Jeg sliter med emosjonell ustabil personlighetsforstyrrelse etter å ha vokst opp i fosterhjem

[stjernestøv]

Akkurat nå så kjenner jeg at jeg vil ikke være voksen å orker ikke å ta ansvar for eget liv eller handlinger. Vil bare bli tatt vare på

Tar du medisiner for din ad/hd?

 

Jeg vet om en som stadig havner i trøbbel for sin dårlige impulskontroll, han følger ikke opp medisinering og er i stadig kontakt med politiet. Jeg mener han burde få tilbud om innleggelse, sånn at han kan bli skikkelig medisinert der. Virker ikke som han har kontroll i det hele tatt, bør jo være noe hjelpeapparatet kan gjøre noe med.

[frosken]

Akkurat nå så kjenner jeg at jeg vil ikke være voksen å orker ikke å ta ansvar for eget liv eller handlinger. Vil bare bli tatt vare på

 

Hva er din erfaring at behandlingsapparatet mener om et slikt ønske?

[Lena From]

Det jeg først og fremst opplever er en veldig vond avvisning, og får deretter høre at jeg må ta ansvar for eget liv. Men det er jo det jeg ikke klarer, jeg føler jeg skriker om hjelp hele tiden men blir ikke hørt. Det å måtte ta ansvar for eget liv fører til en grusom angst, sinne å tårer. Føler rett og slett at verden forlanger for mye av meg, jeg trenger trygghet vær så snill å forstå det!!!!

[Lena From]

Har klippet ut et utdrag fra www.forskning.no om emosjonell personlighetsforstyrrelse som jeg kjenner meg igjen i. Ble litt skremt da jeg leste det her "En tidligere undersøkelse gjort av de samme forskerne viser at pasienter med BPD er blitt utsatt for ulike uheldige opplevelser i barndommen, noe som kan føre til at man får en uklar oppfatning av hvem man egentlig er.

Som 20-åringer fungerte de fortsatt emosjonelt som femåringer, en situasjon som ikke var blitt svære annerledes når de ble 25. Kvinnene i undersøkelsen stilte også stadig spørsmålet om hvem som var ansvarlig for det miserable livet de levde. Hvordan kan terapeuter, behandlere forlange at jeg skal klare å oppføre meg voksent hvis jeg emosjonelt har stoppet opp som en femåring? Håper dere ser urettferdigheten i det.

[Madelenemie]

Hei!

 

Jeg leste litt om modum bad, og de har flere pasienter med  EUPF, 

 

jeg har selv tidligere hatt vansker i forhold til vold i barndommen, men jeg klarer meg bra og siden jeg har autisme og ikke liker snakke om følelser og ikke gråter, er ikke Modum bad noe for meg.

 

Men det ser ut som et sted du kan bli møtt og få omsorg, men det er viktig at du også tar imot omsorgen, på sett og vis og uten å forstå din problemstilling, forstår jeg bruddstykker, jeg tror du trenger noe langt mer omfattende og tryggende en poliklinisk hjelp.

 

Jeg har hatt polikliniske timer, annen hver uke, x ant år, det krever mye styrke og modenhet, jeg tror rett og slett ikke alle er der at det er løsningen. Du beskriver det godt nok, og jeg tror du har flere poeng, håper du finner starten på hjelpen du trenger.

[Lena From]

Til psykiateren. Jeg tolker den artikkelen som jeg fant som om jeg rett og slett ikke har de samme forutsetningene som deg til å klare å håndtere hverdagen og eget liv. Jeg sender nå i all fall den til min saksbehandler på NAV sånn at hun forstår at hun ikke kan stille krav til meg. Jeg skriver også at jeg ikke orker å ta ansvar for meg selv og at jeg trenger å bli tatt vare på. Begge mine biologiske foreldre slett med en eller annen form for personlighetsforstyrrelse men jeg husker ikke helt hva. Vil gjerne ha et svar fra deg vær så snill!! Hilsen utslitt

[frosken]

Hei!

 

Jeg leste litt om modum bad, og de har flere pasienter med  EUPF, 

 

Men det ser ut som et sted du kan bli møtt og få omsorg, men det er viktig at du også tar imot omsorgen, på sett og vis og uten å forstå din problemstilling, forstår jeg bruddstykker, jeg tror du trenger noe langt mer omfattende og tryggende en poliklinisk hjelp.

 

 

Hvis du leser litt mer nøye på Modum sine nettsider, så vil du se at de presiserer at de ikke kan ta i mot pasienter som er utagerende.

 

F.eks.: "Det er en lav bemanning på kveld/natt og i helger, og avdelingen har av den grunn ikke mulighet til å ta imot pasienter med kontrollbrist i form av pågående utagering som aktiv bruk av rus, selvskading eller alvorlige selvmordsimpulser."

 

Man må være mye mer stabil og kommet lenger i sin prosess enn hva trådstater beskriver at hun er, for å kunne få plass på Modum.

[frosken]

Det jeg først og fremst opplever er en veldig vond avvisning, og får deretter høre at jeg må ta ansvar for eget liv. Men det er jo det jeg ikke klarer, jeg føler jeg skriker om hjelp hele tiden men blir ikke hørt. Det å måtte ta ansvar for eget liv fører til en grusom angst, sinne å tårer. Føler rett og slett at verden forlanger for mye av meg, jeg trenger trygghet vær så snill å forstå det!!!!

Jeg tror folk forstår at det vekker svært sterke følelser hos deg å bli bedt om å ta ansvar for deg selv.

 

Et egnet behandlingsopplegg for den typen vansker du har, vil primært være polikliniske samtaler, muligens i kombinasjon med planlagte kortvarige innleggelser. Jeg tror ingen kompetent behandler vil mene at korrekt behandling er å legge opp til den typen tiltak som du akkurat nå ønsker.  Det er nok ikke det at de ikke hører ditt rop om hjelp, det er mer at de har en innsikt i hva som på lang sikt vil kunne gi deg et bedre liv.

[Gjest Ladytron]

Lena From: Jeg har selv hatt EUPF diagnosen, og slitt med impulskontroll og utagering (da rettet mot meg selv og de jeg har vært i nære relasjoner med). Har det bedre nå og klarer stort sett å holde følelsene i sjakk. En EUPF diagnose/atferd trenger ikke å være konstant.

 

Tror du er på et blindspor når du forventer at en innleggelse hvor du blir tatt vare på skal hjelpe deg ut av uføret ditt. Jeg vet at det er vanskelig, og vondt, men du bør jobbe mot å ikke lenger se på deg selv som et offer og en som må hjelpes av andre for å få det bedre. Ingen kan ta tilbake de vonde tingene du har opplevd i livet ditt som barn, men nå er du voksen og kan velge selv hva slags liv du ønsker. Nøkkelen til et godt liv ligger hos deg selv.

 

Ta i mot den hjelpen du får i form av terapi og hvis du synes det er ok så prøv gjerne å trene for å roe sinne og aggresjon (det er mange som har gode erfaringer med dette både for ADHD, EUPF og depresjoner). Jeg vil også anbefale boken "Det er ikke mer synd på deg enn andre; en bok om ansvar og frigjøring", av Ingvard Wilhelmsen.

 

Håper du snart vil få det bedre, ønsker deg et godt liv med mange gleder og gode opplevelser.

Endret 27. juli 2014 av Ladytron

[frosken]

Har klippet ut et utdrag fra www.forskning.no om emosjonell personlighetsforstyrrelse som jeg kjenner meg igjen i. Ble litt skremt da jeg leste det her "En tidligere undersøkelse gjort av de samme forskerne viser at pasienter med BPD er blitt utsatt for ulike uheldige opplevelser i barndommen, noe som kan føre til at man får en uklar oppfatning av hvem man egentlig er.

Som 20-åringer fungerte de fortsatt emosjonelt som femåringer, en situasjon som ikke var blitt svære annerledes når de ble 25. Kvinnene i undersøkelsen stilte også stadig spørsmålet om hvem som var ansvarlig for det miserable livet de levde. Hvordan kan terapeuter, behandlere forlange at jeg skal klare å oppføre meg voksent hvis jeg emosjonelt har stoppet opp som en femåring? Håper dere ser urettferdigheten i det.

Det er urettferdig at du har hatt en vanskelig oppvekst og at det har satt negative spor i deg i omfattende grad. Men det er ikke til hjelp for deg å bli fratatt ansvaret for deg selv. Målet må jo være å hjelpe deg til å få det slik at du får forutsetninger for å klare hverdagen din bedre, slik at du kan få et bedre liv.  Dette oppnås ikke gjennom total ansvarsfraskrivelse, men gjennom gradvis oppøving av din evne til å ta ansvar og gjennom utvikling av mestringsstrategier som kan erstatte utageringen.

 

Det er mange før deg som har hatt det slik, og som noen år senere kan fortelle om liv som er ganske ok.

[AnonymBruker]

Dere forstår ikke angsten og motløsheten min. Akkurat nå sitter jeg her å bare kjenner på de sterke følelsene som svinger som berg og dalbane. I det ene øyeblikket ler jeg og i det andre gråter jeg. Orker ikke å spise, orker ingen ting omgitt tomhet og sorg. Et fredløst liv

Anonymous poster hash: 19f7f...0c2

[frosken]

Dere forstår ikke angsten og motløsheten min. Akkurat nå sitter jeg her å bare kjenner på de sterke følelsene som svinger som berg og dalbane. I det ene øyeblikket ler jeg og i det andre gråter jeg. Orker ikke å spise, orker ingen ting omgitt tomhet og sorg. Et fredløst liv

Anonymous poster hash: 19f7f...0c2

Hvorfor tror du vi ikke forstår angsten og motløsheten din?  Det kan vel hende vi forstår hvordan du har det, selv om vi ikke har tro på den løsningen du selv foreslår?

[Madelenemie]

Hvis du leser litt mer nøye på Modum sine nettsider, så vil du se at de presiserer at de ikke kan ta i mot pasienter som er utagerende.

 

F.eks.: "Det er en lav bemanning på kveld/natt og i helger, og avdelingen har av den grunn ikke mulighet til å ta imot pasienter med kontrollbrist i form av pågående utagering som aktiv bruk av rus, selvskading eller alvorlige selvmordsimpulser."

 

Man må være mye mer stabil og kommet lenger i sin prosess enn hva trådstater beskriver at hun er, for å kunne få plass på Modum.

Hei!

 

Jeg vet det, leste det, men jeg har ikke fått med meg at trådstarter driver med rus, selvskading eller selvmordsimpulser.

 

De har flere pasienter med EUPF, disse menneskene, hardest rammet trenger noe mye mer omfattende enn polikliniske timer, tror og mener jeg uten erfaring og kunnskap.

 

Jeg ser nå er dokumentar om noen slike kasus, og deres fortvilelse, går inn på meg, jeg ser menneskene og deres fortvilelse, ikke vrangvilje, de trenger hjelp og er ikke onde.

 

Jeg venter på svaret på hva hjelpen er, dokumentaren surrer og går, og jeg venter på, svaret.

 

Her er dokumentaren forresten, stakkars mennesker:-(

 

http://www.mentalhealth.com/home/dx/borderlinepersonality.html

[Lena From]

Hilsen Lena

[frosken]

Hei!

 

Jeg vet det, leste det, men jeg har ikke fått med meg at trådstarter driver med rus, selvskading eller selvmordsimpulser.

 

De har flere pasienter med EUPF, disse menneskene, hardest rammet trenger noe mye mer omfattende enn polikliniske timer, tror og mener jeg uten erfaring og kunnskap.

 

Jeg ser nå er dokumentar om noen slike kasus, og deres fortvilelse, går inn på meg, jeg ser menneskene og deres fortvilelse, ikke vrangvilje, de trenger hjelp og er ikke onde.

 

Jeg venter på svaret på hva hjelpen er, dokumentaren surrer og går, og jeg venter på, svaret.

 

Her er dokumentaren forresten, stakkars mennesker:-(

 

http://www.mentalhealth.com/home/dx/borderlinepersonality.html

Trådstarter har fortalt at hun gjentatte ganger har gått til fysisk angrep på behandlere og at hun ønsker å bli stoppet fysisk når hun utagerer. Dette har de ikke rammer til å drive med på Modum.

[Madelenemie]

Dere forstår ikke angsten og motløsheten min. Akkurat nå sitter jeg her å bare kjenner på de sterke følelsene som svinger som berg og dalbane. I det ene øyeblikket ler jeg og i det andre gråter jeg. Orker ikke å spise, orker ingen ting omgitt tomhet og sorg. Et fredløst liv

Anonymous poster hash: 19f7f...0c2

Hei!

 

Huff:-(

 

Se denne dokumentaren, flere leger og mennesker forteller om sine liv med EUPF

 

Det ga meg et annet innblikk og vinkel i en smerte og fortvilelse, jeg ikke visste om.

 

De snakker mye om hva følelser, gjør med dem, ord og ting andre ikke reagerer på, de strever fryktelig.

 

http://www.mentalhealth.com/home/dx/borderlinepersonality.html

[Lena From]

Synes du er ganske har Frosken og håper ikke du jobber i psykiatrien. Hvorfor kan du ikke unne meg en langvarig innleggelse hvis det er alt jeg ber om?

[frosken]

Synes du er ganske har Frosken og håper ikke du jobber i psykiatrien. Hvorfor kan du ikke unne meg en langvarig innleggelse hvis det er alt jeg ber om?

Jeg unner deg ikke behandling som vil opprettholde eller forverre ditt vanskelige liv, jeg unner deg behandling som vil kunne hjelpe deg.

 

Hvor lenge har du fått beskjed om at du må vente på time?

[Madelenemie]

Trådstarter har fortalt at hun gjentatte ganger har gått til fysisk angrep på behandlere og at hun ønsker å bli stoppet fysisk når hun utagerer. Dette har de ikke rammer til å drive med på Modum.

Hei!

 

Raseri og sinne av den typen må man da tåle.

behandlere,

 

jeg hadde blitt skrekkslagen fordi jeg har ikke kunnskap, men slik jeg leser det hun skriver, skyldes det indre smerte, sinne, sorg, fortvilelse, og ikke ønsker om å skade, da blir det straks mer forståelig og mulig å gi hjelp og støtte.

 

Min psykiater har til og med blitt slått ned!! helt uten forvarsel, og ble ikke redd for sin jobb videre, tror fordi forstår noen av mekanismene bak.

[Lena From]

Har først fått en time om en måned, men klarer ikke å vente på det og ber nå om en innleggelse, orker ikke mere