Gå til innhold

Vil ikke ha taler i konfirmasjonen-få viljen sin?


Anbefalte innlegg

Datteren vår vil absolutt ikke ha taler i konfirmasjonen sin. Hun en følelsesmessig privat person og trives ikke med å eksponere seg følelsesmessig, noe jeg mistenker er hovedårsaken. Hun har aldri likt å pakke opp gaver mens alle ser på heller, fordi alle forventer en reaksjonen. Når hun tenker på talene i konfirmasjonen blir hun helt på gråten og får vondt i magen, selv om det er et år til! Hun sier det er greit med sanger.

Pappa'n mener at dette er noe hun bare må igjennom og lære seg å takle. Jeg var først enig, men når jeg ser hvor lei seg hun blir, blir jeg i tvil. Det er jo hennes dag. Min side av familien ville akseptere at det ikke ble taler, da ingen er veldig glad i å holde tale og de uansett ville ønsket at sanger er inkludert for stemningene skyld, mens mannens side har noen som benytter enhver anledning til å gripe ordet og nok vil bli forferdet om vi holdt oss kun til sanger (de liker forøvrig ikke sanger like godt og har ikke tradisjon for det).

Spørsmålet er: i hvilken grad skal ungdommen selv få bestemme? Er dette en viktig anledning å trene seg på voksenlivets sosiale etikette og innhold, er det bare vanlig skikk og bruk å ha taler, eller er det en festdag hvor ungdommen først og fremst skal kose seg på sine premisser?

Hva synes dere??

Hilsen usikker mor

Fortsetter under...

Jeg synes dere skal høre på datteren deres. Men grunnen er at jeg hater taler sjøl og åpning av presanger i store forsamlinger. Jeg bare griner uten stopp og det er faktisk ikke hyggelig verken for meg eller gjestene.

Og det nytter ikke å si jeg skal skjerpe meg for det greier jeg ikke.

Hos oss er det motsatt.

Sanger ønsker hun ikke, synes det er kleint. Men en tale eller to er greit.

 

Jeg kommer til å respektere hennes ønske.

 

Bør jeg opplyse om dette i invitasjonen?

I tilfelle noen henvender seg til oss med en sang de har brukt tid på å lage....

Det er hennes dag, hun skal få bestemme. Hva er poenget med å "drite ut" en ungdom foran hele familien hvis hun ikke er komfortabel i en slik situasjon? Skal hun måtte gå å grue seg til sin egen konfirmasjon et helt år pga dette? 

Annonse

Jeg tenker som deg. Først ville nok også jeg tenkt at "et par taler får hun bare lære seg å tåle", men samtidig syns jeg at enkelte av deres dager, feks konfirmasjonen, bør kunne være oppdragelsesfri sone. Det viktigste er ikke hva hun lærer denne dagen men at hun har det bra.

Hos oss er det motsatt.

Sanger ønsker hun ikke, synes det er kleint. Men en tale eller to er greit.

 

Jeg kommer til å respektere hennes ønske.

 

Bør jeg opplyse om dette i invitasjonen?

I tilfelle noen henvender seg til oss med en sang de har brukt tid på å lage....

Jeg synes du skal opplyse om det på forhånd.

  • 1 måned senere...

Du har fått mange svar,men slenger meg på selv om konfirmanten  helt sikkert er konfirmert alt :)

 

min sønn ville heller ikke ha tale eller sanger,han fikk sin vilje,og det kom faktisk mange i familien etterpå,og sa TUSEN TAKK! for at det ikke hadde vært sanger. Vi hadde uansett hørtes ut, som en flokk med høns som peip :P

Annonse

Bli med i samtalen

Du kan publisere innhold nå og registrere deg senere. Hvis du har en konto, logg inn nå for å poste med kontoen din.

Gjest
Innholdet ditt inneholder uttrykk som vi ikke tillater. Vennligst endre innholdet ditt slik at det ikke lenger inneholder de markerte ordene nedenfor.
Skriv svar til emnet...

×   Du har limt inn tekst med formatering.   Lim inn uten formatering i stedet

  Du kan kun bruke opp til 75 smilefjes.

×   Lenken din har blitt bygget inn på siden automatisk.   Vis som en ordinær lenke i stedet

×   Tidligere tekst har blitt gjenopprettet.   Tøm tekstverktøy

×   Du kan ikke lime inn bilder direkte. Last opp eller legg inn bilder fra URL.

Laster...
×
×
  • Opprett ny...