Skam & unnvikelse

[frosken]

Vil ha meg frabedt å være uetisk. Jeg skal dessuten gjøre et forsøk, bare bekymret for hva det vil gjøre med min selvfølelse og hvordan det blir tolket av andre.

Jeg ble glad for at du vil gjøre et forsøk:-)

 

Om det allikevel skulle vise seg å bli for vanskelig å bli i jobben, så vil du vite med deg selv at du gjorde et ordentlig forsøk. Jeg tror noen aspekter ved selvfølelsen din vil bli styrket gjennom dette uansett, selv om det beste selvfølgelig vil være at du også opplever at det går greit å jobbe.

[Gjest]

Jeg ble glad for at du vil gjøre et forsøk:-)

Om det allikevel skulle vise seg å bli for vanskelig å bli i jobben, så vil du vite med deg selv at du gjorde et ordentlig forsøk. Jeg tror noen aspekter ved selvfølelsen din vil bli styrket gjennom dette uansett, selv om det beste selvfølgelig vil være at du også opplever at det går greit å jobbe.

i går møtte jeg en kollega der jeg ble sykemeldt . Hun var så hyggelig og tok iniativ til samtale. Jeg så jeg var så lei meg for å ha sviktet. Hun sa at noen ganger må en ta hensyn til seg selv. De hadde klart seg greit.. Hun håpte det gikk bra med meg. Jeg sa jeg hadde hatt det tungt med meg selv, men prøvde å se fremover. Hadde jobb i sikte( orket ikke fortelle hva- (men det er jo et vikaroppdrag med muligheter for såkalt klatring om jeg fungerer. )

Jeg er veldig var for personlig kjemi med folk og tror jeg fremstår ulikt. Jobber med mitt indre , forsøker å tenke at jeg ikke mistet alt jeg står for selv om jeg tar denne jobben. Forsøker å fortelle meg selv at dette og er et prosjekt som går på om jeg vil være der like mye som det går på om de vil ha meg. Skal derfor ikke love for mye, holde en lav profil - konsentrere meg om å gjøre en god jobb, ikke for å bli likt- men for å føle meg vel og stå i mitt ansvar.

Dessuten plaget med svette. Svetter masse når jeg omgås folk i jobb. Kan få forstoppelse og. Derfor må jeg tenke alvorlig på hva jeg spiser . Redd jeg ikke skal klare å trimme mer. All energi vil gå til jobb.

Håper det kan komme familien til gode på sikt, men vet jeg vill være på ssmmenbruddets rand når jeg kommer hjem . Må prøve å strukturere meg selv- lett å ty til minste motstands veg i alt - når alt annet er så slitsomt. Bør klare å spise Sundt, vet det er utfordrende.

Slitsomt å være så anspent, håper jeg vil få goodwill og at jeg kan klare å slappe av etter hvert. Tar tid. . Synes cipralexen gjør at jeg mister det som er bra med min personlighet. -at jeg er entusiastisk og engasjert. Blir helt av alt. Kjente meg dopet ned. Derfor kuttet den igjen- får samlet sett flere gode stunder uten. Ikke kjent noe påvirkning på nervene.

Skal være forsiktig med å ta på meg utfordrende oppgaver ( ledelse o a ) før jeg kjenner en viss trygghet. Ofte tror jeg at jeg ikke gjør en god jobb før noen sier de setter pris på meg- kanskje er jeg for avhengig av litt bekreftelse?

Tror jeg har funnet en ok fastlege. Øst europeisk streng dame i 50 åra. Hun så min sønn var alvorlig syk og måtte på sykehus en gang ( Fastlegen sendt meg hjem og sa det var vanlig influensa symptomer uka før ( overså store lymfe kuler bak ørene ).

Hun er streng , men tror hun har et skarpt blikk som og kan utfordre. Ikke orket å bestille time enda.. Får se hvordan det går. Vet ikke helt hva jeg skal si om nervemedisin er så bannlyst. Min bror sier " kjør på- hva er det verste som kanskje?". Litt lett å si synes jeg- for en som klarer slike ting glatt.

Veksler mellom panikk og små Glimt av å kjenne inspirasjon . Du gir meg litt trygghet Frosken , enda jeg ikke aner hvem du et. Min mann og begynt å lese det du skriver, var derfor litt streng med søvnrytmen min i går når jeg ville legge meg. Klarer ikke alltid lytte til råd. Blir så fort sliten.

Endret 25. september 2014 av En namnlaus

[frosken]

Bra at du har funnet en ok fastlege.

 

Når det gjelder bruk av beroligende, så mener jeg det er svært lite konstruktivt når det er snakk om en langvarig angstproblematikk. Du må få hjelp med angsten din i forhold til andre mennesker gjennom terapi, og evt. medisin som ikke er vanedannende. Når du etter hvert kommer i gang med samtaler med ny behandler, så synes jeg (som du vet) at du bør be om en medisinvurdering fra en lege på dps.

[Gjest]

Når starter du?

Lei av gnålet mitt?! I Mnd skifte:) jeg tenker det får briste eller bære. Jeg er ikke skapt for å tenke instrumentelt, DVs kun gjøre det som lønner seg( f eks økonomisk)- lar det derfor stå til. Littebitt stolt av det da.

[Gjest Gargamel]

Lei av gnålet mitt?! 

 

Aldri!

[Gjest]

Aldri!

hm... Tro på det da.. Men takk gentleman.

[Gjest]

Bra at du har funnet en ok fastlege.

Når det gjelder bruk av beroligende, så mener jeg det er svært lite konstruktivt når det er snakk om en langvarig angstproblematikk. Du må få hjelp med angsten din i forhold til andre mennesker gjennom terapi, og evt. medisin som ikke er vanedannende. Når du etter hvert kommer i gang med samtaler med ny behandler, så synes jeg (som du vet) at du bør be om en medisinvurdering fra en lege på dps.

men det faktum at oppstart kan gi meg panikk- bør jeg ikke da ha noen beroligende på lur? Sååå redd for at jeg skal kaste inn årene nærsagt i affekt( gjorde det forrige gang, da sa jeg opp , men ble tauet inn igjen av min skjønne styrer).

[AnonymBruker]

i går møtte jeg en kollega der jeg ble sykemeldt . Hun var så hyggelig og tok iniativ til samtale. Jeg så jeg var så lei meg for å ha sviktet. Hun sa at noen ganger må en ta hensyn til seg selv. De hadde klart seg greit.. Hun håpte det gikk bra med meg. Jeg sa jeg hadde hatt det tungt med meg selv, men prøvde å se fremover. Hadde jobb i sikte( orket ikke fortelle hva- (men det er jo et vikaroppdrag med muligheter for såkalt klatring om jeg fungerer. )

Jeg er veldig var for personlig kjemi med folk og tror jeg fremstår ulikt. Jobber med mitt indre , forsøker å tenke at jeg ikke mistet alt jeg står for selv om jeg tar denne jobben. Forsøker å fortelle meg selv at dette og er et prosjekt som går på om jeg vil være der like mye som det går på om de vil ha meg. Skal derfor ikke love for mye, holde en lav profil - konsentrere meg om å gjøre en god jobb, ikke for å bli likt- men for å føle meg vel og stå i mitt ansvar.

Dessuten plaget med svette. Svetter masse når jeg omgås folk i jobb. Kan få forstoppelse og. Derfor må jeg tenke alvorlig på hva jeg spiser . Redd jeg ikke skal klare å trimme mer. All energi vil gå til jobb.

Håper det kan komme familien til gode på sikt, men vet jeg vill være på ssmmenbruddets rand når jeg kommer hjem . Må prøve å strukturere meg selv- lett å ty til minste motstands veg i alt - når alt annet er så slitsomt. Bør klare å spise Sundt, vet det er utfordrende.

Slitsomt å være så anspent, håper jeg vil få goodwill og at jeg kan klare å slappe av etter hvert. Tar tid. . Synes cipralexen gjør at jeg mister det som er bra med min personlighet. -at jeg er entusiastisk og engasjert. Blir helt av alt. Kjente meg dopet ned. Derfor kuttet den igjen- får samlet sett flere gode stunder uten. Ikke kjent noe påvirkning på nervene.

Skal være forsiktig med å ta på meg utfordrende oppgaver ( ledelse o a ) før jeg kjenner en viss trygghet. Ofte tror jeg at jeg ikke gjør en god jobb før noen sier de setter pris på meg- kanskje er jeg for avhengig av litt bekreftelse?

Tror jeg har funnet en ok fastlege. Øst europeisk streng dame i 50 åra. Hun så min sønn var alvorlig syk og måtte på sykehus en gang ( Fastlegen sendt meg hjem og sa det var vanlig influensa symptomer uka før ( overså store lymfe kuler bak ørene ).

Hun er streng , men tror hun har et skarpt blikk som og kan utfordre. Ikke orket å bestille time enda.. Får se hvordan det går. Vet ikke helt hva jeg skal si om nervemedisin er så bannlyst. Min bror sier " kjør på- hva er det verste som kanskje?". Litt lett å si synes jeg- for en som klarer slike ting glatt.

Veksler mellom panikk og små Glimt av å kjenne inspirasjon . Du gir meg litt trygghet Frosken , enda jeg ikke aner hvem du et. Min mann og begynt å lese det du skriver, var derfor litt streng med søvnrytmen min i går når jeg ville legge meg. Klarer ikke alltid lytte til råd. Blir så fort sliten.

 

Så bra at du har kommet til at du vil prøve deg ut i jobben. Gledelig å lese dine mange konstruktive refleksjoner ovenfor. 

Det høres ut som en klok strategi å se det hele som et prøveprosjekt. Da blir det mindre truende, og du kan jo egentlig ikke mislykkes; du gjør deg verdifulle erfaringer, som vil være viktige for veien videre, uansett hvilken retning den skulle vise seg å ta. 

 

Anonymous poster hash: 4e8bc...3d6

[Gjest]

Så bra at du har kommet til at du vil prøve deg ut i jobben. Gledelig å lese dine mange konstruktive refleksjoner ovenfor.

Det høres ut som en klok strategi å se det hele som et prøveprosjekt. Da blir det mindre truende, og du kan jo egentlig ikke mislykkes; du gjør deg verdifulle erfaringer, som vil være viktige for veien videre, uansett hvilken retning den skulle vise seg å ta.

Anonymous poster hash: 4e8bc...3d6

Litt på offensiven nå, men jeg kjenner meg selv og Grur meg fælt til oppstart. Kan risikere jeg blir rakneferdig og frynsete etter kort tid. Hva gjør jeg da? Klarer i alle fall ikke å gå på utstilling som ikke fungerende. Da trekker jeg meg! Jeg må kjenne at i alle fall litt flyter, eks velvilje fra personell. Forberedt på det verste , og vet det finnes mennesker som rimelig sikkert tenker jeg er lite tess( Pga at jeg plutselig kan bli veldig stille og reservert, rødmer oa i sammenhenger hvor det forventes noe annet.

Jeg må holde hodet klart og intet er forutsigbart i min jobb, må rett og slett henge med. Tror jeg er grulig redd baksnakking - opplevde dette i min ungdom av en person jeg hadde stor tillit til ( en venninne gjennom flere år- ) . Burde lagt det bak meg, men når hun fikk med seg venninnegjengen til å snakke nedsettende og krenkende om meg og mine , så har det satt seg på no vis. Tror jeg. Ble i alle fall innadvent av dette. Som barn var jeg mye mer åpen. Hadde hovedrollene i nesten alle teaterstykker på skolen og ville bli skuespiller. Bør tenke fremovet, ikke bakover- vet det!

Akkurat som jeg er forberedt på det verste- kroppen og hjernen justert slik. Kan være veldig vondt , rett dom det er går det troll i ord. Er litt vergeløs føler jeg - og utsatt. Dps svikter meg- bryr seg visst katta i om jeg skal i jobb og er nervøs. De synes nok det er til pass for meg om det går til hel.. En gang til .. Da får de mer å gjøre også ..:/ ( om jeg. Nå vil ha deres hjelp- ikke sikkert)-///men nå tenkte jeg ikke konstruktive tanker- igjen!

Endret 25. september 2014 av En namnlaus

[cilie]

Håper det går greit med deg:)

Jeg har ikke fått m meg alt, men er det noen grunn til at du ikke kan prøve deg i en liten stilling i det yrket du er utdannet i?

[Pallida]

Om du ikke skulle klare å henge med... om frykt og mistenksomhet skulle ta overhånd... Om det ikke skulle gå....

 

Klart, det er ikke det du ønsker, men OK; da har du i hvert fall prøvd, og da vet du og omverdenen at du trenger noe mer tid og behandling før du igjen er klar for arbeidslivet. Du er i så fall ikke den første som har gjort de erfaringene, og dine kollegaer er trolig oppegående  folk, som vil kunne forstå situasjonen og skille mellom sak og person, og heller møte deg med empati og forståelse i så tilfelle. Folk som velger å jobbe med barn er jo stort sett vennlige og sympatiske mennesker? Om noen skulle dømme deg, sier det mer om dem enn om deg. 

 

Og skulle du stotre, rømde, miste fokus innimellom... OK, så gjør du det. Det er ikke verdens undergang. Når du kjenner deg trygg(ere) kan du til og med kommentere dette selv, på en spøkefull måte, og på den måten ufarlig gjøre det. Du virker ikke helt A4 (no offense!), og kanskje det med tiden kan bli din "signatur"; hun som kan virke litt akward i sosiale settinger i blant, men som er drivende dyktig med barna, full av kreativitet og med en helt egen evne til å koble sammen teori og praksis (syns du nevnte at din veileder sa noe om dette tidligere). 

 

-syns du er modig jeg, namnlaus! Og husk, du gjør ditt beste, ut i fra der du er på nåværende tidspunkt. Verken du eller andre kan kreve noe mer enn det. 

Endret 25. september 2014 av Mari-

[Gjest]

Om du ikke skulle klare å henge med... om frykt og mistenksomhet skulle ta overhånd... Om det ikke skulle gå....

Klart, det er ikke det du ønsker, men OK; da har du i hvert fall prøvd, og da vet du og omverdenen at du trenger noe mer tid og behandling før du igjen er klar for arbeidslivet. Du er i så fall ikke den første som har gjort de erfaringene, og dine kollegaer er trolig oppegående folk, som vil kunne forstå situasjonen og skille mellom sak og person, og heller møte deg med empati og forståelse i så tilfelle. Folk som velger å jobbe med barn er jo stort sett vennlige og sympatiske mennesker? Om noen skulle dømme deg, sier det mer om dem enn om deg.

Og skulle du stotre, rømde, miste fokus innimellom... OK, så gjør du det. Det er ikke verdens undergang. Når du kjenner deg trygg(ere) kan du til og med kommentere dette selv, på en spøkefull måte, og på den måten ufarlig gjøre det. Du virker ikke helt A4 (no offense!), og kanskje det med tiden kan bli din "signatur"; hun som kan virke litt akward i sosiale settinger i blant, men som er drivende dyktig med barna, full av kreativitet og med en helt egen evne til å koble sammen teori og praksis (syns du nevnte at din veileder sa noe om dette tidligere).

-syns du er modig jeg, namnlaus! Og husk, du gjør ditt beste, ut i fra der du er på nåværende tidspunkt. Verken du eller andre kan kreve noe mer enn det.

Takk for gode ord , Mari! Du kan i alle fall kunsten å oppmuntre:)

Eh , er et sammensatt individ ,på godt og ( mest) vondt- det er slitsomt.

Kunne ønske jeg var skuespiller, passa bedre til det tror jeg;) Vil være ekte , men når nervene er i helspenn blir jeg skikkelig spak -- er ikke bekjent av meg selv da ( og vil helst flykte).

Min ( kreative?) far spurte om jeg ville ha en slurk brennevin før jobb ved forrige anledning -- så min lidelse . fristende med en slik " effekt". Gjør det selvsagt ikke. Må nok ty til kaffe - sort, på tom mage. Om jeg nå ikke sleper meg til fastlegen og ber om litt kjemisk bistand:)

[Gjest]

Håper det går greit med deg:)

Jeg har ikke fått m meg alt, men er det noen grunn til at du ikke kan prøve deg i en liten stilling i det yrket du er utdannet i?

Jeg prøver "svelge kamel resepten" til mine rådgivere her inne på forum.

Prøver meg i en stilling med mindre ansvar - assistent. Mister masse spennende arbeidsområder, men nå om å gjøre å sjekke ut om jeg " tåler" samfunnet ...! Og om de tåler meg...

[cilie]

Jeg prøver "svelge kamel resepten" til mine rådgivere her inne på forum.

Prøver meg i en stilling med mindre ansvar - assistent. Mister masse spennende arbeidsområder, men nå om å gjøre å sjekke ut om jeg " tåler" samfunnet ...! Og om de tåler meg...

Ok - skjønner at det er tøft...

[Madelenemie]

Men kanskje dette er å sykeliggjøre seg selv veldig mye? Samt åpne opp for at andre kan drive rovdrift på deg og din psyke( vi får se om hun er noe tess..)

vet ikke om du er i stand til å sette deg inn i hvordan jeg lider ved å kaste på båten all utdannelse som jeg har opparbeidet meg gjennom år. Den ultimate ydmykelse å da ta på seg dette oppdraget. De vet min kompetanse og jeg kjenner meg da som et " null". Vet ikke om jeg klarer å tenke på dette i tillegg til min angst for å ikke være go nok. Med andre stillinger er visse kvalifikasjoner en selvfølge, nå må jeg bevise alt

At du betegner det å ikke ville jobbe i stillinger hvor min utdanning og fagkompetanse ignoreres som umodenhet opprører og oppskaker meg veldig . Hva er det for slags pine jeg driver meg selv inn i - yrkesstolthet en min og de verdier jeg står for.

Jeg har litt lyst til å prøve meg og gjøre dette til et lite prosjekt for meg selv for å teste kapasitet. Men jeg sliter slik med andres potensielle tanker rundt dette. En av kollegaene er mor til min datters klassevenninne. To tidligere kollegaer.

Kjenner en sorg og skuffelse over meg selv som nesten ikke er til å bære. Er så flau og ille berørt. Hva om jeg ikke holder? Da blir de sinte på meg. Og jeg vil skape trøbbel ( Pga fravær).Har det kanskje bedre hjemme.. Teller sånn på knappene - synes det er fælt.

Er et slit å stelle seg og- brukte hele dagen i går til å finne ut hva jeg skulle ha på meg på møte. Rot rot - føler meg så sjuskete .

Hei!

Jeg vurderte pga ekstrem slitenhet å søke på en jobb i en vernet bedrift. Men personene med Asperger som jobber der er ikke lydsensitive, det er jeg, så det blir ikke bedre enn å jobbe i barnehage.

Imidlertid søker jeg nå pga at noe ikke går så bra, på jobb i en spesiell bedrift, jeg håper jeg får den, men det betyr at jeg ikke jobber med noe jeg har utdanning i, jeg må ha opplæring fra grunnen.

For meg er daglige rutiner så viktige, at jeg blir glad om jeg får denne jobben, da kan jeg jobbe hver dag, men kl 16.00 etter det har jeg fri. Det syns jeg er luksus.

Jeg håper du tenker på hvor mye helse det er med daglige rutiner.

Stå opp tidlig hver dag, bli sliten hver dag, også etter dette ha fritid, og da fritid med god samvittighet.

Jeg liker bare fritid når jeg har gjort meg fortjent til den, derfor misliker jeg dagene nå, etter at jeg ble syk/kollapset for litt over en uke siden, gjør jeg kjedelige ting, fordi de er nødvendige, jeg greier ikke det jeg vil, må eller bør.

[XbellaX]

Litt på offensiven nå, men jeg kjenner meg selv og Grur meg fælt til oppstart. Kan risikere jeg blir rakneferdig og frynsete etter kort tid. Hva gjør jeg da? Klarer i alle fall ikke å gå på utstilling som ikke fungerende. Da trekker jeg meg! Jeg må kjenne at i alle fall litt flyter, eks velvilje fra personell. Forberedt på det verste , og vet det finnes mennesker som rimelig sikkert tenker jeg er lite tess( Pga at jeg plutselig kan bli veldig stille og reservert, rødmer oa i sammenhenger hvor det forventes noe annet.

Jeg må holde hodet klart og intet er forutsigbart i min jobb, må rett og slett henge med. Tror jeg er grulig redd baksnakking - opplevde dette i min ungdom av en person jeg hadde stor tillit til ( en venninne gjennom flere år- ) . Burde lagt det bak meg, men når hun fikk med seg venninnegjengen til å snakke nedsettende og krenkende om meg og mine , så har det satt seg på no vis. Tror jeg. Ble i alle fall innadvent av dette. Som barn var jeg mye mer åpen. Hadde hovedrollene i nesten alle teaterstykker på skolen og ville bli skuespiller. Bør tenke fremovet, ikke bakover- vet det!

Akkurat som jeg er forberedt på det verste- kroppen og hjernen justert slik. Kan være veldig vondt , rett dom det er går det troll i ord. Er litt vergeløs føler jeg - og utsatt. Dps svikter meg- bryr seg visst katta i om jeg skal i jobb og er nervøs. De synes nok det er til pass for meg om det går til hel.. En gang til .. Da får de mer å gjøre også ..:/ ( om jeg. Nå vil ha deres hjelp- ikke sikkert)-///men nå tenkte jeg ikke konstruktive tanker- igjen!

 

Hei navnløs. Har DPS svart deg i det hele tatt siden telefonsamtalen du tok? 

Når er jobboppstarten?

[Gjest]

Hei navnløs. Har DPS svart deg i det hele tatt siden telefonsamtalen du tok?

Når er jobboppstarten?

" de" har svart, DVs min tidl psykolog som jeg visst ikke skal ha mer med å gjøre. Etter eget ønske... Bla bla bla har du nå fått utnevnt ny behandler. Dette var tatt opp i team ( grøss). Etter eget ønske derfor avsluttet behandling til ut .

De liker å si jeg har meg selv å takke. En del av deres potensielle adferdsregulering av sine pasient freak???

Står ikke noe om når min nye behandler vil ha meg til time.. Ringte og klynket litt, som du muligens husker, og sa det var litt samme hvem jeg snakket med og at det haster ( kunne godt være tidl psykolog- ville være trygt sa jeg- siden jeg heller ikke har fastlege jeg kjenner).

Hun orker sikkert ikke ha mer med meg p gjøre siden jeg ikke har tillit til henne analyse -- så til pass for meg. Slik går det når en ikke stoler på psykolog tydeligvis. Kjenner på meg at de vil straffe meg ved å Dra ut tida/ ikke si noe tidspunkt for når jeg kan forvente samtale. Får slik sett lyst til å hive hele dps på båten.. Men venter sårt:((

Endret 25. september 2014 av En namnlaus

[XbellaX]

" de" har svart, DVs min tidl psykolog som jeg visst ikke skal ha mer med å gjøre. Etter eget ønske... Bla bla bla har du nå fått utnevnt ny behandler. Dette var tatt opp i team ( grøss). Etter eget ønske derfor avsluttet behandling til ut .

De liker å si jeg har meg selv å takke. En del av deres potensielle adferdsregulering av sine pasient freak???

Står ikke noe om når min nye behandler vil ha meg til time.. Ringte og klynket litt, som du muligens husker, og sa det var litt samme hvem jeg snakket med og at det haster ( kunne godt være tidl psykolog- ville være trygt sa jeg- siden jeg heller ikke har fastlege jeg kjenner).

Hun orker sikkert ikke ha mer med meg p gjøre siden jeg ikke har tillit til henne analyse -- så til pass for meg. Slik går det når en ikke stoler på psykolog tydeligvis. Kjenner på meg at de vil straffe meg ved å Dra ut tida/ ikke si noe tidspunkt for når jeg kan forvente samtale. Får slik sett lyst til å hive hele dps på båten.. Men venter sårt:((

 

Overtolkning, men det antar jeg du er klar over. Hun har andre pasienter å ta seg av, jeg håper hun sender deg et brev i nær fremtid slik at du har noe håndfast å forhold deg til. Å vente kan være en påkjenning i seg selv. 

[Gjest]

Hei!

Jeg vurderte pga ekstrem slitenhet å søke på en jobb i en vernet bedrift. Men personene med Asperger som jobber der er ikke lydsensitive, det er jeg, så det blir ikke bedre enn å jobbe i barnehage.

Imidlertid søker jeg nå pga at noe ikke går så bra, på jobb i en spesiell bedrift, jeg håper jeg får den, men det betyr at jeg ikke jobber med noe jeg har utdanning i, jeg må ha opplæring fra grunnen.

For meg er daglige rutiner så viktige, at jeg blir glad om jeg får denne jobben, da kan jeg jobbe hver dag, men kl 16.00 etter det har jeg fri. Det syns jeg er luksus.

Jeg håper du tenker på hvor mye helse det er med daglige rutiner.

Stå opp tidlig hver dag, bli sliten hver dag, også etter dette ha fritid, og da fritid med god samvittighet.

Jeg liker bare fritid når jeg har gjort meg fortjent til den, derfor misliker jeg dagene nå, etter at jeg ble syk/kollapset for litt over en uke siden, gjør jeg kjedelige ting, fordi de er nødvendige, jeg greier ikke det jeg vil, må eller bør.

Hei M:)

Daglige rutiner skal definitivt ikke undervurderes. Jeg bør inn i administrasjon:) her flyter alt og jeg gjør også bare unyttige ting, bortsett fra å lage gode måltid m bakst i blant til barna mine og håndarbeid.

Kanskje vil du finne nytt arbeidsområde bærekraftig der du er nå rent mentalt?

Trenger du flere utfordringer senere tipper jeg det lar seg gjøre når arbeidsplass har scannet inn dine styrker:) du høres for meg uvanlig driftig ut- tror du har stor arbeidskapsitet.

[Gjest]

Overtolkning, men det antar jeg du er klar over. Hun har andre pasienter å ta seg av, jeg håper hun sender deg et brev i nær fremtid slik at du har noe håndfast å forhold deg til. Å vente kan være en påkjenning i seg selv.

håper ventetiden betyr at det er en dyktig psykolog:) en som til og med kan klare å vinne min tillit...