Hvor går grensen for å bikke "Flink-pike-syndromet" hos 9-åring

[AnonymBruker]

Forleden kveld skulle en venninne av min datter overnatte hos oss. Eller... barna spurte hvor lenge "Mie" kunne være og da svarte jeg "til i morgen, hvis hun har lyst"

 

Jentene jublet, og jeg skulle kontakte foreldrene for å spørre. -Det var jo tross alt skole dagen etter, men de er flinke til å legge seg ned for å sove når de skal..

 

Foreldrene sa ja og de gledet seg...

 

Etter ca 15 min kommer "Mie" inn til meg i stuen... Du, sa hun.. Jeg vet ikke om jeg kan overnatte jeg.. Jeg har veldig lyst, men du skjønner.. jeg skulle ha ordnet penalet mitt og sekken min til i morgen, og så må jeg legge bøkene i sekken og jeg må pakke gymtøyet mitt. -Dessuten er det litt sent nå og jeg vet ikke om jeg rekker å skrive i dagboken min hvis jeg sover her og nå er det så mye å skrive om!

Jeg har veldig vondt i magen og jeg klarer ikke å bestemme meg for hva jeg skal!

 

Hun var nesten på gråten og sto og plukket seg nervøst på hendene. Hun har overnattet ofte og vi kjenner henne godt, så det går ikke på dette.

 

Ang. dagboken vet jeg fra før, at den MÅ hun skrive i HVER DAG, ellers blir hun syk og gråter fortvilet. (Har sett det selv og foreldrene kan ikke nekte henne det). Hun sier selv hver kveld halv ni-ni at nå må hun skrive dagboken sin...

 

Jeg tok valget for henne og sa at hun heller kunne overnatte en annen dag... Da pustet hun lettet ut og magesmertene forsvant..

 

Jeg har aldri sett maken, til tross for å ha tre barn selv, både flinke og pliktoppfyllende....

Virker som om spesielt denne dagboken nærmest er en "tvang" for henne. Vet foreldrene en gang sa at hun gråt og var frustrert fordi hun hadde skrivesperre og ikke klarte å få skrevet det hun ønsket.. da satt hun i over en time hver kveld.

 

Er dette et varsku?

Anonymous poster hash: 6a187...65f

[Kayia]

Enig med deg, dette høres i overkant engstelig og stressende ut. Om jeg var mor i dette tilfellet ville jeg forsøkt å få jenta til å slappe av mer.