Skam & unnvikelse

[Madelenemie]

Hei!

Nei, visste ikke at var utgitt bøker om hans barndom?

Vi hadde samme barnepsykiater, som mente vi ville bli syke mennesker om vi ikke ble omplassert.

Han ble tydelig syk,, jeg ble gift, og med et menneske som elsker meg så høyt at jeg i sorg og glede alltid kan Lene meg til han, alltid.

Flaks med andre ord.

Tror ingen av oss født onde eller gode, tilfeldigheter, og kjærlighet skiller oss,

Det er interessant, leit og tankevekkende.

Utøya vil skje mange flere ganger, da bør man ikke med spørsmålstegn lure, kan heller si, jaha ja, jeg kjente en, ensom, alene, på utesteden, det er ikke hat, ensomhet og fortvilelse som er starten på det som blir hat og konsekvenser for andre, mere der er det.

Derfor fastholder jeg det jeg først skrev og mente og mener!

Vi er alle medskyldige i utøya og fremtidige utøyaer.

Endret 25. september 2014 av Madelenemie

[Gjest]

Jeg ble glad for at du vil gjøre et forsøk:-)

Om det allikevel skulle vise seg å bli for vanskelig å bli i jobben, så vil du vite med deg selv at du gjorde et ordentlig forsøk. Jeg tror noen aspekter ved selvfølelsen din vil bli styrket gjennom dette uansett, selv om det beste selvfølgelig vil være at du også opplever at det går greit å jobbe.

Lurer på om jeg skal gå til fastlege å si jeg tror jeg har blitt unnvikende. Vet ikke om jeg klarer å koste sammen nok krefter og mot. Kjenner meg så lei meg .. Mister lyst til å hoppe i det og blir skremt over fremtid. Redd ikke lege vil tro meg- ser ikke syk ut tror jeg.

[AnonymBruker]

Jeg synes det er tøft av deg å prøve selv om du kjenner det utfordrende. Og ikke gi deg tross prøvelsene.

Akkurat det kunne du fått medalje for!

Slik jeg kjenner deg gjennom dette forumet, så synes jeg du virker reflektert og innsiktsfull. Og en som står på og ikke gir deg.

Noen på dette forumet har ikke så mye empatisk innsikt, så det er godt du er her

Når jeg tenker på deg, så får jeg litt assosiasjoner til Trollmannen fra Oz. Hvis du har sett den filmen.

Og akkurat nå tenker jeg på deg som løven som i filmen kjente seg så redd, svak og feig - men, så viste det seg at i handlingens time var han full av mot og styrke - likevel

Det var bare selvbildet hans som var feil.

Anbefaler deg å se den filmen en høstkveld. Og ha i bakhodet at jeg tenker på deg som løven

Ønsker deg lykke til. Hilsen en spurv

Anonymous poster hash: 90f38...61e

[Gjest]

Jeg synes det er tøft av deg å prøve selv om du kjenner det utfordrende. Og ikke gi deg tross prøvelsene.

Akkurat det kunne du fått medalje for!

Slik jeg kjenner deg gjennom dette forumet, så synes jeg du virker reflektert og innsiktsfull. Og en som står på og ikke gir deg.

Noen på dette forumet har ikke så mye empatisk innsikt, så det er godt du er her

Når jeg tenker på deg, så får jeg litt assosiasjoner til Trollmannen fra Oz. Hvis du har sett den filmen.

Og akkurat nå tenker jeg på deg som løven som i filmen kjente seg så redd, svak og feig - men, så viste det seg at i handlingens time var han full av mot og styrke - likevel

Det var bare selvbildet hans som var feil.

Anbefaler deg å se den filmen en høstkveld. Og ha i bakhodet at jeg tenker på deg som løven

Ønsker deg lykke til. Hilsen en spurv

Anonymous poster hash: 90f38...61e

Redd jeg bare tøffer meg! Det er ikke sikkert ditt inntrykk stemmer.

Opplært til å ha "karakterstyrke" og å være pliktoppfyllende. Kjenner på angst og beven - kommer som lyn i meg etter optimistiske timer på dagtid. Plutselig kjenner jeg meg tom og ødelagt- og orket ikke være sammen m familien min. Legger meg før barna mine.. Ofte etter 18 .. Har en fæl trang til å være alene og kjenner meg nedfor og kjennes som jeg skal hoppe fra et fjell uten fallskjerm. Dette er bare starten på hel--/ som venter , oppstart i jobb verste jeg vet

Endret 25. september 2014 av En namnlaus