Feil dose, fort kort tid eller feil medisin?

[YoplaitDouble]

Har stått på seroquel 150mg i omtrent to uker (med unntak av 200mg et par dager).

Det har ingen effekt, og den gode effekten på søvnen i starten er tilnærmet borte. Jeg vet ikke om jeg vil gå noe høyere med denne medisinen, pga ekle bivirkninger i felleskatalogen som jeg ikke er i stand til å merke uten prøver. Jeg blir dessuten avflatet og får en guffen fraværende følelse på > 150mg, som blant annet involverer inntak av karbohydrater i ren likegyldighet.

Er det noen vits i å fortsette? Noen forslag til andre ting som kan forsøkes?

Jeg ønsker ikke tilbakemeldinger som går på kritikk av utålmodighet, manglende veiledning av psykiater (bruker fastlegen), "egen doseregulering", etc. De bedrevitende kjappe replikkene kan droppes.

Endret 18. september 2014 av YoplaitDouble

[motorPrøysen]

På den dosen tar du i praksis en allergimedisin — du får så å si bare de antihistamine effektene av Seroquel. Andre ting som kan forsøkes er en SSRI, terapi, selvhjelpsbøker, meditasjon og avspenningsteknikker.

[YoplaitDouble]

På den dosen tar du i praksis en allergimedisin — du får så å si bare de antihistamine effektene av Seroquel. Andre ting som kan forsøkes er en SSRI, terapi, selvhjelpsbøker, meditasjon og avspenningsteknikker.

Jepp, jeg står på allergimedisinene tolvon og seroquel nå, begge i antihistamindoser

Vil det si at jeg kan ende opp med å bli bekymringsløs av f.eks. 300mg? Tror egentlig disse litt ekle følelsesløse bivirkningene som kommer litt etter inntatt dose er relatert til antihistamineffekten, siden de er helt borte dagen etter. Og den effekten avtar etter noen dager har jeg merket.

Har for øvrig nesten sluttet med propranolol nå fordi jeg følte meg konstant svak og ble egentlig litt hissig av dem. For ikke å nevne svekket potens, som altså ikke skyldtes Seroquel. Merker egentlig ikke så mye forskjell på hjertebank/skjelving. Effekten så ut til å avta litt, merkelig nok.

Noen som har noen ide om disse gufne bivirkningene til seroquel som går på blodet er doseavhengige, og evt når de begynner å bli av betydning (dose) ? Jeg vil ikke stå på en medisin som spiser meg opp innvendig, spesielt ikke når jeg bare vil ha serotonineffekten og godt kunne vært foruten tuklingen med dopamin.

Kan forresten AP trigge mani om man er disponert for BP, når den hovedsakelig virker som AD i lave doser? Jeg vet den virker antimanisk i større doser.

Endret 18. september 2014 av YoplaitDouble

[ISW]

Nå skal jeg skrive et innlegg du nok ikke liker så godt. Beklager på forhånd.

Men jeg synes du har en veldig ambivalens angående medisiner du tar. Det er kun noen dager siden Pranolol var favorittmedisinen din, og nå har du sluttet med den. Slik har du også tidligere følt om andre medisiner (f.eks Efexor, som du også hadde effekt av en stund, sa du).

Det er noen erkjennelser man bare må gjøre, tror jeg.

1) Det finnes ingen vidundermedisin mot angst som fjerner alle symptomer (kanskje foruten benzo, men det er det jo som kjent uheldig å ta fast)

2) Ingen medisin er helt bivirkningsfri

3) For å evaluere en medisin, må den tas i opp til max tolererte mengde i atskillige uker. Først da kan du finne ut hvordan effekten er, hva som er placebo, hva som er nocebo(! - minst like viktig) og hva som er tilfeldige svingninger. Hvis du på en skala fra 1-10 føler deg som 6, medisinen øker dette med 2, så vil du på en crappy dag hvor du ellers ville følt deg som 4, kun føle deg som 6.

For meg tok det bokstavelig talt år og dag før jeg fikk effekt i stor grad (mot tvangen).I dag er jeg tilnærmet frisk. Jeg bannet i lange tider over hvilken ubrukelig medisin Zoloft var. Sånn er det ofte, du merker ikke forskjell før du en dag ser deg tilbake og skjønner at du er langt bedre.

Mitt råd: Velg en strategi og stå ved den. Hvis denne strategien nå er Seroquel og betablokker, Brintellix eller hva som helst, så hold deg til den. Sannsynligheten er stor for at du med rett dose og rett tid kommer deg så nært mål at du er fornøyd. Men husk at selve oppgjøret med angsten må du sammen med fagpersonell ta. Medisiner gjør det bare enklere.

[stjernestøv]

Nå skal jeg skrive et innlegg du nok ikke liker så godt. Beklager på forhånd.

Men jeg synes du har en veldig ambivalens angående medisiner du tar. Det er kun noen dager siden Pranolol var favorittmedisinen din, og nå har du sluttet med den. Slik har du også tidligere følt om andre medisiner (f.eks Efexor, som du også hadde effekt av en stund, sa du).

Det er noen erkjennelser man bare må gjøre, tror jeg.

1) Det finnes ingen vidundermedisin mot angst som fjerner alle symptomer (kanskje foruten benzo, men det er det jo som kjent uheldig å ta fast)

2) Ingen medisin er helt bivirkningsfri

3) For å evaluere en medisin, må den tas i opp til max tolererte mengde i atskillige uker. Først da kan du finne ut hvordan effekten er, hva som er placebo, hva som er nocebo(! - minst like viktig) og hva som er tilfeldige svingninger. Hvis du på en skala fra 1-10 føler deg som 6, medisinen øker dette med 2, så vil du på en crappy dag hvor du ellers ville følt deg som 4, kun føle deg som 6.

For meg tok det bokstavelig talt år og dag før jeg fikk effekt i stor grad (mot tvangen).I dag er jeg tilnærmet frisk. Jeg bannet i lange tider over hvilken ubrukelig medisin Zoloft var. Sånn er det ofte, du merker ikke forskjell før du en dag ser deg tilbake og skjønner at du er langt bedre.

Mitt råd: Velg en strategi og stå ved den. Hvis denne strategien nå er Seroquel og betablokker, Brintellix eller hva som helst, så hold deg til den. Sannsynligheten er stor for at du med rett dose og rett tid kommer deg så nært mål at du er fornøyd. Men husk at selve oppgjøret med angsten må du sammen med fagpersonell ta. Medisiner gjør det bare enklere.

Godt skrevet.

[ISW]

Godt skrevet.

Tusen takk for det. Håper det er litt til nytte for YD, ønsker bare at dere alle skal bli friske!

[stjernestøv]

Tusen takk for det. Håper det er litt til nytte for YD, ønsker bare at dere alle skal bli friske!

Takk for det, du kan mye du

[YoplaitDouble]

Nå skal jeg skrive et innlegg du nok ikke liker så godt. Beklager på forhånd.

Men jeg synes du har en veldig ambivalens angående medisiner du tar. Det er kun noen dager siden Pranolol var favorittmedisinen din, og nå har du sluttet med den. Slik har du også tidligere følt om andre medisiner (f.eks Efexor, som du også hadde effekt av en stund, sa du).

Det er noen erkjennelser man bare må gjøre, tror jeg.

1) Det finnes ingen vidundermedisin mot angst som fjerner alle symptomer (kanskje foruten benzo, men det er det jo som kjent uheldig å ta fast)

2) Ingen medisin er helt bivirkningsfri

3) For å evaluere en medisin, må den tas i opp til max tolererte mengde i atskillige uker. Først da kan du finne ut hvordan effekten er, hva som er placebo, hva som er nocebo(! - minst like viktig) og hva som er tilfeldige svingninger. Hvis du på en skala fra 1-10 føler deg som 6, medisinen øker dette med 2, så vil du på en crappy dag hvor du ellers ville følt deg som 4, kun føle deg som 6.

For meg tok det bokstavelig talt år og dag før jeg fikk effekt i stor grad (mot tvangen).I dag er jeg tilnærmet frisk. Jeg bannet i lange tider over hvilken ubrukelig medisin Zoloft var. Sånn er det ofte, du merker ikke forskjell før du en dag ser deg tilbake og skjønner at du er langt bedre.

Mitt råd: Velg en strategi og stå ved den. Hvis denne strategien nå er Seroquel og betablokker, Brintellix eller hva som helst, så hold deg til den. Sannsynligheten er stor for at du med rett dose og rett tid kommer deg så nært mål at du er fornøyd. Men husk at selve oppgjøret med angsten må du sammen med fagpersonell ta. Medisiner gjør det bare enklere.

Jeg har ganske mye respekt for dine kunnskaper, så jeg setter faktisk god pris på innlegg som dette

 

Jeg har blitt lurt til å tro at AP gir umiddelbar effekt. Men nå innser jeg etter hvert at AP i stor grad fungerer på samme måte som AD, hva gjelder tid til man får effekt på angst. Om man da ser bort fra antihistamin-effekt, som etter min mening ikke har noe med angstdemping å gjøre. Angsten blir bare fortrengt av kraftig døsighet.

 

Jeg er ganske sikker på at jeg strengt tatt hadde vært bedre, hadde jeg aldri rørt SSRI. Da hadde jeg aldri visst at det fantes noe "annet" enn det jeg var vant til. Inntil jeg forsøkte Cipralex høsten 2012 var jeg ikke klar over at jeg egentlig hadde noe angst. Kun søvnproblemer og unødvendig bekymring. Så har jeg viet enormt mye tid på å lese meg opp på ting, fordi den kortvarige effekten jeg den gangen fikk av Cipralex, er noe jeg ønsker tilbake igjen som det aller største ønsket jeg noen sinne kommer til å ha. Det var en livsendring og en følelse av å bli født på nytt. Nå i etterkant er det blitt en tankevekker at jeg aldri har kommet dit, selv med middels serumkonsentrasjon av Cipralex på over 60mg og maksimert serumkonsentrasjon (maks for serotonin, ikke NA) Efexor. Hendelsen med Cipralex har dratt meg ned så mye i etterkant, fordi alt føles så unødvendig tungvindt og trist, i forhold til hvordan jeg kunne ha hatt det.

 

Betablokker føler jeg blir en hurtigløsning for å ta de fysiske symptomene, før disse naturlig forsvinner ved riktig medisinering mot angsten, slik at symptomene forsvinner fordi angsten er blitt kraftig redusert. På pakningsvedlegget mitt av Seroquel står det 25-50mg per kveld. Det sier seg selv at jeg ikke kommer noen vei med den dosen. Den holdt ikke engang til å gjøre meg døsig, før jeg doblet den.

 

Et annet irritasjonsmoment er fastlegen jeg tidligere hadde, som stod for de fleste av medikamentforsøkene. Han brukte enormt lang tid på å måle meg på lave doser, selv om jeg forsøkte å argumentere med at medikamentene hadde lineært forhold mellom dose og målt konsentrasjon. Etter 57 nmol/l med Cipralex 60mg var han ikke villig til å gå høyere. Jeg stod på dette i 4-5 måneder, hvorav siste to måneder på den høyeste dosen. Uten subjektivt følt effekt. Jeg stod også på den største Efexor-dosen på flere måneder uten effekt. Av Efexor ble jeg dessuten så tørr i munnen, at det ikke lenger ble et alternativ å holde på lengre. Da ville jeg ødelagt tennene, fått kronisk dårlig ånde og konstant vært dårlig i magen av maltitol fra munntørrhetsdropsene (som for øvrig kostet meg ganske mye etter hvert).

 

Men er det noe jeg har lært av dette, så er det det at 4-5 måneder (nei, det er vel enda mer når jeg tenker meg om) på å trappe Cipralex opp i svært sakte hastighet er bortkastet tid. Jeg vil ikke gå på den smellen igjen. Det skal ikke ta et halvt år å konkludere med at en medisin ikke fungerer. Derfor byttet jeg fastlege etter alt dette rotet. Da har jeg faktisk funnet ut at jeg heller ønsker å ha en kvinnelig fastlege, fordi de i større grad lytter til hva jeg sier, enn en 50 år gammel mann som sier "mmmmmm" og "Ja, da øker vi Cipralex med en latterlig liten økning som du skal kaste bort 4 uker på før vi måler, for så lang tid tar det liksom før vi kan måle, og så setter vi opp en time dritlenge etter dette". Satt litt på spissen, men det var sånn det til tider foregikk. Og det er svært frustrerende, når man i mellomtiden bare blir verre, og i tillegg har ødelagt deler av sitt sosiale liv fordi jeg har trodd jeg måtte være avholds, og dermed skygget unna veldig mye av det som skjer i helgene (vi snakker ikke om grisefyll, for å ha poengtert det). Det ga jeg fullstendig blaffen i med Efexor, og oppdaget at det var null problem. Jeg ble til og med mindre dårlig dagen etter pga NA-effekten som på en slags måte fungerte smertestillende.

 

Jeg liker ikke bivirkningene man kan få av Seroquel. Jeg liker heller ikke at dette er et antipsykotikum, og føler meg som et dyr som må dopes ned når jeg har tatt steget over i denne legemiddelsklassen.

 

Dette ble rimelig ustrukturert, uten noe spesielt formål, annet enn å lufte litt tanker rundt det hele

 

Nå har jeg brukt Imovane eller Sobril alt for mye i de siste ukene, som også begynner å bekymre meg.

[missmas]

Det er ingen skam å bruke antipsykotika!

[YoplaitDouble]

Det er ingen skam å bruke antipsykotika!

Ingenting vondt ment mot de som faktisk tar det for bipolar lidelse eller schizofreni. Men jeg er jo tross alt egentlig bare ute etter serotonin-påvirkningen, og føler derfor at "resten" av det som følger med AP blir som gift for meg, når demping av dopamin er noe jeg strengt tatt ikke vil ha. Snarere tvert i mot. Jeg kunne antagelig hatt nytte av mer dopamin.

[missmas]

Ingenting vondt ment mot de som faktisk tar det for bipolar lidelse eller schizofreni. Men jeg er jo tross alt egentlig bare ute etter serotonin-påvirkningen, og føler derfor at "resten" av det som følger med AP blir som gift for meg, når demping av dopamin er noe jeg strengt tatt ikke vil ha. Snarere tvert i mot. Jeg kunne antagelig hatt nytte av mer dopamin.

Hva gjør demping av dopamin?

[missmas]

Får man kaos i hodet av for mye dopamin?

[YoplaitDouble]

Hva gjør demping av dopamin?

Personer med schizofreni har vel for mye dopamin, ja.

 

Men tillegg av dopamin for deprimerte hjelper jo på motivasjon, glede, belønning, med mer. Det er jo symptomer jeg godt kunne fått hjelp med.

[ISW]

Jeg skjønner deg veldig godt.

Jeg tror du kan ha mye å hente på å snakke med en psykiater som kan dosere SSRI på en hensiktsmessig måte. Om det (satt på spissen) er 150 mg Cipralex om dagen som må til, vel, da gjør vedkommende det. Men da ville jeg kanskje gått til f.eks Kvakkestad fremfor min psykiater, siden min som kjent ikke er like glad i å dosere utenfor Felleskatalogen.

Men det jeg var litt opptatt av, var dette med ambivalens. Du var glad i Pranolol, og jeg føler egentlig at litt redusert kraft i ereksjonen (så lenge den tross alt står) og litt sinne (gitt at man har god impulskontroll, noe du har) - ikke er veldig alvorlige bivirkninger, selvsagt under forutsetning av at du får effekt (hvis ikke er det jo ikke noe vits i, uavhengig av bivirkninger). På samme måte med Seroquel, som mP (som jeg mistenker at er en lege under spesialisering i psykiatri eller psykiater, utfra kunnskapene) sier at kun gir antihistamineffekt. Skal du ha god effekt mot angst og depresjon, så nytter det ikke å ta allergimedisin. Da må du akseptere at du kanskje blir litt avflatet eller apatisk (dopamineffekt) - det kan jeg iblant også bli, men det er ikke noe som et par sterke kopper med kaffe ikke kan fikse.

Jeg tror du har opplevd litt av denne "dyr i bur" - effekten. Før du hadde det du kaller hypomani, så visste du ikke om noe annet. Akkurat som et dyr som er født i bur ikke vet om noe annet. Jeg tror det du opplevde var slik livet skal være - med godt humør og fravær av irrasjonelle bekymringer. Irrasjonell angst er ikke en nødvendig del av livet. Med rett behandling kommer du dit.

Nå er det jo også slik at "rett behandling" ikke trenger å være ditt ansvar. Vi kan mye, derfor trenger du også en lege som kan mye. Det er derfor jeg nesten er fristet til å si; legg 15k på bordet og gå til Kvakkestad. Oppsiden kan være et liv med lange perioder akkurat som du følte etter første uken på Cipralex. Og det er absolutt verdt pengene.

Endret 18. september 2014 av issomethingwrong

[missmas]

Man føler ikke noe sånn fantastisk når man får behandling for BP hvertfall...

[missmas]

Personer med schizofreni har vel for mye dopamin, ja.

 

Men tillegg av dopamin for deprimerte hjelper jo på motivasjon, glede, belønning, med mer. Det er jo symptomer jeg godt kunne fått hjelp med.

enn personer med bipolar lidelse med psykose?

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Behandling av angst.

I motsetning til ved en del andre lidelser som depresjon, BP, schizofreni, ADHD, er medisiner ingen hovedbehandling ved angstlidelser. Angstlidelser må behandles med (meta)kognitiv terapi dersom en varig skal bli kvitt angsten. Medisiner kan være en hjelpsom tilleggsbehandling.

Det finnes to unntak:

SSRI blokkerer panikkanfall ved panikklidelse. Men det hjelper ikke mot "angsten for angsten" som mange med panikklidelse har og som ofte er mer invalidiserende enn panikkanfallene.

Ved sosial fobi vil enkelte bli helt bra på SSRI.

Jeg tror du søker feil sted i din søken etter noe som kurerer angsten din.

[AnonymBruker]

.Det finnes to unntak:SSRI blokkerer panikkanfall ved panikklidelse. Men det hjelper ikke mot "angsten for angsten" som mange med panikklidelse har og som ofte er mer invalidiserende enn panikkanfallene.

Må bare blande meg inn her...

Nå er jeg vanligvis ikke så positiv til medisiner, men etter at ssri blokkerte panikkanfall forsvant faktisk angsten for angsten sakte men sikkert (tok lang tid da). Er 100% kvitt panikklidelsen nå takket være Cipralex.

Anonymous poster hash: 4feba...962