Gå til innhold

Min sosiale situasjon


Health Freak

Anbefalte innlegg

Alle som har noe med meg å gjøre bryr seg bare av pliktsfølelser eller et ønske om å hjelpe. Foreldrene mine skammer seg og alt positivt de gjør er et forsøk på å fjerne den skammen.

Skulle ønske noen var glad i meg.

Men alt dreier seg om det jeg har skrevet om ørten ganger før. Jeg ville skrive om det nå og.

Det er en ensom følelse å være en sånn person. Psykoterapi gir en illusjon om noe annet.

Hva er egentlig poenget med at jeg er så opptatt av om andre mener noe negativt? Skulle ønske jeg kunne sagt se for helvete og pass deres egne saker.

For hva skal jeg med folk som ikke bryr seg eller bare later som.

Får sånn lyst til å "gjøre noe", om dere skjønner. Ødelegge for dem. Men selvsagt gjør jeg ingenting.

Har ikke rørt alkohol på flere uker. Hadde et større forbruk for noen år siden men har dannet mer og mer av.

Så ingen fare.

Men er så lei! Går vel ikke an å terapere vekk denne situasjonen? Eller? Har gått mye i terapi jeg, men vi snakker jo bare om symptomer, aldri om min grunnleggende følelse for andre og deres ovenfor meg og min plass opp i det hele.

Føler det er der problemet ligger faktisk...

Er ikke isolert fordi jeg er engstelig eller har selvhenføringer! Jeg er isolert fordi ingen liker meg. Eller at jeg uansett føler det sånn.

Nei... hva er veien videre.

Thank you for listening.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortsetter under...

Er du sikker på at din virkelighetsoppfattning er riktig?

Anonymous poster hash: d6d30...c58

Anonymous poster hash: d6d30...c58

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Forstår hva du snakker om. Har akseptert at det er slik, og det er ingen ting å gjøre med det.

Kanskje ingen blir likt - at alt bare er et show. De fleste lever med illusjoner om at de likes, mens vi som er her ser realistisk på verden.

Ville ikke forundre meg. Virker som om det ikke er annet enn kniving i verden, når alt kommer til alt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Litt. Men det er ikke så vanlig å være glad i noen om ingen er glad i deg.

Hva med å gjøre noe litt snilt med de du er litt glad i, kanskje det kan hjelpe med å gjøre dem litt glad i deg også ?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hva med å gjøre noe litt snilt med de du er litt glad i, kanskje det kan hjelpe med å gjøre dem litt glad i deg også ?

Vi gjør snille ting mot hverandre. Men jeg vet de skammer seg over meg.

Det er noen som tror "det normale" er det eneste riktige. Men så har du meg, som finner mange feil med det. Selv om det er jævlig mange feil med meg og. Det er bare at jeg har blitt veldig lite interessert i å måle folk opp mot hverandre, inkl. meg selv. Jeg driter i hvem som er "best", jeg prøver bare å gjøre mest mulig ut av hver dag, selv om jeg er elendig til det.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi gjør snille ting mot hverandre. Men jeg vet de skammer seg over meg.

Det er noen som tror "det normale" er det eneste riktige. Men så har du meg, som finner mange feil med det. Selv om det er jævlig mange feil med meg og. Det er bare at jeg har blitt veldig lite interessert i å måle folk opp mot hverandre, inkl. meg selv. Jeg driter i hvem som er "best", jeg prøver bare å gjøre mest mulig ut av hver dag, selv om jeg er elendig til det.

 

Ønsker du hjelp?

Anonymous poster hash: dbe2b...f43

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

dr.mcstuffins

Jeg skjønner godt hva du mener. Det er ikke selvvalgt å bli ensom eller at noen bryr seg av feil årsaker. Ikke er det bare å gjøre de rette tingene heller. GFor meg blir ting stort sett feil. De fleste syntes nok jeg er merkelig emereme er meme og ( sorry trykkfeilene )) og holder seg unna. Eller så er dette noe jeg tror. At de egentlig ikke trekker seg unna fordi jeg er merkelig men fordi jeg ubevisst skyver de vekk og er i forsvar. For det er enklere med mitt eget selskap enn å vri huet over hva som er rett og riktig når d meste stort sett blir feil allikevel. Samtidig ville en jo vært en del av et fellesskap da. Jeg går til venner når jeg blir invitert men får meg sjelden til å ta initiativ tilbake. Føler at de da ville gville komme av veldedighetsgrunner.det blir kleint og anstrengt når noen er på besøk. Hvorfor er jeg så himla teit?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja det der er litt vanskelig - er folk imot deg eller uinteressert fordi du signaliserer avstand, eller er det noe annet? Jeg har en tendens til å skylde på ting jeg har skrevet mye om her. Men det må ikke være sånn.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Bli med i samtalen

Du kan publisere innhold nå og registrere deg senere. Hvis du har en konto, logg inn nå for å poste med kontoen din.

Gjest
Innholdet ditt inneholder uttrykk som vi ikke tillater. Vennligst endre innholdet ditt slik at det ikke lenger inneholder de markerte ordene nedenfor.
Skriv svar til emnet...

×   Du har limt inn tekst med formatering.   Lim inn uten formatering i stedet

  Du kan kun bruke opp til 75 smilefjes.

×   Lenken din har blitt bygget inn på siden automatisk.   Vis som en ordinær lenke i stedet

×   Tidligere tekst har blitt gjenopprettet.   Tøm tekstverktøy

×   Du kan ikke lime inn bilder direkte. Last opp eller legg inn bilder fra URL.

Laster...
×
×
  • Opprett ny...