Barnevern - møte!

[AnonymBruker]

Har fått brev fra Barnevernet om at de ønsker et møte med oss pga en bekymringsmelding de har fått. Vi var klar over at vi kanskje kom til å høre fra de pga barnehagen har hatt et par møter med oss og helsestasjon pga jenta mi sliter litt psykisk mener de, at hun av og til trekker seg tilbake og ikke vil leke med de andre og ser alvorlig ut, men stort sett er hun blid og har stort sett gode perioder. 
Vi har spurt hver dag hvordan det har gått, men da har de sagt at hun har hatt det bra. Så får jeg plutselig innkallelse til møte pga de er bekymret fordi hun over en lengre periode har vært sånn at hun trekker seg tilbake! Så blir jo jeg sjokket, for hun har virket blid når jeg har hentet henne i barnehagen og hjemme, og når jeg har hentet henne har hun vært i full gang med å leke med vennene. Hun har også lekt med venner hjemme, så vi har jo ikke skjønt noenting....

Det som er saken er at jeg føler at de lurte oss, de sa at de ville hun skulle få sjekket seg skikkelig med bup sitt opplegg, og viste til et kurs fra bufetat som skulle hjelpe foreldre med grensesetting osv. Hun snakket oss litt om hodet, 

og sa hun var pliktet å melde fra pga dette hadde gjentatt seg.

 

Noen som har vært på møte med barnevernet? Hva skjer på et slikt møte?
Må begge foreldre stille? Noe feil man aldri bør si?

 

Syns det hele er ganske ekkelt og urettferdig, for der er ingen feil hjemme, og vi jobber hele tiden med å bli flinkere. Passe p åleggetider osv. 

Anonymous poster hash: 211fc...698

[Gjest Gargamel]

Hei.

Har ikke vært i kontakt med barnevernet, men har hatt litt krevende samtaler med skole og bup.

Mitt råd er å lytte først og snakke etterpå.

I en dialog er begge parter mest opptatt av å få gjennom sitt eget poeng. Folk er dårlige til å lytte hvis de føler at de ikke når gjennom.

Hvis skolen mener jenta sliter, så bør du være åpen og nysgjerrig rundt det før du eventuelt kommer med kritiske innvendinger.

Hvis dere ikke har noe å skjule og får til en god dialog mener jeg dere ikke har noe å frykte.

Endret 23. august 2014 av Gargamel

[Gjest Gargamel]

Nm

Endret 23. august 2014 av Gargamel

[frosken]

 

Har fått brev fra Barnevernet om at de ønsker et møte med oss pga en bekymringsmelding de har fått. Vi var klar over at vi kanskje kom til å høre fra de pga barnehagen har hatt et par møter med oss og helsestasjon pga jenta mi sliter litt psykisk mener de, at hun av og til trekker seg tilbake og ikke vil leke med de andre og ser alvorlig ut, men stort sett er hun blid og har stort sett gode perioder. 

Vi har spurt hver dag hvordan det har gått, men da har de sagt at hun har hatt det bra. Så får jeg plutselig innkallelse til møte pga de er bekymret fordi hun over en lengre periode har vært sånn at hun trekker seg tilbake! Så blir jo jeg sjokket, for hun har virket blid når jeg har hentet henne i barnehagen og hjemme, og når jeg har hentet henne har hun vært i full gang med å leke med vennene. Hun har også lekt med venner hjemme, så vi har jo ikke skjønt noenting....

Det som er saken er at jeg føler at de lurte oss, de sa at de ville hun skulle få sjekket seg skikkelig med bup sitt opplegg, og viste til et kurs fra bufetat som skulle hjelpe foreldre med grensesetting osv. Hun snakket oss litt om hodet, 

og sa hun var pliktet å melde fra pga dette hadde gjentatt seg.

 

Noen som har vært på møte med barnevernet? Hva skjer på et slikt møte?

Må begge foreldre stille? Noe feil man aldri bør si?

 

Syns det hele er ganske ekkelt og urettferdig, for der er ingen feil hjemme, og vi jobber hele tiden med å bli flinkere. Passe p åleggetider osv. 

Anonymous poster hash: 211fc...698

 

Begge foreldre bør så avgjort møte opp. Vær mest mulig åpen med dem og gjør som Gargamel sier, dvs. lytt til hva de spør om og hva de har å si.

 

Når det gjelder forholdet til barnehagen, så kan det kanskje hjelpe dere å fokusere på at dette primært handler om at de vil forsikre seg om at jenta deres har et godt liv.

[AnonymBruker]

Jeg tror problemet er mer at hun er introvert og forsiktig som type.
Når hun føler seg trygg, er hun utadvent og "vill" som alle andre,

men i situasjoner hvor hun ikke kjenner seg trygg, f.eks. nye folk,

eller mange folk, vil hun helst trekke seg tilbake, og det tar litt tid før hun føler seg trygg. Når hun er på besøk hos folk fra barnehagen, vil hun helst ha meg hos seg i starten hvis hun ikke har vært der før, til hun føler seg trygg, så sier hun fra når jeg kan gå. Hos de hun ofte er hos, er det greit at jeg bare følger henne og gir henne en hadet kos.

Hun liker ikke for mye bråk, liker å ha litt alenetid av og til,

men liker også å leke med barn. Hun har flere venner som besøker henne og som hun besøker, og som hun leker med på barnehagen, og hver gang jeg har hentet henne har hun vært i gang med lek. Det er litt derfor jeg er sjokket over barnehagepersonalets observasjoner.

Og en annen ting er at dette har pågått over lengre tid. så har det blitt bedre. Og så verre. Og så bedre..........

Jeg har sett det i sammenheng med eksemet hun er så plaget med, det har forstyrret nattesøvnen, og klart man får mindre energi da...i tillegg til at hun som meg er en introvert person. Det merket jeg allerede fra hun var baby, hun liker ikke for mye som skjer rundt seg. 
Lillesøsteren er helt motsatt, hun er modig og snakker med fremmede og blir fort kjent med folk. Dette burde da barnehagen ha sett, at når søsteren er så "normal" i deres øyne, så kan det jo ikke være forhold hjemme det er noe i veien med? Jeg har også forklart det med søvnen og at eksemet har plaget henne. 
Nå har hun vært helt fin i eksemet i sommer og sover godt om nettene, og jeg merker at hun er mye mer tålmodig med søsteren sin, når hun er trøtt krangler de lett... 

 

Er det noe av dette jeg bør forklare bv? 

 

Trådstarter

Anonymous poster hash: 211fc...698

[AnonymBruker]

 

Jeg tror problemet er mer at hun er introvert og forsiktig som type.

Når hun føler seg trygg, er hun utadvent og "vill" som alle andre,

men i situasjoner hvor hun ikke kjenner seg trygg, f.eks. nye folk,

eller mange folk, vil hun helst trekke seg tilbake, og det tar litt tid før hun føler seg trygg. Når hun er på besøk hos folk fra barnehagen, vil hun helst ha meg hos seg i starten hvis hun ikke har vært der før, til hun føler seg trygg, så sier hun fra når jeg kan gå. Hos de hun ofte er hos, er det greit at jeg bare følger henne og gir henne en hadet kos.

Hun liker ikke for mye bråk, liker å ha litt alenetid av og til,

men liker også å leke med barn. Hun har flere venner som besøker henne og som hun besøker, og som hun leker med på barnehagen, og hver gang jeg har hentet henne har hun vært i gang med lek. Det er litt derfor jeg er sjokket over barnehagepersonalets observasjoner.

Og en annen ting er at dette har pågått over lengre tid. så har det blitt bedre. Og så verre. Og så bedre..........

Jeg har sett det i sammenheng med eksemet hun er så plaget med, det har forstyrret nattesøvnen, og klart man får mindre energi da...i tillegg til at hun som meg er en introvert person. Det merket jeg allerede fra hun var baby, hun liker ikke for mye som skjer rundt seg. 

Lillesøsteren er helt motsatt, hun er modig og snakker med fremmede og blir fort kjent med folk. Dette burde da barnehagen ha sett, at når søsteren er så "normal" i deres øyne, så kan det jo ikke være forhold hjemme det er noe i veien med? Jeg har også forklart det med søvnen og at eksemet har plaget henne. 

Nå har hun vært helt fin i eksemet i sommer og sover godt om nettene, og jeg merker at hun er mye mer tålmodig med søsteren sin, når hun er trøtt krangler de lett... 

 

Er det noe av dette jeg bør forklare bv? 

 

Trådstarter

Anonymous poster hash: 211fc...698

 

Glemte linken http://www.aftenposten.no/fakta/innsikt/Ikke-trist-eller-sar_-bare-litt-stille-7675623.html kjenner igjen trekk hos både meg og henne der. Og vi er litt skiftende, tror det har litt med energinivået å gjøre. Av og til liker jeg å være sosial, men andre ganger blir jeg utslitt.... og elsker å være i mitt eget selskap. 

 

Trådstarter

Anonymous poster hash: 211fc...698

[Madelenemie]

Har fått brev fra Barnevernet om at de ønsker et møte med oss pga en bekymringsmelding de har fått. Vi var klar over at vi kanskje kom til å høre fra de pga barnehagen har hatt et par møter med oss og helsestasjon pga jenta mi sliter litt psykisk mener de, at hun av og til trekker seg tilbake og ikke vil leke med de andre og ser alvorlig ut, men stort sett er hun blid og har stort sett gode perioder. Vi har spurt hver dag hvordan det har gått, men da har de sagt at hun har hatt det bra. Så får jeg plutselig innkallelse til møte pga de er bekymret fordi hun over en lengre periode har vært sånn at hun trekker seg tilbake! Så blir jo jeg sjokket, for hun har virket blid når jeg har hentet henne i barnehagen og hjemme, og når jeg har hentet henne har hun vært i full gang med å leke med vennene. Hun har også lekt med venner hjemme, så vi har jo ikke skjønt noenting....Det som er saken er at jeg føler at de lurte oss, de sa at de ville hun skulle få sjekket seg skikkelig med bup sitt opplegg, og viste til et kurs fra bufetat som skulle hjelpe foreldre med grensesetting osv. Hun snakket oss litt om hodet, og sa hun var pliktet å melde fra pga dette hadde gjentatt seg. Noen som har vært på møte med barnevernet? Hva skjer på et slikt møte?Må begge foreldre stille? Noe feil man aldri bør si? Syns det hele er ganske ekkelt og urettferdig, for der er ingen feil hjemme, og vi jobber hele tiden med å bli flinkere. Passe p åleggetider osv.  Anonymous poster hash: 211fc...698

Hei!

Hun kan være introvert, men også noe mer.

Jeg er introvert og noe mer, det er bra å få hjelp , bli fanget opp tidlig.

Jeg var alltid svært blid som barn og som voksen, man kan likevelha et problem.

Møt begge, vær imøtekommende og samarbeid.

Jeg er sikker på at er ditt barn bare introvert vil det raskt oppdages.

[AnonymBruker]

Jeg har vært i bv sine "klør" i 11 år. Det hele startet med en konflikt i forbindelse med samlivsbrudd og barnefar meldte meg. BV har i min "sak" aldri gitt seg, selv om de ikke finner noe feil her. De har hatt psykologer her og vært på drøssevis av meldte og uanmeldte hjembesøk. Om de bestemmer seg for å komme på hjembesøk, så må du signere på at det er ok. Du har ikke noe valg annet enn å signere. Når/hvis de kommer serverer du kaffe og kjeks og glemmer aldri hvorfor de er der. De skal observere hvordan samspillet mellom dere foreldre og barna er.   

 

Om de bestemmer seg for hjembesøk så vit at de kommer for å se morgenstell, midt på dagen og kveldstell. De kan like godt komme en lørdag som en mandag.

 

I deres situasjon ville jeg lyttet og bedt om hjelp til å henvise barnet til BUP  + få kopi av bekymringsmeldingen. 

 

Tenk på om dere vil ha med advokat (bv saker gir deg rett på gratis advokat).  

Anonymous poster hash: 40488...421

[AnonymBruker]

 

Jeg har vært i bv sine "klør" i 11 år. Det hele startet med en konflikt i forbindelse med samlivsbrudd og barnefar meldte meg. BV har i min "sak" aldri gitt seg, selv om de ikke finner noe feil her. De har hatt psykologer her og vært på drøssevis av meldte og uanmeldte hjembesøk. Om de bestemmer seg for å komme på hjembesøk, så må du signere på at det er ok. Du har ikke noe valg annet enn å signere. Når/hvis de kommer serverer du kaffe og kjeks og glemmer aldri hvorfor de er der. De skal observere hvordan samspillet mellom dere foreldre og barna er.   

 

Om de bestemmer seg for hjembesøk så vit at de kommer for å se morgenstell, midt på dagen og kveldstell. De kan like godt komme en lørdag som en mandag.

 

I deres situasjon ville jeg lyttet og bedt om hjelp til å henvise barnet til BUP  + få kopi av bekymringsmeldingen. 

 

Tenk på om dere vil ha med advokat (bv saker gir deg rett på gratis advokat).  

Anonymous poster hash: 40488...421

 

Hvordan er de i forhold sin taushetsplikt. Har de private biler og ikke kommunale biler? Og om man har besøk av folk, og de plutselig stikker innom... later de som om de kjenner vedkommende eller sier de at de kan komme en annen gang? Hva om man er på en fritidsaktivitet med barnet? 

Eller at barnet har besøk av en venn fra barnehagen? 

Vi har i alle fall ingenting å skjule, og vet jo at de vil  barnets beste. Jeg kommer til å sette på en kaffe om de vil og kanskje noen kjeks om jeg har (eller bør sikkert sette frem oppskjærte grønnsaker for å vise at vi ikke spiser søtsaker på hverdagene, for det er vel gale det og... når de først ser etter noe "feil" så er vel alt feil)....

Føler meg litt fornærmet på barnehagen. De er jo så hyggelige mot oss... nå vet jeg at det bare er falskt... 

nesten så jeg får lyst til å flytte ungene til en annen barnehage. Føler det er ubehagelig å møte de voksne som bak vår rygg har ytret bekymringer til hverandre og gud vet hva de har diktet opp... Pst det er sikkert noe galt hjemme, bla bla... ! Makan til frekkhet. De er i alle fall ikke menneskekjennere. Det er noe som heter å lytte til magefølelsen! Hva om det er noe galt i barnehagen? Hun strålte og blomstret da en annen som ikke er utdannet førskolelærer hadde ansvaret, så tok hun nye over, og da var det plutselig problemer. 

Vel, hvis man ser etter feil, så ser man vel feil hos de fleste? Jeg har observert en del bekymringsmessige ting hos de andre barna... men de har vel taushetsplikt og, så for alt jeg vet har de vel sendt meldinger på de og... mens så er foreldra deres så flinke å smiske med de ansatte og skravle og gjøre seg til venns med. Og det er vanskelig å mistenkeliggjøre noen man er så dus med... Burde vi ha skravlet mer? Mannen min er mer introvert enn meg og føler det vanskelig å slå av en prat med kvinnfolk han ikke kjenner. Jeg skravler litt, men ikke hos alle...men jeg klarer liksom ikke å være så sprudlete som enkelte andre. Og da er det jo selvsagt noe feil hjemme vet du. Argh! 

Noen her som har erfaring med barnevernet der barnehagen har sendt en melding, og etter samtale, så har de funnet ut på bv at det ikke var noe å bekymre seg for? 

 

Anonymous poster hash: 211fc...698

[Gjest]

Det beste du kan gjøre, er å samarbeide med dem. Ikke legg skjul på noe, spill med åpne kort.

De kjører i privat bil, og ingen vet at de er fra bv.

Dette kommer nok til å gå så bra så. Dere har jo ting på det rene, og det vil de fort finne ut.

Men jeg forstår godt din reaksjon og at du er såret. Prøv likevel å hev deg over det og vis dem at de tar feil.

Lykke til :-)

[AnonymBruker]

 

Hvordan er de i forhold sin taushetsplikt. Har de private biler og ikke kommunale biler? Og om man har besøk av folk, og de plutselig stikker innom... later de som om de kjenner vedkommende eller sier de at de kan komme en annen gang? Hva om man er på en fritidsaktivitet med barnet? 

Eller at barnet har besøk av en venn fra barnehagen? 

Vi har i alle fall ingenting å skjule, og vet jo at de vil  barnets beste. Jeg kommer til å sette på en kaffe om de vil og kanskje noen kjeks om jeg har (eller bør sikkert sette frem oppskjærte grønnsaker for å vise at vi ikke spiser søtsaker på hverdagene, for det er vel gale det og... når de først ser etter noe "feil" så er vel alt feil)....

Føler meg litt fornærmet på barnehagen. De er jo så hyggelige mot oss... nå vet jeg at det bare er falskt... 

nesten så jeg får lyst til å flytte ungene til en annen barnehage. Føler det er ubehagelig å møte de voksne som bak vår rygg har ytret bekymringer til hverandre og gud vet hva de har diktet opp... Pst det er sikkert noe galt hjemme, bla bla... ! Makan til frekkhet. De er i alle fall ikke menneskekjennere. Det er noe som heter å lytte til magefølelsen! Hva om det er noe galt i barnehagen? Hun strålte og blomstret da en annen som ikke er utdannet førskolelærer hadde ansvaret, så tok hun nye over, og da var det plutselig problemer. 

Vel, hvis man ser etter feil, så ser man vel feil hos de fleste? Jeg har observert en del bekymringsmessige ting hos de andre barna... men de har vel taushetsplikt og, så for alt jeg vet har de vel sendt meldinger på de og... mens så er foreldra deres så flinke å smiske med de ansatte og skravle og gjøre seg til venns med. Og det er vanskelig å mistenkeliggjøre noen man er så dus med... Burde vi ha skravlet mer? Mannen min er mer introvert enn meg og føler det vanskelig å slå av en prat med kvinnfolk han ikke kjenner. Jeg skravler litt, men ikke hos alle...men jeg klarer liksom ikke å være så sprudlete som enkelte andre. Og da er det jo selvsagt noe feil hjemme vet du. Argh! 

Noen her som har erfaring med barnevernet der barnehagen har sendt en melding, og etter samtale, så har de funnet ut på bv at det ikke var noe å bekymre seg for? 

 

Anonymous poster hash: 211fc...698

 

De kommer alltid to og to. De kjører privat bil. Om dere ikke er hjemme, så er dere ikke hjemme. Da kommer de tilbake siden. Jeg har vært åpen med mine omgivelser, slik at hvis jeg har hatt besøk har jeg sagt. "Da er bv her. Vi får ta det igjen siden". Så har gjestene gått. Men for all del. Server ett eller annet når de kommer. Noe å drikke og noe å spise. Jeg har for enkelhets skyld alltid en pakke kjeks liggende i skuffen som jeg kaller bv-kjeks. Så har jeg alltids noe å by på. De spiser ikke uansett.

 

Om dere bor i Oslo, Akershus eller Østfold har jeg en god advokat å anbefale. Jeg tok advokat fra dag èn.

 

Du skal ikke underholde de med småprat. De er der for å observere. Kommer de når dere skal spise kveldsmat så spiser dere som familie, mens de sitter på stuen (de pleier stille seg sånn at de får fulgt med i hva dere som familie snakker om osv) og lat som de ikke er der.

 

Dette er ikke venner av deg som du skal være sosial med. De er der for å observere.

 

Prøv å ikke vær nervøs. Det smitter over på barna så de blir urolige. Lett å si, men det kommer med trening.

 

Vanlig er tre anmeldte og tre uanmeldte besøk pr melding (jeg har som du skjønner blitt meldt mange ganger av barnefar og hans familie). Hvem i barnehagen som har meldt fra får du kanskje aldri vite om bekymringsmeldingen ikke er signert av en person.

 

De kan også finne ut at de vil sette inn tiltak i hjemmet (det har de ikke gjort her). I så fall vil det komme to og to psykologer for å observere og lære bort.... Litt av en mølje. Mener ikke skremme dere, men vær forberedt på hva som _kan_ møte dere rundt neste sving.

 

Det er ikke uten grunn jeg anbefaler advokat.

 

 

Anonymous poster hash: 40488...421

[Nicklusheletida]

 

De kommer alltid to og to. De kjører privat bil. Om dere ikke er hjemme, så er dere ikke hjemme. Da kommer de tilbake siden. Jeg har vært åpen med mine omgivelser, slik at hvis jeg har hatt besøk har jeg sagt. "Da er bv her. Vi får ta det igjen siden". Så har gjestene gått. Men for all del. Server ett eller annet når de kommer. Noe å drikke og noe å spise. Jeg har for enkelhets skyld alltid en pakke kjeks liggende i skuffen som jeg kaller bv-kjeks. Så har jeg alltids noe å by på. De spiser ikke uansett.

 

Om dere bor i Oslo, Akershus eller Østfold har jeg en god advokat å anbefale. Jeg tok advokat fra dag èn.

 

Du skal ikke underholde de med småprat. De er der for å observere. Kommer de når dere skal spise kveldsmat så spiser dere som familie, mens de sitter på stuen (de pleier stille seg sånn at de får fulgt med i hva dere som familie snakker om osv) og lat som de ikke er der.

 

Dette er ikke venner av deg som du skal være sosial med. De er der for å observere.

 

Prøv å ikke vær nervøs. Det smitter over på barna så de blir urolige. Lett å si, men det kommer med trening.

 

Vanlig er tre anmeldte og tre uanmeldte besøk pr melding (jeg har som du skjønner blitt meldt mange ganger av barnefar og hans familie). Hvem i barnehagen som har meldt fra får du kanskje aldri vite om bekymringsmeldingen ikke er signert av en person.

 

De kan også finne ut at de vil sette inn tiltak i hjemmet (det har de ikke gjort her). I så fall vil det komme to og to psykologer for å observere og lære bort.... Litt av en mølje. Mener ikke skremme dere, men vær forberedt på hva som _kan_ møte dere rundt neste sving.

 

Det er ikke uten grunn jeg anbefaler advokat.

 

 

Anonymous poster hash: 40488...421

 

Gurimalla !, når jeg leser dette er jeg glad jeg aldri har hatt noe med dem å gjøre. Synes det er utrolig frekt av dem å forvente at gjestene skal gå. De burde i hvert fall vært høflige nok til å si at de skal komme tilbake en annen dag.

 

Jeg hadde nok sagt noe sånt : Akkurat nå passer det ikke da vi har gjester, men kom gjerne tilbake en annen dag.

[AnonymBruker]

 

De kommer alltid to og to. De kjører privat bil. Om dere ikke er hjemme, så er dere ikke hjemme. Da kommer de tilbake siden. Jeg har vært åpen med mine omgivelser, slik at hvis jeg har hatt besøk har jeg sagt. "Da er bv her. Vi får ta det igjen siden". Så har gjestene gått. Men for all del. Server ett eller annet når de kommer. Noe å drikke og noe å spise. Jeg har for enkelhets skyld alltid en pakke kjeks liggende i skuffen som jeg kaller bv-kjeks. Så har jeg alltids noe å by på. De spiser ikke uansett.

 

Om dere bor i Oslo, Akershus eller Østfold har jeg en god advokat å anbefale. Jeg tok advokat fra dag èn.

 

Du skal ikke underholde de med småprat. De er der for å observere. Kommer de når dere skal spise kveldsmat så spiser dere som familie, mens de sitter på stuen (de pleier stille seg sånn at de får fulgt med i hva dere som familie snakker om osv) og lat som de ikke er der.

 

Dette er ikke venner av deg som du skal være sosial med. De er der for å observere.

 

Prøv å ikke vær nervøs. Det smitter over på barna så de blir urolige. Lett å si, men det kommer med trening.

 

Vanlig er tre anmeldte og tre uanmeldte besøk pr melding (jeg har som du skjønner blitt meldt mange ganger av barnefar og hans familie). Hvem i barnehagen som har meldt fra får du kanskje aldri vite om bekymringsmeldingen ikke er signert av en person.

 

De kan også finne ut at de vil sette inn tiltak i hjemmet (det har de ikke gjort her). I så fall vil det komme to og to psykologer for å observere og lære bort.... Litt av en mølje. Mener ikke skremme dere, men vær forberedt på hva som _kan_ møte dere rundt neste sving.

 

Det er ikke uten grunn jeg anbefaler advokat.

 

 

Anonymous poster hash: 40488...421

 

 

Hvor lenge pleier første møte å vare?

Anonymous poster hash: 211fc...698

[Gjest]

Hvor lenge pleier første møte å vare? Anonymous poster hash: 211fc...698

Hos oss varte det rundt en 1/2-time

[AnonymBruker]

Hei, møtet gikk bra. Jeg fryktet vi fikk en streng og firkantet "moden" dame i 50 årene... fra Bergen: Så for meg en slik streng dame, der alt vi sa var feil og hun bare var anklagende. 
Vi fikk heldigvis en snill og koselig dame, i ca. 30 årene. Hun virket så omtenksom og medfølende, og hun hadde tydeligvis gått i kurs der hun hadde lært seg å lytte... og det var litt trøst også, når vi fortalte hvordan vi følte oss overkjørt av barnehagens anklager.. Jeg tok nesten til tårene, men klarte å holde igjen. 
Hun leste opp det de hadde sagt, og vi forklarte hvordan vi oppfattet tingene, at de var sterkt overdrevet fra barnehagen og at ting hadde sin forklaring. Det virket som hun lyttet og forstod. vi fikk sammendrag  i posten, og det virket som hun tolket ting slik vi sa det, hun fikk i alle fall veldig godt frem slik vi mente det da. 
Nå må de selvsagt innhente litt opplysninger fra helsestasjon, lege og evnt om barnehagen har noe mer å tilføye.  Så kommer de på hjemmebesøk en dag i ukedagene. Hun sa det pleier vanligvis å ikke vare mer enn 1-1 1/2 time, og det er meningen at vi skal prate sammen. Det er ikke sånn at de skal sitte og observere. De vil prate litt med oss og barnet, se rommet hennes osv. Om de kommer midt i middagen, så er det greit. 
Så får vi krysse fingrene for at de og ser at alt er ok. Vi sa det med at vi syns det er rart å skulle sette i verk masse tiltak, nå når barnet ser ut til å ha det helt ok, hun har mange venner og trives på skolen. 
Og eksemet er blitt mye bedre og. Jeg vet ikke om noen andre her har eksembarn, men jeg har lest litt på nettet og på forum og sett flere som har slitt når de har hatt slike problemer, både med nattesøvn, selvtillitt, psykisk osv. Jeg syns hele anklagen har vært en psykisk påkjenning både p åmeg og min mann. 

Vi orker ikke at det skal komme noen her og kurse oss og pirke på alt vi gjør... Det er ikke snakk om noe omsorgsovertakelse da, er nok mer det at de tror at vi ikke har bra nok grensesetting osv. Men det har jo blitt bedre, og vi jobber jo hele tiden med det selv. 

Anonymous poster hash: 211fc...698

[Gjest]

Hei, møtet gikk bra. Jeg fryktet vi fikk en streng og firkantet "moden" dame i 50 årene... fra Bergen: Så for meg en slik streng dame, der alt vi sa var feil og hun bare var anklagende. Vi fikk heldigvis en snill og koselig dame, i ca. 30 årene. Hun virket så omtenksom og medfølende, og hun hadde tydeligvis gått i kurs der hun hadde lært seg å lytte... og det var litt trøst også, når vi fortalte hvordan vi følte oss overkjørt av barnehagens anklager.. Jeg tok nesten til tårene, men klarte å holde igjen. Hun leste opp det de hadde sagt, og vi forklarte hvordan vi oppfattet tingene, at de var sterkt overdrevet fra barnehagen og at ting hadde sin forklaring. Det virket som hun lyttet og forstod. vi fikk sammendrag  i posten, og det virket som hun tolket ting slik vi sa det, hun fikk i alle fall veldig godt frem slik vi mente det da. Nå må de selvsagt innhente litt opplysninger fra helsestasjon, lege og evnt om barnehagen har noe mer å tilføye.  Så kommer de på hjemmebesøk en dag i ukedagene. Hun sa det pleier vanligvis å ikke vare mer enn 1-1 1/2 time, og det er meningen at vi skal prate sammen. Det er ikke sånn at de skal sitte og observere. De vil prate litt med oss og barnet, se rommet hennes osv. Om de kommer midt i middagen, så er det greit. Så får vi krysse fingrene for at de og ser at alt er ok. Vi sa det med at vi syns det er rart å skulle sette i verk masse tiltak, nå når barnet ser ut til å ha det helt ok, hun har mange venner og trives på skolen. Og eksemet er blitt mye bedre og. Jeg vet ikke om noen andre her har eksembarn, men jeg har lest litt på nettet og på forum og sett flere som har slitt når de har hatt slike problemer, både med nattesøvn, selvtillitt, psykisk osv. Jeg syns hele anklagen har vært en psykisk påkjenning både p åmeg og min mann. Vi orker ikke at det skal komme noen her og kurse oss og pirke på alt vi gjør... Det er ikke snakk om noe omsorgsovertakelse da, er nok mer det at de tror at vi ikke har bra nok grensesetting osv. Men det har jo blitt bedre, og vi jobber jo hele tiden med det selv.  Anonymous poster hash: 211fc...698

Veldig godt å lese at det gikk så bra!

[AnonymBruker]

Hei, jeg vil bare oppdatere dere på at dette gikk helt fint Saksbehandleren var veldig koselig og imøtekommende. Hun var objektiv og lot seg ikke blende av det barnehagen sa, hun ville høre på alle sine synspunkter og vi fikk si vår side av saken. Hun fikk innhente opplysninger hos lege, skole, helsestasjon og barnehage. Ingen hadde noe negativt å si om foreldre eller barn, bortsett fra barnehagen som dikter og overdriver. De påstod at vi viste lite omsorg i hente og leveringssituasjoner? Det er jo bare tull, er det noen som ga masse kos ved hente bringesituasjoner så er det jo oss! 
Og de diktet også at barnet var ustelt, noe som ikke er sant, men sterkt overdrevet!

Det virket som de måtte dikte og overdrive en del punkter for å styrke sin sak da - pga barnet mitt av og til trakk seg vekk... men stort sett var hun jo med de andre og blid, og vi fikk jo ikke vite noe om disse tilbaketrekkingene før på møte med barnehagen, og da hadde ting blitt bedre, de var bare redd det skulle skje igjen. Hallo hvorfor tok dere det ikke opp i starten da så vi kunne finne ut hva som plaget barnet?
Men men.
Saksbehandler hadde vært hjemme med oss og hun så vi hadde utrolig godt samspill. Jentene var veldig gode venner og samarbeidet og lekte sammen, og pappaen kom også og lekte med barna. 

Er det sånn nå at barnehagen også får kopi av den rapporten vi fikk? Så de får se at de tar fullstendig feil? 
jeg syns ikke noe særlig om å levere minsten i barnehagen der lenger når jeg vet hva slags tanker/mistanker de har gjort om oss. Det har vært veldig sårende, og jeg har til tider merket at enkelte av de ansatte ikke er like hyggelige og imøtekommende som de før var. Jeg har jobbet i barnehage før, så jeg vet godt at de i pausene baksnakker foreldre....
Burde jeg bytte barnehage på minsten? 

 

Så selv om vi er ferdige med saken, så henger det fortsatt over skuldrene mine og at barnehagen har gått ffrem slik de har i stedet for å samarbeide mer med oss. 

 

Anonymous poster hash: 211fc...698

[Gjest]

Veldig godt å lese at alt gikk så bra i forhold til barnevernet og alt det der. Har tenkt på dere.

I forhold til barnehagen: jeg ville byttet. Jeg ville også sendt inn klage til kommunen.

En annen del av meg ville ikke byttet barnehage og fortsatt med hevet hode - men da ville jeg vært urolig og følt meg mistenkt i tillegg til at jeg ville vært usikker i forhold til hvordan barnet har det der.

Men det er meg. Uansett var det godt å lese, for jeg regner med dette må ha vært veldig tøft og vondt for dere.

[frosken]

 

Hei, jeg vil bare oppdatere dere på at dette gikk helt fint Saksbehandleren var veldig koselig og imøtekommende. Hun var objektiv og lot seg ikke blende av det barnehagen sa, hun ville høre på alle sine synspunkter og vi fikk si vår side av saken. Hun fikk innhente opplysninger hos lege, skole, helsestasjon og barnehage. Ingen hadde noe negativt å si om foreldre eller barn, bortsett fra barnehagen som dikter og overdriver. De påstod at vi viste lite omsorg i hente og leveringssituasjoner? Det er jo bare tull, er det noen som ga masse kos ved hente bringesituasjoner så er det jo oss! 

Og de diktet også at barnet var ustelt, noe som ikke er sant, men sterkt overdrevet!

Det virket som de måtte dikte og overdrive en del punkter for å styrke sin sak da - pga barnet mitt av og til trakk seg vekk... men stort sett var hun jo med de andre og blid, og vi fikk jo ikke vite noe om disse tilbaketrekkingene før på møte med barnehagen, og da hadde ting blitt bedre, de var bare redd det skulle skje igjen. Hallo hvorfor tok dere det ikke opp i starten da så vi kunne finne ut hva som plaget barnet?

Men men.

Saksbehandler hadde vært hjemme med oss og hun så vi hadde utrolig godt samspill. Jentene var veldig gode venner og samarbeidet og lekte sammen, og pappaen kom også og lekte med barna. 

Er det sånn nå at barnehagen også får kopi av den rapporten vi fikk? Så de får se at de tar fullstendig feil? 

jeg syns ikke noe særlig om å levere minsten i barnehagen der lenger når jeg vet hva slags tanker/mistanker de har gjort om oss. Det har vært veldig sårende, og jeg har til tider merket at enkelte av de ansatte ikke er like hyggelige og imøtekommende som de før var. Jeg har jobbet i barnehage før, så jeg vet godt at de i pausene baksnakker foreldre....

Burde jeg bytte barnehage på minsten? 

 

Så selv om vi er ferdige med saken, så henger det fortsatt over skuldrene mine og at barnehagen har gått ffrem slik de har i stedet for å samarbeide mer med oss. 

Anonymous poster hash: 211fc...698

 

 

Barnehagen har tatt noe de ble bekymret for på alvor. Kanskje har du rett i at det ikke finnes grunnlag for bekymring, men kanskje vil fremtiden vise at barnehagen ikke tok fullstendig feil, men at problemet er mindre eller noe annerledes enn de trodde.

 

Jeg synes det er bra at barnehager tar sin bekymring på alvor.

[AnonymBruker]

Barnehagen har tatt noe de ble bekymret for på alvor. Kanskje har du rett i at det ikke finnes grunnlag for bekymring, men kanskje vil fremtiden vise at barnehagen ikke tok fullstendig feil, men at problemet er mindre eller noe annerledes enn de trodde.

 

Jeg synes det er bra at barnehager tar sin bekymring på alvor.

De og andre offentlige instanser har jo meldeplikt, og dessuten er det ikke de som skal avgjøre om det er en bekymring, men sende melding om å sjekke ut om det er grunn til bekymring. Jeg syns bare det er ille at barnehagene ikke hører mer på foreldrene og deres forklaring. Hos mitt barn var det en naturlig forklaring, med hennes personlighet og hennes plager med eksem og dertil våkenetter og dertil lite energi til å være sosial på dagtid. Etter at hun begynte på skolen har hun åpnet seg mer til oss og til voksne på skolen - og faktisk en venninne som var på besøk her, om at hun ikke alltid har det så lett i friminutter pga hun ikke tør å spørre om å få være med og at hun av og til føler seg utenfor. Dette er jo ting som ikke har noe med hjemmeforholdene å gjøre, men at de på skolen/barnehagen ser litt mer til slike barn og hjelper de inn i lek. At barnet går alene betyr ikke at de vil gå alene... Og hun er en følsom jente, og hvis noen sier noe som har såret henne, trenger hun litt tid for å komme over det. Hjemme får hun masse kos, skryt og oppmerksomhet, og det er faktisk ingen unormaliteter i hjemmet vårt, og er det noen som er obs på hvordan hun har det og vil hjelpe henne er det vi foreldrene, faktisk mye mer enn enkelte andre foreldre har jeg merket, så derfor føles det jo ekstra fornærmende at barnehagen antar at det er problemer hjemme som er årsaken til at hun av og til har ville trekke seg tilbake. 

 

Anonymous poster hash: 211fc...698