Uenig om utenlandsopphold

[AnonymBruker]

Sønnen vår på 15 har funnet ut av at det går an å ta hele videregående skole i Frankrike. Han har hatt møte med rådgiver på skolen og fått informasjon. Dette er altså noe annet enn det mange gjør når de tar 2. klasse i et annet land. Jeg har visst om dette opplegget, men har ikke fortalt ham om det, fordi jeg i utgangspunktet synes det er litt tidlig å flytte så langt hjemmefra. Men nå er han altså informert. Han har kjempelyst.

 

Mannen min er sterkt i mot det. Han sa helt kategorisk NEI da sønnen presenterte dette for oss. Han mener det er helt uaktuelt å la ham få lov til å reise utenlands når han er 16. Han mener det er mye viktigere og riktigere å gå på norsk skole, bli mye flinkere i engelsk og holde kontakten med de vennene han har nå.

 

Jeg er ikke så bastant. Jeg synes også det er tidlig. Jeg har lyst til at han skal bo hjemme enda noen år - men jeg forstår veldig godt at han har lyst til dette. Jeg var selv på nippet til å søke på dette da jeg var 15/16 år, men fant selv ut at jeg heller ville gå videregående hjemme og heller reise etter videregående. Angret ikke på det. Vår 15-åring er typen som fint ville ha mestret den franske skolen, tror jeg. Han har heller ikke så mye sosialt liv her hjemme, og jeg tror ikke at det med å "miste kontakten med vennene her" veier så tungt for ham.

 

Det som blir leit, er at det nå blir en veldig polarisering - at det liksom blir jeg og gutten mot faren. Jeg har ikke landet på noe JA, men jeg forstår veldig godt at han er fristet av dette, og dersom han skulle bli så heldig å bli plukket ut til det, så vil han få en utrolig flott sjanse til å lære språk og bli kjent med en ny kultur. Men for så vidt - dette kan han jo gjøre når han blir 17 eller 19 også da.... Mannen min mener at jeg burde si nei, slik at vi står sammen om dette. Jeg synes vi skal sette oss godt inn i informasjonen, og sammen med gutten veie for og i mot om han skal søke eller ikke. Men kjenner jeg mannen min rett, så vil han nok lande på nei uansett.

 

Det er jo vi foreldre som bestemmer frem til de er myndige, så vi foreldre har jo vetorett på dette. Men jeg synes i utgangspunktet at en så viktig ting må en sette seg inn i og lytte til hverandre hvorfor vi mener det eller det.

 

Hvordan har andre løst slike store uenigheter? Og har noen her erfaring med at barna flytter langt bort allerede som 16 åring?

Anonymous poster hash: e9ffa...9f3