Jeg sliter med emosjonell ustabil personlighetsforstyrrelse etter å ha vokst opp i fosterhjem

[Lena From]

Jeg vet jeg burde tenke annerledes men jeg klarer ikke, de tankene har begravd seg i underbevisstheten. Føles som om de sitter som limt fast

[stjernestøv]

Jeg vet jeg burde tenke annerledes men jeg klarer ikke, de tankene har begravd seg i underbevisstheten. Føles som om de sitter som limt fast

Håper du får hjelp for dette. Sender en klem din vei.

[Lena From]

Takk skal du ha Englestøv, og at jeg vet at mye av det jeg skriver om er uforståelig for de fleste her inne. Jeg vet ikke om det er noe hjelp for meg å få mot disse påtrengende tankene. Men jeg klarer ikke å styre de og lengselen etter straff får så mye makt over meg akkurat nå.

[Lena From]

Til Frosken og XBellaX og psykiateren håper dere forsøker å forstå det jeg har skrevet nå og ikke dømmer meg nedenom og hjem. Jeg orker ikke mere forakt fra fagfolk, jeg er ingen ond person vær så snill forstå det

[Lena From]

Legger meg nå og prøver å få sove etter masse tårer og fortvilelse i dag, heldigvis har jeg sovemedisin så jeg slipper å ligge lenge våken. Natta!!

[XbellaX]

Til Frosken og XBellaX og psykiateren håper dere forsøker å forstå det jeg har skrevet nå og ikke dømmer meg nedenom og hjem. Jeg orker ikke mere forakt fra fagfolk, jeg er ingen ond person vær så snill forstå det

 

Det er ingen som fordømmer deg eller opplever deg som ond. Du er syk og har behov for hjelp.

Jeg vil det beste for deg, jeg skjønner godt at å leve slik du gjør nå er et rent helvete, men jeg kommer ikke til å anbefale noe jeg mener vil være skadelig for deg. Istedet for å fortsette å opprettholde din lidelse slik du holder på vil jeg at du skal ha et bedre og langt mer stabilt liv. 

Om du brukte halvparten av de kreftene du bruker til utagering, på å jobbe fremover vil du komme et godt stykke på vei. Men valget er det ingen andre enn du som kan ta. Du må ville bli bedre.

[tjohei1]

Det var helt grusomt å bli tatt fra sine biologiske foreldre. Foreldre mine hadde til tider store rusproblemer, men de hadde jo nok penger og jeg fikk jo gjøre som jeg ville. Med hvilken rett har barnevernet til å bestemme hva som er best for det enkelte barn. Når man vil tilbake til sine foreldre og blir nektet det oppleves det som et gigantisk overgrep, og synes det er veldig rart at dere ikke forstår at dette nok er hovedårsaken til det fryktelige vanskelige livet som jeg har i dag. Jeg ble rett og slett rasende av all grensesettingen som barnevernet og mine fosterforeldre forsøke å utsette meg for.

Anonymous poster hash: 19f7f...0c2

Ja da er det jo forståelig, men at du ikke greide å se eller greier å se i dag at de gjorde det av omsorg er vanskelig for meg å forstå. Det som barnevernspedagogen gjorde, gjorde han kanskje fordi han hadde vanskelig for å takle deg som nyutdannet? Du trenger hjelp til å oppføre deg mer modent. En psykolog eller psykiater kan hjelpe og kanskje også medisiner.

Endret 28. juli 2014 av tjohei1

[tjohei1]

Hilsen Lena From

Ikke skriv ditt fulle navn på doktoronline. Du bør slette det.

[frosken]

Ikke skriv ditt fulle navn på doktoronline. Du bør slette det.

Det er neppe hennes navn; høyst sannsynlig et nick.

[Lena From]

Takk for det XBellaX, det at du i det minste forstår at jeg ikke er frisk føles litt trøstende her å nå. Jeg føler meg litt tom her å nå og sliten etter all utageringen i går hvor jeg knuste mange glass i ren frustrasjon. Når sinne går over kommer de vonde følelsene fram og sånn sett er det lettere å være sint.

[Lena From]

Til Tjohei. Men biologiske foreldre var snille mot meg og praktiserte fri barneoppdragelse. Ja det var mye rus i perioder, men hvis jeg taklet det med hvilken rett hadde barnevernet til å blande seg inn da? Jeg forstår ikke at dere her inne ikke forstår det?

[stjernestøv]

Til Tjohei. Men biologiske foreldre var snille mot meg og praktiserte fri barneoppdragelse. Ja det var mye rus i perioder, men hvis jeg taklet det med hvilken rett hadde barnevernet til å blande seg inn da? Jeg forstår ikke at dere her inne ikke forstår det?

Det er ikke alltid barnevernet gjør det rette, husker ei som alltid sa foreldrene praktiserte "Frihet under ansvar", hørtes så fint ut, jeg fikk ikke lov til noe. Hun har blitt en fin og selvsendig person. Jeg forstår hvis du er bitter fordi de fjernet deg fra dine foreldre, men barn blir jo utrygge hvis det er mye rus inni bildet?

 

Hadde du et godt forsterhjem?

[Lena From]

Hovedproblemet var at når jeg kom ditt var jeg ikke vant til grenser og derfor ble det en del konfrontasjoner. Det gikk mest ut på at jeg beskyldte dem for å egentlig ikke være glad i meg siden de tjente penger på at jeg var der. Men jeg tenker av og til på de i dag og har nå lyst til å ha litt kontakt, men jeg vet ikke om de vil og de får jo uansett ikke betalt for det

[Lena From]

Frosken, XBellaX, og til psykiateren. Tror dere at det vil være mulig for meg å kunne gjenoppta kontakten med mine tidligere fosterforeldre eller tror dere at alle bruer er brente nå? Går det ann å virkelig bli glad i et fosterbarn? Veldig takknemmelig for også et svar fra tidligere fosterforeldre hvis noen av dere leser dette innlegget?

[frosken]

Frosken, XBellaX, og til psykiateren. Tror dere at det vil være mulig for meg å kunne gjenoppta kontakten med mine tidligere fosterforeldre eller tror dere at alle bruer er brente nå? Går det ann å virkelig bli glad i et fosterbarn? Veldig takknemmelig for også et svar fra tidligere fosterforeldre hvis noen av dere leser dette innlegget?

Jeg synes du skal jobbe med å bli noe mer stabil før du tar kontakt med dine tidligere fosterforeldre. De vil sikkert gjerne høre fra deg, men du ødelegger alt dersom et møte ender opp med nye konfrontasjoner og utagering.

[Lena From]

Hadde håpet jeg kunne få komme å være sammen med de noen dager i sommer på hytta deres for å snakke ut om ting. Forsøke egentlig hele tiden bare å få en bekreftelse på at de var glad i meg, men så ble jeg så voldsom og hadde så vanskelige følelser som rev og slet i meg. Jeg vil bare bli tatt vare på nå kjenner jeg og få en bekreftelse på at de var glad i meg selv om jeg ofte var umulig og forble i en slags trassalder

[Lena From]

Til Frosken og XBellaX jeg vet at jeg ikke har noen rett til å vite hvem dere er, men det hadde føltes litt trygt å vite litt om deres bakgrunn og jeg lurer derfor på om dere har jobbet i psykiatrien eller i andre institusjoner? Føler at dere bryr dere noe som føles litt godt og trygt på en måte

[stjernestøv]

Hovedproblemet var at når jeg kom ditt var jeg ikke vant til grenser og derfor ble det en del konfrontasjoner. Det gikk mest ut på at jeg beskyldte dem for å egentlig ikke være glad i meg siden de tjente penger på at jeg var der. Men jeg tenker av og til på de i dag og har nå lyst til å ha litt kontakt, men jeg vet ikke om de vil og de får jo uansett ikke betalt for det

Noen grenser trenger jo et barn. Du kunne jo prøvd å kontakte dem.

[Lena From]

Noen ganger ville jeg egentlig ha grenser men det ble en besettelse å kjempe imot de grensene også. Tenker at uansett vil det være best for meg å ha en mannlig terapeut framover som jeg vet er fysisk sterkere enn meg og kan stoppe meg når jeg blir sint, da vet jeg at terapeuten også er trygg på en måte. Men en time med terapi i uken blir for lite

[stjernestøv]

Noen ganger ville jeg egentlig ha grenser men det ble en besettelse å kjempe imot de grensene også. Tenker at uansett vil det være best for meg å ha en mannlig terapeut framover som jeg vet er fysisk sterkere enn meg og kan stoppe meg når jeg blir sint, da vet jeg at terapeuten også er trygg på en måte. Men en time med terapi i uken blir for lite

Kanskje du kunne gått to ganger?