Jeg sliter med emosjonell ustabil personlighetsforstyrrelse etter å ha vokst opp i fosterhjem

[Lena From]

Tror du ikke jeg har oppsøkt forskjellige fetisj klubber å gått rundt i både politiuniform og sykepleiedrakt og deltatt på i ulike rollespill. Og når jeg er oppe å går så driver jeg endel med det, men jeg blander ikke noe mindre av den grunn og tankekjøret går ikke over. Jeg føler at jeg trenger hjelp til å rydde opp i det som du kan lese mer om i forumet for seksualitet.

[Narkissus]

- Du har et patologisk oppmerksomhetsbehov (narsissistisk skade). Behovet har rot i omsorgssvikt (mangelfull speiling i tidlig barndom).

- Dine konsekvente ansvarsfraskrivelser skyldes manglende ansvarliggjøring (også fra tidlig barndom). Du har ikke måttet lære å ta konsekvensene av dine handlinger fra du var liten av, så hvorfor skulle det (for deg) være annerledes i voksen alder?

- Din ustanselige hig etter å bli straffet har rot i en kronisk opplevelse av ikke det å ikke være bra nok, ikke strekke til osv (derfor fortjener jeg straff). Sees i sammenheng med det å ikke bli sett og akseptert i tidlig barndom.

 

Fantasiene dine om ris er derfor (dessverre) ikke annet enn fantasier. Du bruker de mer eller mindre bevisst grunnet ditt sykelige behov for responsene de gir og bekreftelsene du får av omgivelsene som resultat av det (du manipulerer frem en respons som bekrefter for deg at straff er riktig).

 

Men, som det har vært nevnt tidligere i tråden, det finnes hjelp. Vi er ikke lenger der at dysfunksjonelle personlighetstrekk ikke kan endres.

Det store spørsmålet er; vil du kunne dra nytte av behandling / er du tilstrekkelig motivert til å endres? Hvorfor skulle du i tilfelle være det, du har jo gjennom et helt liv fått erfare at manipulering, projisering og «pynting» på sannheten fungerer helt utmerket – du oppnår det ditt syke sinn søker.

 

Vit uansett at det er mange som har gått den brokete og tunge veien før deg, så ja, det er mulig å kunne få det bedre.

 

Og sist, men ikke minst; det er lov å være snill med seg selv, for du er mer enn bra nok!

[AnonymBruker]

- Du har et patologisk oppmerksomhetsbehov (narsissistisk skade). Behovet har rot i omsorgssvikt (mangelfull speiling i tidlig barndom).

- Dine konsekvente ansvarsfraskrivelser skyldes manglende ansvarliggjøring (også fra tidlig barndom). Du har ikke måttet lære å ta konsekvensene av dine handlinger fra du var liten av, så hvorfor skulle det (for deg) være annerledes i voksen alder?

- Din ustanselige hig etter å bli straffet har rot i en kronisk opplevelse av ikke det å ikke være bra nok, ikke strekke til osv (derfor fortjener jeg straff). Sees i sammenheng med det å ikke bli sett og akseptert i tidlig barndom.

 

Fantasiene dine om ris er derfor (dessverre) ikke annet enn fantasier. Du bruker de mer eller mindre bevisst grunnet ditt sykelige behov for responsene de gir og bekreftelsene du får av omgivelsene som resultat av det (du manipulerer frem en respons som bekrefter for deg at straff er riktig).

 

Men, som det har vært nevnt tidligere i tråden, det finnes hjelp. Vi er ikke lenger der at dysfunksjonelle personlighetstrekk ikke kan endres.

Det store spørsmålet er; vil du kunne dra nytte av behandling / er du tilstrekkelig motivert til å endres? Hvorfor skulle du i tilfelle være det, du har jo gjennom et helt liv fått erfare at manipulering, projisering og «pynting» på sannheten fungerer helt utmerket – du oppnår det ditt syke sinn søker.

 

Vit uansett at det er mange som har gått den brokete og tunge veien før deg, så ja, det er mulig å kunne få det bedre.

 

Og sist, men ikke minst; det er lov å være snill med seg selv, for du er mer enn bra nok!

 

Er du psykolog?

Anonymous poster hash: cc3b4...698

[Lena From]

Igjen det jeg har opplevd har jeg opplevd, når jeg deltar i rollespill med en elsker som jeg av og til møter og han legger meg over fanget og straffer meg på den måten føler jeg at jeg får som fortjent å at jeg trenger det etter alle glassene jeg har knust og alle sosialarbeiderene og andre hjelpere som jeg har skjelt ut den siste tiden. Jeg føler at jeg fortjener smerten og at det fjerner litt av den indre vonde smerten som jeg hele tiden går å bærer på

[Lena From]

Om ikke annet så forsøk å forstå at fysisk smerte faktisk kan lindre den psykiske smerten

[Lena From]

Jeg opplever ikke meg selv som syk, men jeg sliter fryktelig nå med tankekjør og tenker at det er en forskjell der. Kanskje er det egentlig jeg som er frisk men verden og omgivelsene rundt meg som er syke?

[slabbedask]

Jeg opplever ikke meg selv som syk, men jeg sliter fryktelig nå med tankekjør og tenker at det er en forskjell der. Kanskje er det egentlig jeg som er frisk men verden og omgivelsene rundt meg som er syke?

 

Tvilsomt.

[Lena From]

Nei det er det slett ikke og det er ikke min feil at det er verden som er syk og ikke meg!!!!!!!!!!!!!!!!!!!

[DexterMorgan]

Jeg opplever ikke meg selv som syk, men jeg sliter fryktelig nå med tankekjør og tenker at det er en forskjell der. Kanskje er det egentlig jeg som er frisk men verden og omgivelsene rundt meg som er syke?

 

Dersom du ikke opplever deg selv som syk så er jo alt bra da. Jeg føler meg heller ikke syk og har det helt fint, selv om samfunnet sier at jeg er syk.

 

....men ut ifra det du har skrevet tidligere virker det nok som at du både føler deg syk og er syk

[AnonymBruker]

Nei det er det slett ikke og det er ikke min feil at det er verden som er syk og ikke meg!!!!!!!!!!!!!!!!!!!

 

Liker du å gå med boblejakke inne om sommeren?

Anonymous poster hash: cc3b4...698

[Lena From]

Nei, nei å atter nei!!!!!!!!!!!!!!!!!!

[AnonymBruker]

Nei, nei å atter nei!!!!!!!!!!!!!!!!!!

 

Er du fra Rogaland?

Anonymous poster hash: cc3b4...698

[AnonymBruker]

Det høres ut som om du kunne trenge en ny barndom Dessverre er det ingen av oss som får det...

Anonymous poster hash: 84782...855

[Lena From]

Men det er jo det jeg forsøker å ta igjen når jeg er innlagt i psykiatrien eller har måttet sone i fengsel forstår dere ikke det!!! Herregud!!!!!!

[AnonymBruker]

Men det er jo det jeg forsøker å ta igjen når jeg er innlagt i psykiatrien eller har måttet sone i fengsel forstår dere ikke det!!! Herregud!!!!!!

Vi kan si at vi forstår det, det i deg som ønsker å bli sett/hørt/elsket og omfavnet. Vi kan si at vi har en viss forståelse for at du søker dette i psykiatri/fengsel og ved å forføre autoriteter. Men vi har ikke levd ditt liv og dermed forstår vi ikke dette fullt ut.

 

Du kan ikke forvente det av oss. Dessuten vet vi at det du bedriver ved å utagere slik du gjør, er brannslukking av følelsene dine og det vil ikke gi deg hverken ny barndom eller gjøre livet ditt som voksen noe bedre. Du kan selvsagt holde på slik du gjør i all fremtid, søke det du trenger steder det ikke finnes. Jeg tror ikke vi ønsker det for deg og derfor samtaler vi med deg, vier deg av vår tid. Vi vil aldri forstå fullt ut - noe vi kan prise oss lykkelig for slik jeg ser det. 

Anonymous poster hash: 84782...855

[Lena From]

Greit bare skap avstand du mellom deg og meg! Tydelig at du ikke vet hva det vil si å ha det vondt å slite eller ønske å bli straffet.

[frosken]

Greit bare skap avstand du mellom deg og meg! Tydelig at du ikke vet hva det vil si å ha det vondt å slite eller ønske å bli straffet.

Nå synes jeg du skal slutte å skrive i denne tråden. Dette forumet er ikke beregnet på utagering.

[Lena From]

Jeg utagerer ikke på denne tråden og jeg går ikke til personangrep. Jeg skriver om hva jeg føler å tenker å vil respekteres for det.

[AnonymBruker]

Greit bare skap avstand du mellom deg og meg! Tydelig at du ikke vet hva det vil si å ha det vondt å slite eller ønske å bli straffet.

Jeg skaper ikke avstand. Det er avstand mellom deg. Vi lever og har levd 2 helt ulike liv du og jeg. Jeg vet veldig godt hva det vil si å ha det vondt, men ikke av samme grunner som deg. Du er ikke alene om å ha det vondt, det er ikke noe ekslusivt for deg. Jeg er lei meg for at du har det vondt. Men jeg ville ljuge om jeg sa at jeg forstod deg fullt og helt, ikke sant?

Anonymous poster hash: 84782...855

[Gjest gjesteleser]

Jeg tror heller ikke det er særlig heldig for deg å fortsette å bruke forumet på denne måten. Gi deg selv en pause nå, det tror jeg vil være godt for både deg og oss.