frosken Skrevet 24. september 2014 Skrevet 24. september 2014 Jeg har trodd at du tok de medisinene og at det var forklaringen på den endringen vi så hos deg. Jeg er svært glad for at du har bestemt deg for å slutte, du vet jo hvor kritisk jeg har vært til disse medisinene tidligere også. Det har egentlig vært skremmende å se hvilken endring medisinene så ut til å forårsake på din personlighet. Håper du får igjennom fornuftige tilrettingstiltak på studiet:-) 0 Siter
Madelenemie Skrevet 24. september 2014 Forfatter Skrevet 24. september 2014 Jeg har trodd at du tok de medisinene og at det var forklaringen på den endringen vi så hos deg. Jeg er svært glad for at du har bestemt deg for å slutte, du vet jo hvor kritisk jeg har vært til disse medisinene tidligere også. Det har egentlig vært skremmende å se hvilken endring medisinene så ut til å forårsake på din personlighet. Håper du får igjennom fornuftige tilrettingstiltak på studiet:-) Hei! Så du mener virkelig jeg endret personlighet? Vel min mann som ikke vet om dette, sa altså noe som fikk meg til å bli bekymret, og bråslutte. Jeg trodde ikke du visste om det? For jeg har prøvd å skjule det. Jeg tok ikke mye, men to tabl og jeg sover ikke i vertfall på en natt, kanskje mer. Men det er fordi jeg MÅ få til det dere andre får til, derfor fant jeg ikke noen bedre løsning:-( men fint jeg fikk vedtak på oxytocin, det hjelper jo, men ikke så dramatisk, får bare ordene ut i en litt bedre rekkefølge. 0 Siter
frosken Skrevet 24. september 2014 Skrevet 24. september 2014 Hei! Så du mener virkelig jeg endret personlighet? Vel min mann som ikke vet om dette, sa altså noe som fikk meg til å bli bekymret, og bråslutte. Jeg trodde ikke du visste om det? For jeg har prøvd å skjule det. Jeg tok ikke mye, men to tabl og jeg sover ikke i vertfall på en natt, kanskje mer. Men det er fordi jeg MÅ få til det dere andre får til, derfor fant jeg ikke noen bedre løsning:-( men fint jeg fikk vedtak på oxytocin, det hjelper jo, men ikke så dramatisk, får bare ordene ut i en litt bedre rekkefølge. Ja, jeg mener du endret personlighet ganske dramatisk på en negativ måte. Jeg har ikke visst sikkert at du brukte disse medisinene nå, men har trodd det for jeg har observert litt av samme type endring en gang tidligere hvor du fortalte at du brukte medisinene. Av og til tror jeg du forestiller deg at folk får til mer enn de gjør. Jeg f.eks. har det nok enklere på jobb enn du har det, men jeg tar ikke i tillegg vare på en haug med unger hjemme. Ikke baker jeg brød, og ikke produserer jeg utsøkte matpakker ;-) Fint at du har fått vedtak på oxytocin, den har du jo hatt svært god nytte av tidligere. 0 Siter
Madelenemie Skrevet 24. september 2014 Forfatter Skrevet 24. september 2014 Jeg har trodd at du tok de medisinene og at det var forklaringen på den endringen vi så hos deg. Jeg er svært glad for at du har bestemt deg for å slutte, du vet jo hvor kritisk jeg har vært til disse medisinene tidligere også. Det har egentlig vært skremmende å se hvilken endring medisinene så ut til å forårsake på din personlighet. Håper du får igjennom fornuftige tilrettingstiltak på studiet:-) Hei! Hvis jeg har såret deg:-( er jeg kjempelei meg!!! Og da skriver jeg unnskyld, og i så fall blir jeg redd, for en dag da jeg skulle kjøre et sted, spurte min mann hva jeg drev med, han mente jeg presset biler ut av veibanen, ved å legge meg helt oppi dem. Jeg svarte at jeg vet hva jeg driver med og at jeg syns andre burde vike når jeg kommer i full fart bak dem. Han mente jeg kjørte aggresivt, jeg følte meg ikke aggresiv, så jeg avfeide det. Men da han en dag kjeftet på meg, ble jeg stille han sa at han var lei av min nye aggresivitet, Det var da ting stoppet opp for meg, men hvilket valg har jeg? Gå rundt som en fjern autist er ikke så enkelt som alle tror. Men jeg orker ikke han skal bli sint på meg, og det bare når jeg prøver bli, være normal, effektiv, mer utadvendt, alt det jeg fra naturens side ikke er. Oxytocin gjør meg bare bittelitt mer flink med ord, jeg klarer lettere få til å ringe en telefon osv... men jeg orker ikke mer, jeg blir sliten, og min egen indre uro, har jeg ikke overskudd på en måte til å bære. Jeg tror jeg kanskje forteller min psykiater alt, håper hun tilgir meg, jeg gjorde alt dette for at andre skulle bli glade og ikke minst hun og jeg og samfunnet og alle:-( 0 Siter
Madelenemie Skrevet 24. september 2014 Forfatter Skrevet 24. september 2014 Ja, jeg mener du endret personlighet ganske dramatisk på en negativ måte. Jeg har ikke visst sikkert at du brukte disse medisinene nå, men har trodd det for jeg har observert litt av samme type endring en gang tidligere hvor du fortalte at du brukte medisinene. Av og til tror jeg du forestiller deg at folk får til mer enn de gjør. Jeg f.eks. har det nok enklere på jobb enn du har det, men jeg tar ikke i tillegg vare på en haug med unger hjemme. Ikke baker jeg brød, og ikke produserer jeg utsøkte matpakker ;-) Fint at du har fått vedtak på oxytocin, den har du jo hatt svært god nytte av tidligere. Hei! Ok jeg skal tenke på det. Det virker trist. Oxytocin er som å ta aspirin ved lett hodepine, om du forstår, jeg mener, det virker bare litt, men gjør meg ikke normal. Hvis jeg får jobben blir jeg kjemeglad, da kan jeg føle meg nyttig samtidig som jeg får rom til å være meg selv. 0 Siter
slabbedask Skrevet 24. september 2014 Skrevet 24. september 2014 Hei! Så du mener virkelig jeg endret personlighet? Vel min mann som ikke vet om dette, sa altså noe som fikk meg til å bli bekymret, og bråslutte. Jeg trodde ikke du visste om det? For jeg har prøvd å skjule det. Jeg tok ikke mye, men to tabl og jeg sover ikke i vertfall på en natt, kanskje mer. Hva slags piller var dette? Ritalin eller lignende? 0 Siter
Madelenemie Skrevet 24. september 2014 Forfatter Skrevet 24. september 2014 Hva slags piller var dette? Ritalin eller lignende? Hei! Det var dekstroamfetamin. Man blir mer normal av dem, i vertfall ble jeg det, men jeg begynte å bli forundret over flere ting, feks har jeg aldri kjørt helt opp i andre biler for å få dem til å flytte seg:-( Jeg skammer meg over det!:-( Jeg tror derfor jeg gir bort alt til et menneske som trenger dem. Min mann visste ikke om dette, men jeg begynte da mitt barn var så syk og jeg måtte klarer hjelpe henne, det er min unnskyldning, men også en forklaring, dessuten virker de jo, jeg orker mye, men jeg har altså ikke ønske om å endre personlighet som min mann sa noe om, da er økt energi ikkeønsket. 0 Siter
frosken Skrevet 24. september 2014 Skrevet 24. september 2014 Hei! Hvis jeg har såret deg:-( er jeg kjempelei meg!!! Og da skriver jeg unnskyld, og i så fall blir jeg redd, for en dag da jeg skulle kjøre et sted, spurte min mann hva jeg drev med, han mente jeg presset biler ut av veibanen, ved å legge meg helt oppi dem. Jeg svarte at jeg vet hva jeg driver med og at jeg syns andre burde vike når jeg kommer i full fart bak dem. Han mente jeg kjørte aggresivt, jeg følte meg ikke aggresiv, så jeg avfeide det. Men da han en dag kjeftet på meg, ble jeg stille han sa at han var lei av min nye aggresivitet, Det var da ting stoppet opp for meg, men hvilket valg har jeg? Gå rundt som en fjern autist er ikke så enkelt som alle tror. Men jeg orker ikke han skal bli sint på meg, og det bare når jeg prøver bli, være normal, effektiv, mer utadvendt, alt det jeg fra naturens side ikke er. Oxytocin gjør meg bare bittelitt mer flink med ord, jeg klarer lettere få til å ringe en telefon osv... men jeg orker ikke mer, jeg blir sliten, og min egen indre uro, har jeg ikke overskudd på en måte til å bære. Jeg tror jeg kanskje forteller min psykiater alt, håper hun tilgir meg, jeg gjorde alt dette for at andre skulle bli glade og ikke minst hun og jeg og samfunnet og alle:-( Jeg synes du skal fortelle din psykiater hele denne historien, hun kan hjelpe deg til å ta bedre valg fremover. Som ditt vanlige jeg, så synes jeg du er et svært sympatisk menneske. Skjønner at du gjerne skulle ha vært de vanskene din autisme medfører foruten, men du må ikke velge løsninger som gir deg enda større vansker på sikt. Håper du gir deg selv tid til å hvile litt i tiden som kommer, du er sannsynligvis svært sliten nå. 0 Siter
Madelenemie Skrevet 24. september 2014 Forfatter Skrevet 24. september 2014 Jeg synes du skal fortelle din psykiater hele denne historien, hun kan hjelpe deg til å ta bedre valg fremover. Som ditt vanlige jeg, så synes jeg du er et svært sympatisk menneske. Skjønner at du gjerne skulle ha vært de vanskene din autisme medfører foruten, men du må ikke velge løsninger som gir deg enda større vansker på sikt. Håper du gir deg selv tid til å hvile litt i tiden som kommer, du er sannsynligvis svært sliten nå. Hei! Ja men hvis jeg forteller dette til min psykiater kan bli sint på meg? For selv om jeg spurte om det er lov å ha hemmeligheter, og min psykiater svarte ja så klart, Så vet jeg at sånne hemmeligheter er IKKE ok:-( for min psykiater. Jeg fikk beskjed om at sånne medisiner ikke er bra for meg, men jeg syns det var lett for min psykiater å påstå. Jeg vil på en måte fortelle det, men det er et menneske i denne verden jeg er svært redd skal bli sint på meg og det er min psykiater, men så er hjerte mitt blytungt med dårlig samvittighet:-( Eneste måten jeg kan løse det på er å tilstå:-( men redd min psykiater vil kreve navnet på den andre psykiater, jeg vil ikke gi det, men sier min psykiater, slutt gi meg det nå, så jeg vet av erfaring at jeg kommer til å gi det. Men faktisk er min psykiater hensynsfull, da jeg sov dårlig pga av studien, fikk jeg plutselig Mail om at dette var frivillig, og jeg måtte ikke delta:-) jeg ble så glad:-) slik at det er mer det at jeg ikke forstår når hva kommer av reaksjoner , jeg tror ikke heller min psykiater alltid klarer forstå hva jeg oppfatter, tror og forstår, slik at selv om min psykiater kan mye om autisme og jeg har autisme, så er det sikkert ikke så lett å være min psykiater heller. Jeg tror feks stadig min psykiater ikke vet hvorfor jeg har autisme diagnose, da forklarer jeg, og min psykiater kan si, " ja det vet jeg", det er fint:-)det er slikt min psykiater ikke glemmer, ikke på noe tidspunkt selv om vi snakker om blomster og menn feks 0 Siter
gråstein Skrevet 24. september 2014 Skrevet 24. september 2014 Hei! Ja men hvis jeg forteller dette til min psykiater kan bli sint på meg? Det må du regne med. Systes du skal si det likevel. Hvor fikk du tak i disse pillene? 0 Siter
frosken Skrevet 24. september 2014 Skrevet 24. september 2014 Hei! Ja men hvis jeg forteller dette til min psykiater kan bli sint på meg? For selv om jeg spurte om det er lov å ha hemmeligheter, og min psykiater svarte ja så klart, Så vet jeg at sånne hemmeligheter er IKKE ok:-( for min psykiater. Jeg fikk beskjed om at sånne medisiner ikke er bra for meg, men jeg syns det var lett for min psykiater å påstå. Jeg vil på en måte fortelle det, men det er et menneske i denne verden jeg er svært redd skal bli sint på meg og det er min psykiater, men så er hjerte mitt blytungt med dårlig samvittighet:-( Eneste måten jeg kan løse det på er å tilstå:-( men redd min psykiater vil kreve navnet på den andre psykiater, jeg vil ikke gi det, men sier min psykiater, slutt gi meg det nå, så jeg vet av erfaring at jeg kommer til å gi det. Men faktisk er min psykiater hensynsfull, da jeg sov dårlig pga av studien, fikk jeg plutselig Mail om at dette var frivillig, og jeg måtte ikke delta:-) jeg ble så glad:-) slik at det er mer det at jeg ikke forstår når hva kommer av reaksjoner , jeg tror ikke heller min psykiater alltid klarer forstå hva jeg oppfatter, tror og forstår, slik at selv om min psykiater kan mye om autisme og jeg har autisme, så er det sikkert ikke så lett å være min psykiater heller. Jeg tror feks stadig min psykiater ikke vet hvorfor jeg har autisme diagnose, da forklarer jeg, og min psykiater kan si, " ja det vet jeg", det er fint:-)det er slikt min psykiater ikke glemmer, ikke på noe tidspunkt selv om vi snakker om blomster og menn for eksempel For meg er det opplagt at den beste løsningen er at du forteller din psykiater om det som har skjedd. Når det gjelder han som skrev ut medisinene til deg, så mener jeg egentlig at han burde været nektet å praktisere som psykiater. Du kunne ha påført både deg selv og andre alvorlige skader som følge av hans lettvinthet. 0 Siter
Madelenemie Skrevet 24. september 2014 Forfatter Skrevet 24. september 2014 For meg er det opplagt at den beste løsningen er at du forteller din psykiater om det som har skjedd. Når det gjelder han som skrev ut medisinene til deg, så mener jeg egentlig at han burde været nektet å praktisere som psykiater. Du kunne ha påført både deg selv og andre alvorlige skader som følge av hans lettvinthet. Hei! Ok Men jeg vet han hjelper mange. Ok det var litt spesielt sagt det der med at jeg var for søt for å ha asperger, Men jeg vet han hjelper mange fordi han lytter der andre bare er opptatt av sin posisjon. Derfor vil jeg IKKE sette han i en vanskelig situasjon, og det må jeg vurdere, da jeg syns han har en funksjon for mange som ellers ikke får hjelp. Faktisk er det mange som ikke får hjelp på nevrohabiliteringen også, de fleste må til private aktører for å få en asperger diagnose, til og med min egen psykiater, utrolig nok...?, ga ikke diagnosen til flere andre med asperger, de måtte få den andre steder, min psykiater har innrømmet at hun kanskje er for streng. Jeg hadde med andre ord ren flaks som fik diagnosen av henne! Eller det var kombinasjonen av tilfeldigheter, jeg hadde skrevet, og på/i det skrevne kommer autismeproblematikken tydeligere frem. flaks for meg. 0 Siter
Madelenemie Skrevet 24. september 2014 Forfatter Skrevet 24. september 2014 Det må du regne med. Systes du skal si det likevel. Hvor fikk du tak i disse pillene? Hei! En snill privat psykiater. Som lo da han hørte jeg hadde asperger, det var ikke mulig sa han han sa "du er alt for søt" ble sjarmert jeg tror jeg. 0 Siter
Health Freak Skrevet 24. september 2014 Skrevet 24. september 2014 Hei! En snill privat psykiater. Som lo da han hørte jeg hadde asperger, det var ikke mulig sa han han sa "du er alt for søt" ble sjarmert jeg tror jeg. Det er nok en luring som har et sjarmerende ytre, men som egentlig ikke er til å stole så veldig mye på. 0 Siter
Madelenemie Skrevet 24. september 2014 Forfatter Skrevet 24. september 2014 Det er nok en luring som har et sjarmerende ytre, men som egentlig ikke er til å stole så veldig mye på. Hei! Joda han er snill! Jeg vet nå om flere han hjelper, som aldri ville fått hjelp andre steder. de er viktige de også:-) Jeg ville jo ikke fått hjelp av han, da han tydeligvis ikke så noe asperger i meg:-) hyggelig:-D (jeg likte veldig godt det jeg hørte, ønsket/høre det, "du kan ikke ha asperger", da ble jeg i godt humør), men ville jeg skulle spise masse, tabletter, jeg ble sjokkert, ta flere sa han, en er ikke nok, jeg tok flere, men ble bare hyperaktiv senere på dagen, men etter det tok jeg flere tabletter, men så mange som han sa jeg burde ta klarte jeg ikke, jeg fikk da indre hysteriske anfall og hørte mitt eget hjerte slå, og faktisk var det etter dette at jeg mistet hørselen? Så jeg tror faktisk han tok feil, jeg har dessverre ikke adhd, jeg har nok autisme bare, akkurat sånn som psykiaterne på nevrohabiliteringen mente, merkelig, men flinke er de der. 0 Siter
gråstein Skrevet 24. september 2014 Skrevet 24. september 2014 Hei! Joda han er snill! Jeg vet nå om flere han hjelper, som aldri ville fått hjelp andre steder. de er viktige de også:-) Jeg ville jo ikke fått hjelp av han, da han tydeligvis ikke så noe asperger i meg:-) hyggelig:-D (jeg likte veldig godt det jeg hørte, ønsket/høre det, "du kan ikke ha asperger", da ble jeg i godt humør), men ville jeg skulle spise masse, tabletter, jeg ble sjokkert, ta flere sa han, en er ikke nok, jeg tok flere, men ble bare hyperaktiv senere på dagen, men etter det tok jeg flere tabletter, men så mange som han sa jeg burde ta klarte jeg ikke, jeg fikk da indre hysteriske anfall og hørte mitt eget hjerte slå, og faktisk var det etter dette at jeg mistet hørselen? Så jeg tror faktisk han tok feil, jeg har dessverre ikke adhd, jeg har nok autisme bare, akkurat sånn som psykiaterne på nevrohabiliteringen mente, merkelig, men flinke er de der. Høres ut som en merkelig type. 0 Siter
Health Freak Skrevet 24. september 2014 Skrevet 24. september 2014 Hei! Joda han er snill! Jeg vet nå om flere han hjelper, som aldri ville fått hjelp andre steder. de er viktige de også:-) Jeg ville jo ikke fått hjelp av han, da han tydeligvis ikke så noe asperger i meg:-) hyggelig:-D (jeg likte veldig godt det jeg hørte, ønsket/høre det, "du kan ikke ha asperger", da ble jeg i godt humør), men ville jeg skulle spise masse, tabletter, jeg ble sjokkert, ta flere sa han, en er ikke nok, jeg tok flere, men ble bare hyperaktiv senere på dagen, men etter det tok jeg flere tabletter, men så mange som han sa jeg burde ta klarte jeg ikke, jeg fikk da indre hysteriske anfall og hørte mitt eget hjerte slå, og faktisk var det etter dette at jeg mistet hørselen? Så jeg tror faktisk han tok feil, jeg har dessverre ikke adhd, jeg har nok autisme bare, akkurat sånn som psykiaterne på nevrohabiliteringen mente, merkelig, men flinke er de der. Jeg anbefaler deg å aldri oppsøke denne psykiateren igjen. Det er totalt uansvarlig oppførsel, og i det hele tatt si ting som "du er for søt til å ha denne diagnosen", det er klart brudd på helsefaglig etikk. Jeg skjønner godt at du ikke ser dette selv, siden du har de problemene med å lese andre mennesker (som følger med AS), men jeg sier deg, han der skal du ikke stole på. 0 Siter
stjernestøv Skrevet 24. september 2014 Skrevet 24. september 2014 Ja han psykiateren hørtes merkelig ut 0 Siter
Madelenemie Skrevet 24. september 2014 Forfatter Skrevet 24. september 2014 Høres ut som en merkelig type. Hei! Ja jeg skulle før timen hjelpe han med noe, og det kom brått på, men jeg hjalp han, selv om det ikke ble noen hjelp:-( Men jeg kom på at min psykiater aldri bad meg hjelpe henne før timen så dette var annerledes, men at noe er annerledes betyr jo ikke at det ikke er greit. Jeg har lært nå, at det er mange som jobber utenfor det offentlige som blir viktige for de som ikke er feks så tydelige autistiske feks. de trenger hjelp de også. Denne psykiateren helper de med bipolar lidelser og adhd, autisme hadde han kanksje ikke kompetanse på, selv om det kunne være fint for meg å tenke han hadde det 0 Siter
Madelenemie Skrevet 24. september 2014 Forfatter Skrevet 24. september 2014 Jeg anbefaler deg å aldri oppsøke denne psykiateren igjen. Det er totalt uansvarlig oppførsel, og i det hele tatt si ting som "du er for søt til å ha denne diagnosen", det er klart brudd på helsefaglig etikk. Jeg skjønner godt at du ikke ser dette selv, siden du har de problemene med å lese andre mennesker (som følger med AS), men jeg sier deg, han der skal du ikke stole på. Hei! Jeg skal ikke det. Jeg har skjønt at visse medisiner virker som dop i meg, og jeg ønsker ikke bli en annen, dvs endre person:-( men jeg mener likevel, at slike psykiatere, som våger, er annerledes og ser annerledes har sin funksjon. Jeg har truffet så mange som ikke fikk hjelp verken av min eller andre psykiatere på nevrohabiliteringen, de måtte til det private for å få sine asperger diagnoser, så kunne de søke seg til nevrohabiliteringen, som rett og slett nok er for strenge med å sette diagnosen asperger. 0 Siter
Anbefalte innlegg
Bli med i samtalen
Du kan publisere innhold nå og registrere deg senere. Hvis du har en konto, logg inn nå for å poste med kontoen din.