Nå går det ikke lenger

[AnonymBruker]

Ja, det er det nok uansett. Jeg tenker de virkelige dårlige dagene kommer når jeg blir alene... Men mente at fordi det har pågått så lenge, er det liksom ikke noen legitim unnskyldning lenger. Samboer er sur for at jeg ikke drar på jobb, og overordnet svarte surt, og jeg får bare lyst til å forsvinne i skam og håpløshet. Anonymous poster hash: 67301...005

Nå har jeg roet meg litt. Har snakket m jobb og fikk forståelse for at det muligens også blir fravær i morgen.

Anonymous poster hash: 67301...005

[frosken]

Nå har jeg roet meg litt. Har snakket m jobb og fikk forståelse for at det muligens også blir fravær i morgen.

Anonymous poster hash: 67301...005

Vet du hvor lang tid det er til du får time hos psykolog?

 

Jeg tror at det er viktig at du får en samtalepartner slik at du kan få ryddet i tankene og følelsene dine, og slik at du selv kan ta stilling til hvordan du vil leve ditt liv fremover. Dersom du fortsatt ønsker å leve sammen med din samboer, så ville det sannsynligvis vært en fordel om dere gikk i parterapi.

[AnonymBruker]

2-3 uker.

Det er roligere her nå. Blir helt forvirret.

Anonymous poster hash: 67301...005

[påskelilje]

Hvordan har du det i dag?

 

Du skrev at samboeren din sa at han flytter til helga. I dag er det fredag. Skal han gjøre det?

Bra at du får time hos psykolog.

[AnonymBruker]

Hvordan har du det i dag?

 

Du skrev at samboeren din sa at han flytter til helga. I dag er det fredag. Skal han gjøre det?

Bra at du får time hos psykolog.

Takk som spør - her er det opprivende og ekstremt vondt, og jeg skulle ønske jeg var i kategorien; menneske som ser muligheter... Han sier at han er ute før søndag kveld.

Anonymous poster hash: 67301...005

[påskelilje]

Takk som spør - her er det opprivende og ekstremt vondt, og jeg skulle ønske jeg var i kategorien; menneske som ser muligheter... Han sier at han er ute før søndag kveld.

Anonymous poster hash: 67301...005

 

Forstår at du har det vondt. Du skal tillate deg å kjenne på at det gjør vondt. Det vil bli bedre. Sikkert ikke i morgen eller neste uke eller neste måned. Men etter hvert.

 

Et dikt av Karin Boye som jeg er veldig glad i beskriver smerten i livets ulike overganger:

 

Ja visst gör det ont

Ja visst gör det ont när knoppar brister.

Varför skulle annars våren tveka?

Varför skulle all vår heta längtan

bindas i det frusna bitterbleka?

Höljet var ju knoppen hela vintern.

Vad är det för nytt, som tär och spränger?

Ja visst gör det ont när knoppar brister,

ont för det som växer

och det som stänger.

Ja nog är det svårt när droppar faller.

Skälvande av ängslan tungt de hänger,

klamrar sig vid kvisten, sväller, glider -

tyngden drar dem neråt, hur de klänger.

Svårt att vara oviss, rädd och delad,

svårt att känna djupet dra och kalla,

ändå sitta kvar och bara darra -

svårt att vilja stanna

och vilja falla.

Då, när det är värst och inget hjälper,

Brister som i jubel trädets knoppar.

Då, när ingen rädsla längre håller,

faller i ett glitter kvistens droppar

glömmer att de skrämdes av det nya

glömmer att de ängslades för färden -

känner en sekund sin största trygghet,

vilar i den tillit

som skapar världen.

[Kayia]

Han sier at han er ute før søndag kveld.

Er det endelig denne gangen? Greier du å la han ta denne beslutningen og stå for det uten å legge press på at han skal komme tilbake og at dere skal prøve på nytt?

 

Mitt råd er å respekter at dette er hans valg. Du VET at det har vært vanskelig å ta dette valget, og innerst inne vet du at han nå gjør det dere begge har slitt med å gjennomføre. Ikke send sms'er om at du savner han og ikke ring han. La han gjennomføre det han kjenner er riktig for seg.

 

Det vil bli vondt og sårt å være deg i en periode nå, men allerede neste sommer er du mer enn på beina igjen - jeg lover Se framover og grip de mulighetene dette gir deg rent livskvalitetsmessig.

 

*Varm klem fra meg*

[MMT123]

No har jeg ikke lest alle svarene i denne tråden så ha meg unnskyldt, men jeg har fått med meg at du sliter både på hjemme-og jobb fronten? Og du er nær ett virkelig bristepunkt? IKKE kom til bristepungtet og la alt falle sammen for det er så veldig drit å komme seg opp igjen..veien kan bli lang og tung og det er hævvi shit å bygge opp stein for stein..skal love deg DET blir du gal av. Det du kan risikere er å bli langtidssykemeldt, og når du går hjemme så kommer alle kjipe tanker servert på ett gullfat om man da ikke er veldig bevisst på egenverdi, bruker tiden godt, planlegger veien videre og er motivert og ikke drar segselv ned. Kanskje man må bryte sammen og bygge seg opp bit for bit for at livet skal bli bedre, det kan jo hende det også.., men om man kan unngå dèt så må jo det være bra? Beklager hvis jeg er for direkte, og hvis jeg skriver noe upassende, men det kommer fra hjertet og uten filter.

 

Du er fremdeles i jobb, men jobben tar formye av deg. Jeg har vært der selv og følte meg helt jævlig fordi jeg ikke fixet alt. Få tilrettelegging! Kjempeviktig! Bit i det sure eplet, du har masse ressurser, og du er ikke noe dårligere om du tenker på ditt eget beste. Jeg vet med megselv at jeg fixer selve jobben de stedene jeg har jobbet før med høyt press, men hva hjelper det om det stresser ræven av meg og blir en alvorlig plage? Jeg kaldsvettet om morgenen og jeg jeg var ikke særlig snill med megselv, for det skulle vel bare mangle at jeg ikke skulle klare dette? Jeg er jo god på det! Men kroppen sa nei og dèt så det synger etter.. Jeg har gått den tunge veien med å komme ut av arbeidslivet og inn igjen, nav og A2g. Det har vært en virkelig prøvelse for jeg har MYE ressurser og det har vært noen seige år på tiltak gjennom nav og A2g. Tro meg, er det muligheter for tilrettelegging på jobben din og du vet at det vil fungere for deg der så lenge ting blir tilrettelagt til det beste for deg, så tro meg å bite i det sure eplet da og ta tiden til hjelp med å venne seg til den nye tilværelsen der, tenk heller da at du gjør noe bra for degselv, at du tar vare på degselv i tillegg til at du tar ansvar ift deg og jobben på en måte som vil fungere i lengden. Det er MYE bedre enn å tilslutt bryte totalt sammen og gå den lange veien opp igjen.. 

 

Jeg vet selv hvor ødeleggende det er når man har det vanskelig både hjemme og på jobb.Samboer her også har tatt/tar sine bilturer for å si det sånn. No har endelig jobben blitt et "fristed", jeg er på tiltak, og jeg har "degradert" meg ift type arbeid, noe som IKKE var lett i begynnelsen, men som jeg etterhvert har skjønt var helt nødvendig. Jeg har bitt i ett helt epletre for å si det sånn, men jeg holder på å bygge meg opp igjen og aksepterer det uten at jeg er i noe "hvile modus" Jeg har en plan og jeg vet mye bedre no hva som er best for meg, hvor lang tid det ev vil ta før jeg er i "mål" og hva jeg vil. Blitt mye mer selvbevisst, fordi jeg stesser ikke på jobb lengre og legger bedre merke til ting rundt meg på jobb og min plass. No gleder jeg meg hver dag jeg skal på jobb Det er maaaange år siden jeg kan si at jeg har gjort det. Jeg har blitt megselv igjen føler jeg, før var jeg bare stresset fra ende til annen og vill bare grave meg ned og følte meg mislykket. Jeg er jo ikke kommet der jeg vil være, har ikke fast jobb no med det jeg vil jobbe med, så dritt vil det sikkert fremdeles oppstå, men jeg gjør værtfall noe riktig for megselv og akkurat no er det det viktigste. Og om toppen halvt år så er jeg "back in buisness" Det er målet, jeg vet jo at det KAN ta lenger tid, men stresser ikke noe med det. For jeg har en plan og jobber iherdig med den.

 

No føler jeg har fått kontroll på hvertfall èn av tingene, jobben. No gjenstår "bare" hjemmet  Man kan ikke ordne alt på en gang, da er det lett for at det skjærer seg ett sted eller fler. Kanskje det kan være en idè og få pratet med en coach? 

Uansett hva du gjør, vær snill med degselv.

[påskelilje]

Hei, kjære deg! Hvordan går det med deg?

[AnonymBruker]

Hei, kjære deg! Hvordan går det med deg?

Takk du, men ikke så bra. Same same. Har ikke hatt ork til å skrive, i tillegg til at han igjen følger tråden... Endelig fikk jeg på meg joggeskoene denne uke, men nå ligger jeg selvfølgelig rett ut m vond hals osv.

Anonymous poster hash: 67301...005

[frosken]

Takk du, men ikke så bra. Same same. Har ikke hatt ork til å skrive, i tillegg til at han igjen følger tråden... Endelig fikk jeg på meg joggeskoene denne uke, men nå ligger jeg selvfølgelig rett ut m vond hals osv.

Anonymous poster hash: 67301...005

Jeg har tenkt på deg. Leit å høre at du har det såpass ugreit.

[AnonymBruker]

Jeg har tenkt på deg. Leit å høre at du har det såpass ugreit.

Takk for det:) God fredag!

Anonymous poster hash: 67301...005

[AnonymBruker]

Da har jeg vært hos en psykolog - og det gikk ikke bra! Herregud, lurte et øyeblikk på om jeg var på skjult kamera eller noe... Vedkommende var helt fjern, og jeg skulle ønske jeg hadde seansen på opptak. 10 min m fastlegen er jo mer nyttig. Det var overhodet ikke struktur i timen, og det virket som ingen av oss skjønte hva vi gjorde i rommet der.

Anonymous poster hash: 67301...005

[frosken]

Da har jeg vært hos en psykolog - og det gikk ikke bra! Herregud, lurte et øyeblikk på om jeg var på skjult kamera eller noe... Vedkommende var helt fjern, og jeg skulle ønske jeg hadde seansen på opptak. 10 min m fastlegen er jo mer nyttig. Det var overhodet ikke struktur i timen, og det virket som ingen av oss skjønte hva vi gjorde i rommet der.

Anonymous poster hash: 67301...005

Avtalte dere ny time? Hva mener du med at vedkommende var helt fjern?

[AnonymBruker]

Ja, jeg skal gi det en sjanse til. Men det var overhodet ikke hva jeg hadde håpet eller forventet. Vedkommende var bare underlig. Stereotypiene på psykolog stemte liksom... Jeg har snakket m en psykiater før, og det var helt annerledes. Uff, får til og m dårlig samvittighet av å skrive om vedkommende her, men...

Anonymous poster hash: 67301...005

[frosken]

Ja, jeg skal gi det en sjanse til. Men det var overhodet ikke hva jeg hadde håpet eller forventet. Vedkommende var bare underlig. Stereotypiene på psykolog stemte liksom... Jeg har snakket m en psykiater før, og det var helt annerledes. Uff, får til og m dårlig samvittighet av å skrive om vedkommende her, men...

Anonymous poster hash: 67301...005

Jobbet vedkommende på dps eller privat?

 

En positiv tolkning av det som skjedde er at vedkommende lar første timen være svært åpen slik at du kunne formidle det du ønsket... (Men det finnes også noen raringer der ute.)

[AnonymBruker]

Jobbet vedkommende på dps eller privat?

 

En positiv tolkning av det som skjedde er at vedkommende lar første timen være svært åpen slik at du kunne formidle det du ønsket... (Men det finnes også noen raringer der ute.)

Det var fullt på det jeg ville der du foreslo, så jeg spurte legen om noe tilsvarende, så da ble d et tilbud for folk som er utbrent og i fare for sykemelding.

Anonymous poster hash: 67301...005

[frosken]

Da må du holde ut noen timer før du bestemmer deg for at dette er tull:-)

[AnonymBruker]

Da må du holde ut noen timer før du bestemmer deg for at dette er tull:-)

Ja, men det var overhodet ingenting som innbød til å lufte ting og tang.

Anonymous poster hash: 67301...005

[*Edvarda*]

Ja, jeg skal gi det en sjanse til. Men det var overhodet ikke hva jeg hadde håpet eller forventet. Vedkommende var bare underlig. Stereotypiene på psykolog stemte liksom... Jeg har snakket m en psykiater før, og det var helt annerledes. Uff, får til og m dårlig samvittighet av å skrive om vedkommende her, men... Anonymous poster hash: 67301...005

Til å begynne med syntes jeg psykologen min var en vattnisse/fjott. Men viste seg etterhvert at han var veldig dyktig (og jeg var gal).