfirmerer seg samme dag går det selvfølgelig ikke.   

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Karamellis

 

Kanskje jeg kan henge meg på denne tråden?

 

Ei venninne betrodde meg nylig at hun ikke vet hvordan hun skal takle to konfirmasjonsinvitasjoner i samme storfamilie. Det er med flere ukers mellomrom. Det ville være helt naturlig at hennes familie går i begge, og det vil virke rart om de ikke kommer.

 

Det slekta ikke vet, er at en sentral mann i familien for en tid tilbake har opptrådt på en over-grensen krenkende måte overfor min venninnes to barn. Saken ble politianmeldt men henlagt. Disse barna ønsker ikke lenger å treffe den mannen (som altså er en nær slektning), og foreldrene støttet dem i dette. Men verken barna eller foreldrene ønsker at hele slekta skal informeres om dette, i alle fall ikke ennå. Derfor har de rett og slett unngått familieselskaper, og heller invitert til mindre selskaper selv. 

 

Nå er de altså invitert i to konfirmasjoner i nær familie.

 

Jeg har sagt til venninna mi at det må være vanskelig å unngå alle familieselskaper framover pga denne mannen, men jeg forstår også dilemmaet med å ville beskytte barna og samtidig ikke skape furure og partitakiing i hele familien. Det er en familie hvor det er endel tabu man ikke snakker om.

 

Hva bør jeg råde henne til?

 

 

Anonymous poster hash: 473e5...3ce

 

Dra selv, men la mann og barn være hjemme? (Evt informerer vertskapet om årsak, så ikke de blir fornærmet).  

Lenke til kommentar
Del på andre sider

AnonymBruker

 

Går det an å bestille bord på en fin restaurant og gå ut og spise en bedre middag, bare vi 9, og ferdig med det? Eller er det rart? Hva da med kaker osv. etterpå? Har som sagt ikke lyst til å ha noe hjemme.

 

(et annet problem som kan oppstå, er at et søskenbarn på "andre siden" i A4-familien sannsynligvis skal konfirmeres samme dag som vårt barn, så i verste fall må A4-familien dele seg denne dagen, da blir vi bare 6 - 7 personer...)

 

Jeg vil jo at barnet mitt skal få et mest mulig tradisjonelt konfirmasjonsselskap, men syns dette blir litt vanskelig.

 

Noen som har erfaringer fra noe lignende?

 

Bare en tanke - hva med å arrangere konfirmasjonsmiddagen kvelden før konfirmasjonen ute på en hyggelig restaurant - desserten/kake kan man vel fin ha der også.  Det er flere i konfirmasjonskullet til sønnen som gjør dette her vi bor , pga familie som kommer reisende langveisfra.  Med en slik løsning har kanskje hele familien som kan/vil/orker å komme en mulighet til å stille.  Så kan man heller ha en rolig hjemmefeiring på konfirmasjonsdagen med de helt nærmeste?

Anonymous poster hash: 71245...84e

Lenke til kommentar
Del på andre sider

AnonymBruker

Dra selv, men la mann og barn være hjemme? (Evt informerer vertskapet om årsak, så ikke de blir fornærmet).  

 

Venninna min sa i går at hun hadde informert vertskapet om årsaken. Det skapte full furore. Nå tror de at min venninne ljuger, og at hun har "satt opp" sine egne barn mot dette familiemedlemmet og laget til hele greia....

 

Så nå orker ingen av dem å gå i konfirmasjonen....

Anonymous poster hash: 473e5...3ce

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Venninna min sa i går at hun hadde informert vertskapet om årsaken. Det skapte full furore. Nå tror de at min venninne ljuger, og at hun har "satt opp" sine egne barn mot dette familiemedlemmet og laget til hele greia.... Så nå orker ingen av dem å gå i konfirmasjonen.... Anonymous poster hash: 473e5...3ce

Jeg syns også det høres ut som din venninne lager unødig støy her. Jeg syns voksne skal være voksne og ikke ødelegge dagen til barn (konfirmanten), og syns hun og mannen burde møtt uten mer snakk, mens de evt satte igjen egne barn hjemme.
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hei, takk for svar. Du spør om det er en mulighet å invitere en annen familie, men det er dessverre ikke et alternativ her.

Det er ikke noe problem å feire på restaurant. Jeg kjenner til en familie med utenlandsk bakgrunn som gjorde det på denne måten, og de gikk på teater etter maten for å gjøre litt mer stas på konfirmanten :-) Endret av Kayia
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg syns også det høres ut som din venninne lager unødig støy her. Jeg syns voksne skal være voksne og ikke ødelegge dagen til barn (konfirmanten), og syns hun og mannen burde møtt uten mer snakk, mens de evt satte igjen egne barn hjemme.

Det ville ikke jeg gjort. Jeg hadde støttet mine egne barn og latt være å gå dersom en av gjestene hadde forbrutt seg mot et av mine barn. Da hadde jeg nektet å oppholde meg i samme rom som vedkommende rett og slett.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det ville ikke jeg gjort. Jeg hadde støttet mine egne barn og latt være å gå dersom en av gjestene hadde forbrutt seg mot et av mine barn. Da hadde jeg nektet å oppholde meg i samme rom som vedkommende rett og slett.

Det høres alltid selvfølgelig ut at refleksen skal være "om noen kroer et hode på mine barns hode", men av og til er saker mer diffuse enn som så, og noen er også flinkere enn andre til å føle seg krenket.

 

Vedkommende skriver "en sentral mann i familien for en tid tilbake har opptrådt på en over-grensen krenkende måte overfor min venninnes to barn. Saken ble politianmeldt men henlagt. Disse barna ønsker ikke lenger å treffe den mannen (som altså er en nær slektning), og foreldrene støttet dem i dette. Men verken barna eller foreldrene ønsker at hele slekta skal informeres om dette, i alle fall ikke ennå".

 

Jeg svarte som jeg gjorde fordi det hele er diffust. Hva innebærer egentlig en "over-grensen krenkende måte", og hvorfor kan man ikke opptre ryddig framfor å skjule, fortie men samtidig markere ved å ikke stille i andre barns store dager?

 

Jeg blir svært var for hva det handler om når noen føler seg krenket, og i dette tilfellet høres det ut som man ikke tenker å markere ordentlig at dette er ugreit, men putte det under teppet og reagere passivt-aggresivt gjennom utfrysing/ utestenging. Det har jeg lite sansen for som løsning.

 

Dersom jeg visste at noen hadde gjort et overgrep mot mitt barn ville også jeg tatt mitt barns side, men ikke så utydelig som vedkommende gjør her. Jeg ville meddelt årsak til alle voksne i storfamilien og behandlet saken på en mer tydelig måte. Jeg ville dessuten jobbet for at det var mannen som ble rammet, og ikke uskyldige unger.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

AnonymBruker

hvorfor kan man ikke opptre ryddig framfor å skjule, fortie men samtidig markere ved å ikke stille i andre barns store dager?

 

 i dette tilfellet høres det ut som man ikke tenker å markere ordentlig at dette er ugreit, men putte det under teppet og reagere passivt-aggresivt gjennom utfrysing/ utestenging. Det har jeg lite sansen for som løsning.

 

Dersom jeg visste at noen hadde gjort et overgrep mot mitt barn ville også jeg tatt mitt barns side, men ikke så utydelig som vedkommende gjør her. Jeg ville meddelt årsak til alle voksne i storfamilien og behandlet saken på en mer tydelig måte. Jeg ville dessuten jobbet for at det var mannen som ble rammet, og ikke uskyldige unger.

 

 Min venninne er faktisk en veldig ryddig person som liker å være tydelig og at ærligheten skal fram. Men i denne familien vet hun at det blir sterke konsekvenser mot dem som gjør det - slik hun altså nå selv opplever.  Hun er faktisk den minst passiv-aggressive personen jeg vet om. Barna ønsker ikke å møte denne mannen, og moren har forsiktig foreslått om han kan holde seg hjemme eller at de går i en konfirmasjon hver - men han bare fnyser for han har ikke gjort noe galt i det hele tatt mener han.

 

Det er altså ikke så enkelt som å si at "bare meddel årsaken til alle voksne i storfamilien" - det er dessverre slett ikke alle voksne som er voksne nok. Det finnes syke familier, som reagerer med svært uheldige forsvarsmekanismer. 

 

Jeg syns nok du trekker ganske forhastede slutninger her.

Anonymous poster hash: 473e5...3ce

Lenke til kommentar
Del på andre sider

 

 Min venninne er faktisk en veldig ryddig person som liker å være tydelig og at ærligheten skal fram. Men i denne familien vet hun at det blir sterke konsekvenser mot dem som gjør det - slik hun altså nå selv opplever.  Hun er faktisk den minst passiv-aggressive personen jeg vet om. Barna ønsker ikke å møte denne mannen, og moren har forsiktig foreslått om han kan holde seg hjemme eller at de går i en konfirmasjon hver - men han bare fnyser for han har ikke gjort noe galt i det hele tatt mener han.

 

Det er altså ikke så enkelt som å si at "bare meddel årsaken til alle voksne i storfamilien" - det er dessverre slett ikke alle voksne som er voksne nok. Det finnes syke familier, som reagerer med svært uheldige forsvarsmekanismer. 

 

Jeg syns nok du trekker ganske forhastede slutninger her.

Men da vet du jo hva du skal råde venninen til da? ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

AnonymBruker

Det jeg reagerte på var din merkelige oppfatning/tolkning av hva denne venninnen (moren) gjør.



Anonymous poster hash: 473e5...3ce
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Bli med i samtalen

Du kan publisere innhold nå og registrere deg senere. Hvis du har en konto, logg inn nå for å poste med kontoen din.

Gjest
Innholdet ditt inneholder uttrykk som vi ikke tillater. Vennligst endre innholdet ditt slik at det ikke lenger inneholder de markerte ordene nedenfor.
Skriv svar til emnet...

×   Du har limt inn tekst med formatering.   Lim inn uten formatering i stedet

  Du kan kun bruke opp til 75 smilefjes.

×   Lenken din har blitt bygget inn på siden automatisk.   Vis som en ordinær lenke i stedet

×   Tidligere tekst har blitt gjenopprettet.   Tøm tekstverktøy

×   Du kan ikke lime inn bilder direkte. Last opp eller legg inn bilder fra URL.

Laster...
×
×
  • Opprett ny...