Jeg sliter med emosjonell ustabil personlighetsforstyrrelse etter å ha vokst opp i fosterhjem

[AnonymBruker]

Ok. Jeg lar det da være opp til dere og administrator å bestemme om denne tråden skal få stå eller ikke. Vil ikke være egoistisk

Tråden kommer ikke til å bli slettet, uansett om du ønsker det eller ikke =)

Anonymous poster hash: c713f...388

[Lena From]

Ok. Jeg vet jeg er vanskelig og sliter med oppførsel, men jeg har nå tittet litt inne på dialektisk adferdsterapi og sitter å lurer på om jeg skal gi det en sjanse, jeg har antagelig ikke så mye å tape

[AnonymBruker]

Jeg synes det er så rart at du har opplevd flere ganger at behandlere har "dasket deg på rumpa". Spesielt i en alder av 17 år. Har det skjedd etter det også?
Jeg kan ikke tenke meg noe som er mer pinlig i hele verden.

Anonymous poster hash: 5d9da...d79

[Lena From]

Nå var jeg veldig opprørsk da, og gjorde det jeg kunne for å begynne å slås med vaktene. For det meste endte det med at jeg ble lagt i bakken å holdt nede til jeg roet meg. Men angående det du spurte om så hendte deg også noen ganger. Antagelig har du rett i at det er sykt at jeg blander disse tingene sammen. Jeg har av og til hatt lyst til å ta det opp med en terapeut under rolige forhold og fortelle at jeg på en måte liker dette, og lurer på om det er normalt eller noe jeg burde gått i terapi for, men i den settingen blir jeg litt flau. De fleste ville jo opplevd det veldig pinlig om det ville skjedd i terapisammengheng.

[Lena From]

Har som jeg har nevnt tidligere også opplevd det en gang da jeg var 22 år og var innlagt.

[AnonymBruker]

Har begynt å tenke litt på dialektisk adferdsterapi, bare lurer på er det noen her inne som vet noe om det eller har forsøkt det?

Jeg har ikke selv forsøkt dialektisk adferdsterapi, men jeg har gått i kombinert gruppe- og individualterapi - og lest mye om DBT. Selv har jeg andre diagnoser, så DBT ville nok ikke ha vært optimal behandling for meg, men det som slår meg etter blant annet å ha lest Martha Linehans innføring i terapiformen, er den grunnleggende respekten for pasienten som ligger i bunn. Samtidig er det en krevende, "no-nonsense"-tilnærming til terapi: Du må være villig til å gå med på vilkårene for terapien.

 

Sjekk ut følgende link: http://dbt.no/dbt-team-i-norge/ . Den gir en oversikt over behandlingsteam innen DBT i Norge. Behandlingsteamet vil kunne hjelpe deg å utvikle andre, mer modne, reaksjonsmønstre, og selvomsorg. Det er trist å lese om det du har vært utsatt for i oppveksten, men det er ikke umulig å komme seg ut av uføret du har havnet i. Håper du greier å mobilisere nok konstruktiv energi til å komme deg i et godt behandlingsopplegg. Og vær villig til å stå løpet ut: Det har tatt et liv å utvikle de tanke- og atferdsmønstrene du har i dag. Det tar tid å lære nye måter å håndtere hverdagen på også

Anonymous poster hash: 477f7...de6

[Lena From]

Til Anonym bruker! Tusen for fin melding og jeg føler meg litt bedre nå. Får håpe at jeg til slutt finner en terapiform som jeg kan leve med. Når det gjelder terapeuter sitter ønske om å få forak ganske dypt inni meg å tror det kanskje er grunnen til at jeg på en måte har likt eller ønsket å bli behandlet som beskrevet i tidligere innlegg i denne tråden. Jeg føler at jeg på en måte blander sammen mye nå, og jeg forsetter å fortelle mer om det inne på forumet om seksualitet sånn at mine tidligere opplevelser ikke blir forvekslet med ønske om å dele fantasier selv om mine erfaringer sikkert kan oppleves som spesielle for andre å lese om.

[Lena From]

"Man vil bli elsket.

I mangel av det beundret.

I mangel av det fryktet.

I mangel av det avskydd og foraktet.

Sjelen grøsser i tomrommet og vil ha kontakt for enhver pris."

Hjalmar Søderberg, "Doktor Glas"

[Gjest Ladytron]

Jeg leste denne boken om DBT for noen år siden og syntes den var bra: http://www.amazon.com/Dialectical-Behavior-Therapy-Skills-Workbook/dp/1572245131. Det er mange øvelser beskrevet i boken. Må innrømme at jeg ikke gjorde alle øvelsene, men følte likevel jeg fikk utbytte av den.

 

Ellers så tenker jeg at det er helt ok å like å bli straffet (i noen settinger), men at dette er langt utenfor rammene for hva helsevesenet kan og bør hjelpe med. Er jo mange som har interesser for SM og slike ting. Hvis det er noe du også har interesse for så går det jo heller an å praktisere det på fritiden, som en samtykkende voksen.

[stjernestøv]

"Man vil bli elsket.

I mangel av det beundret.

I mangel av det fryktet.

I mangel av det avskydd og foraktet.

Sjelen grøsser i tomrommet og vil ha kontakt for enhver pris."

Hjalmar Søderberg, "Doktor Glas"

Det var et bra dikt.

[Madelenemie]

Det var et bra dikt.

Hei!

Jeg syns merkelig dikt.

Jeg vil bli elsket, men ikke beundret og fryktet...

Tåpelig, jeg vil andre skal like meg, men bare noen gjør det, ...tror jeg, og det er bra, for jeg liker bedre ærlighet enn kameloner.

Jeg har meninger, og de endrer jeg ikke, for å bli likt, det fordi jeg er ærlig! Dermed vet mennesker hvor de har meg, det er det mye trygt og positivt ved.

Jeg liker ikke sånne som sier/ skriver/ kler seg sånn at de behager andre:-( og ikke står opp for sine meninger. Om så er, helt alene!!

[stjernestøv]

Bare mente at det er sånn menesker er,hadlet ikke om meg

.stå opp for noe selv om man står alene,det er bra .

[Lena From]

Jeg la ut det diktet fordi det er ofte sånn jeg har følt det å føler det i forhold til behandlere. Og tilbake igjen til tiden i barnevernet så ble jeg ofte helt desperat hvis de forsøkte å ignorere meg når jeg gjorde ting som de ikke likte. Husker spesielt at det var en sosialarbeider som var veldig opptatt av å ikke gi oppmerksomhet på negativ oppførsel. Jeg var desperat etter oppmerksomhet hele tiden og derfor ble det mye utagering. Når jeg har vært hos behandlere de siste årene har jeg også vært ekstremt opptatt av at de skal se meg og ikke forbi meg. Tror jeg har skreket til de fleste at dere bryr dere ikke om meg og jeg er bare et objekt som dere for betalt for å være sammen med. Deretter har sinne kokt over og det har ofte endt med at jeg har knust ting i sorg og frustrasjon!

[Lena From]

Til Ladytron. Har forsøkt det en del i andre settinger, men når jeg er i behandling eller har vært i kontakt med andre autoriteter som foreksempel sosionomer eller politiet blir de følelsene ekstremt sterke og overveldende.

[AnonymBruker]

Hei!

Jeg syns merkelig dikt.

Jeg vil bli elsket, men ikke beundret og fryktet...

 

 

Diktet beskriver hvordan det er for folk som higer etter oppmerksomhet.

Anonymous poster hash: cc3b4...698

[Lena From]

Lurer bare på nå lider jeg egentlig av narsissisme ???? Vet ikke hvor mange diagnoser det går ann å få. Jeg har jo ADHD og borderline fra før av og hvis jeg i tillegg har narsissisme må jeg da behandles for tre diagnoser separat i tre ulike behandlingformer????? Det virker som om veien til å bli frisk bare blir lengre og lengere

[ISW]

Lurer bare på nå lider jeg egentlig av narsissisme ???? Vet ikke hvor mange diagnoser det går ann å få. Jeg har jo ADHD og borderline fra før av og hvis jeg i tillegg har narsissisme må jeg da behandles for tre diagnoser separat i tre ulike behandlingformer????? Det virker som om veien til å bli frisk bare blir lengre og lengere

 

Det er forskjell på diagnoser man har, og diagnoser man setter på seg selv.

[Lena From]

Ja men som folk skriver her inne at jeg higer etter oppmerksomhet for en hver pris og slås meg til det om jeg må. Er det normalt? Begynner bare å lure på om det er det jeg egentlig lider av?

[Lena From]

Herregud!!! Kjenner det koker over for meg nå det skulle ikke vært lov å sette feil diagnoser, hvordan kan jeg stole på behandlingsapparat hvis de hele tiden gjør feil?

[Gjest Ladytron]

Lena From: Du kan jo forsøke deg på rollespill da hvis du vil da. Finne deg en mann som kan spille politi eller sosionom. Så legger du opp til at det er en ramme som passer best mulig med fantasien din.

 

Synes ikke det du skriver virker forenelig med narsissistisk personlighetsforstyrrelse. Virker ikke som om du har uvanlig høye tanker om deg selv (heller motsatt). Tror det er normalt å ha fokus rettet mye mot seg selv (frivillig eller ufrivillig) når man sliter med psykiske problemer.