Jump to content
Lena From

Jeg sliter med emosjonell ustabil personlighetsforstyrrelse etter å ha vokst opp i fosterhjem

Recommended Posts

DoleMari

Det høres ut som du trenger et volds-/sinnemestringskurs. Kan du ikke bli henvist til det?

Share this post


Link to post
Share on other sites

Fortsetter under...

Lena From

Til Frosken, skadet å skadet, vet ikke helt hva jeg skal si. Det har ofte hendt med at jeg har kastet kald kaffe eller vann i ansiktet på terapeuten, dyttet terapeuten i veggen som jeg gjorde med den barnevernsansatte beskrevet tidligere i denne tr

Share this post


Link to post
Share on other sites
frosken

Til Frosken, skadet å skadet, vet ikke helt hva jeg skal si. Det har ofte hendt med at jeg har kastet kald kaffe eller vann i ansiktet på terapeuten, dyttet terapeuten i veggen som jeg gjorde med den barnevernsansatte beskrevet tidligere i denne tr

Hvordan endte din forrige terapi?

 

Er du søkt på nytt til dps?

Share this post


Link to post
Share on other sites
Lena From

Beskrevet tidligere i denne tråden. Tror ikke de fikk varige skader, men det endte en gang med at jeg ble lagt i bakken av en mannlig terapeut

Share this post


Link to post
Share on other sites
Guest gjesteleser

ADHD og EUPF fratar deg ikke ansvaret for å kontrollere din oppførsel. Det gir deg utfordringer ja, men ansvaret ligger fortsatt hos deg. Det er ikke personalet sitt ansvar å stoppe deg, det er ditt. Det personalet kan gjøre for deg er å hjelpe deg å lære metoder for å kontrollere sinnet og utageringen, men det er fortsatt ditt ansvar å implementere det i behandlingen/hverdagen.

Share this post


Link to post
Share on other sites
Lena From

Min forrige terapi endte med sinne å tårer. Står på venteliste men hjelper svært lite hvis ting begynner å bygge seg opp nå

Share this post


Link to post
Share on other sites

Annonse

frosken

Min forrige terapi endte med sinne å tårer. Står på venteliste men hjelper svært lite hvis ting begynner å bygge seg opp nå

Hvis du står på venteliste, så betyr vel det at du kommer til å få et nytt terapitilbud. Vet du om det er lenge til du får time?

 

Har du noen erfaring med at du kan klare å hjelpe deg selv gjennom en vanskelig fase. Er det noe du kan gjøre som pleier å hjelpe litt?

Share this post


Link to post
Share on other sites
Lena From

Til gjesteleser, det er derfor jeg nettopp trenger en lengre innleggelse fordi jeg blir redd meg selv og for andre. Tror ikke du vet hva det vil si å miste kontrollen over seg selv. Det oppleves ikke som viljestyrt for meg når jeg drukner i sterke følelser og de får makten å tar overhånd. Akkurat nå vet jeg ikke hva jeg skal gjøre Frosken føler bare avmakt..,,,,

Share this post


Link to post
Share on other sites
frosken

Til gjesteleser, det er derfor jeg nettopp trenger en lengre innleggelse fordi jeg blir redd meg selv og for andre. Tror ikke du vet hva det vil si å miste kontrollen over seg selv. Det oppleves ikke som viljestyrt for meg når jeg drukner i sterke følelser og de får makten å tar overhånd. Akkurat nå vet jeg ikke hva jeg skal gjøre Frosken føler bare avmakt..,,,,

 

En innleggelse vil sannsynligvis primært trigge ditt sinne og føre til masse utagering og maktkamper. Det vil fort kunne minne deg om det du ikke likte ved barnevernstiltakene du ble utsatt for.

 

Å legge opp til at andre skal ta ansvar for ditt sinne og din utagering, vil også bare bli en repetisjon av noe som fungerer destruktivt for deg. Derfor ligger løsningen i stabil og forutsigbar poliklinisk terapi.

 

Selv om din utagering ikke oppleves som viljestyrt, så ligger løsningen i at du finner måter å beholde kontrollen på. Du må få hjelp til å ta ansvar for din egen atferd.

Share this post


Link to post
Share on other sites
*Edvarda*

Det var helt grusomt å bli tatt fra sine biologiske foreldre. Foreldre mine hadde til tider store rusproblemer, men de hadde jo nok penger og jeg fikk jo gjøre som jeg ville. Med hvilken rett har barnevernet til å bestemme hva som er best for det enkelte barn. Når man vil tilbake til sine foreldre og blir nektet det oppleves det som et gigantisk overgrep, og synes det er veldig rart at dere ikke forstår at dette nok er hovedårsaken til det fryktelige vanskelige livet som jeg har i dag. Jeg ble rett og slett rasende av all grensesettingen som barnevernet og mine fosterforeldre forsøke å utsette meg for. Anonymous poster hash: 19f7f...0c2

Barn trenger grenser.

Barnevernet tar ikke barn ut av hjemmet uten at det er svært gode grunner for å gjøre det.

Du kan uansett ikke la dette ødelegge resten av ditt liv.

Share this post


Link to post
Share on other sites
motorPrøysen

Har du hatt terapueter i ulike aldre og av forskjellig kjønn? Hva slags metode ble brukt (kognitiv, psykodynamsik etc.)? Når du nå skal velge ny terapeut kan du basere det på noen av de arfaringene du har gjort deg. Har du f.eks. bare gått til mannlige terapeuter kan det hende du skal forsøke en kvinnelig, har f.eks. bare psykodynamisk metoder vært benyttet kan du kanskje forsøke kognitive, og vice versa.

 

Når det gjelder medisiner kan kanskje SSRI hjelpe mot sinneutbrudd og få deg til å slappe noe mer av.

Share this post


Link to post
Share on other sites
Lena From

Jeg har allerede hatt en innlegelse hvor jeg ble innlagt på tvang. Det ble mye maktkamper og ender ofte med et blå merke her å der eller noe harde klaps på rompa som kunne minne om tidligere opplevelser. Men jeg vil heller det på en måten enn å oppleve at ingen bryr seg

Share this post


Link to post
Share on other sites
frosken

Jeg har allerede hatt en innlegelse hvor jeg ble innlagt på tvang. Det ble mye maktkamper og ender ofte med et blå merke her å der eller noe harde klaps på rompa som kunne minne om tidligere opplevelser. Men jeg vil heller det på en måten enn å oppleve at ingen bryr seg

Jeg har forstått at du ønsker dette. Men jeg tror ikke behandlingsapparatet er villig til å la seg bruke på den måten, eller de vil forsøke i det lengste å unngå det. Slike innleggelser gavner deg ikke på lang sikt.

 

Er du i jobb for tiden eller har jobb fungert så dårlig at du ikke er i jobb?

Share this post


Link to post
Share on other sites

Annonse

Lena From

Jeg klarer ikke å jobbe nå, det ender bare med konflikter, tårer å mye smerte. Husk at sinne også er smerte. Sist gang jeg var i en jobbmiddag kastet jeg som nevnt et glass rødvin i ansiktet på en mannlig sjef. Han ble først paff for deretter å beskylde meg for å bruke vold og begynte å true med politianmeldelse. Jeg har skrevet en e-post til han om hvilke diagnoser jeg sliter med

Share this post


Link to post
Share on other sites
frosken

Jeg klarer ikke å jobbe nå, det ender bare med konflikter, tårer å mye smerte. Husk at sinne også er smerte. Sist gang jeg var i en jobbmiddag kastet jeg som nevnt et glass rødvin i ansiktet på en mannlig sjef. Han ble først paff for deretter å beskylde meg for å bruke vold og begynte å true med politianmeldelse. Jeg har skrevet en e-post til han om hvilke diagnoser jeg sliter med

Jeg skjønner at det er mye psykisk smerte involvert i hvordan du har det.

 

Hva slags planer har du for høsten, skal du delta i noe opplegg på dagtid gjennom nav?

Share this post


Link to post
Share on other sites
Lena From

Har skrevet til NAV at jeg ikke er istand til å delta på noe opplegg til høsten, i all fall føles det sånn nå. Jeg orker ikke å dra ned på NAV kontoret er redd for å få et sinneutbrudd der, NAV ansatte og barnevernspedagoger er av samme ulla spør du meg

Share this post


Link to post
Share on other sites
Lena From

Føler ikke at min saksbehandler behandler meg som et voksent menneske, men snakker til meg på samme måte som barnevernspedagogene gjorde. Det trigger mye frustrasjon og sinne og jeg klarer bare ikke å oppføre meg da. Uansett når jeg kommer hjem igjen føler jeg meg bare ensom og forlatt, derfor er nok en langvarig innlegelse bedre sånn at jeg ikke føler meg så ensom og ikke blir avvist selv om verden faller i grus, jeg trenger trygghet tror jeg

Share this post


Link to post
Share on other sites
Nils Håvard Dahl, psykiater

Hvordan ønsker du å være?

 

Hvor mye ubehag/innsats er du villig til å ta på deg for å bli slik?

 

Bruker du sentralstimulerende og/eller SSRI?

 

Kan du akseptere/leve med at på de fleste områder vil det finnes autoritetspersoner som du må omgås på en hensiktsmessig måte?

Share this post


Link to post
Share on other sites
Lena From

Problemet mitt tror jeg er at jeg vet ikke hva jeg vil, har jo tatt utdanning men det har ikke hjulpet noe på de vanskelige følelsene. Jeg bruker to forskjellige antidepressiva Cipralex 10 mg og Welbutrin Retard fra 150 til 450 mg, jeg doser disse litt etter behov. Tar jeg for mye Welbutrin Retard blir jeg veldig gira. Bruker Imovane for å få sove. Vet ikke om jeg noen gang kommer til å klare å oppføre meg i møte med autoritetspersoner. Det føles som om jeg blir styrt av instinkter når jeg har med de å gjøre

Share this post


Link to post
Share on other sites
Lena From

Akkurat nå så kjenner jeg at jeg vil ikke være voksen å orker ikke å ta ansvar for eget liv eller handlinger. Vil bare bli tatt vare på

Share this post


Link to post
Share on other sites

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Guest
Reply to this topic...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

Loading...

Artikler fra forsiden

×
×
  • Create New...