Hersketeknikker og mobbing - what to do?

[frosken]

Dessverre er dette ikke uvanlig også i nåtiden.

Det er synd. Jeg har diskutert temaet ganske mye med barn jeg kjenner og har blitt overrasket over hvor mye høyere status skoleflinke unger har hatt på deres skoler enn de hadde da jeg vokste opp.

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Barn skal møtes med respekt, uansett om det er robuste små vesener eller om de er noen små som sipper for det minste.

 

Ingen barn bør utsettes for mobbing, uansett om det er for ting disse kan gjøre noe med eller ei.

Det er jeg helt enig i. Men det vil gjøre godt om de blir veiledet slik at mobbingen opphører.

Noe lignende: I min bransje kommer jeg bort i noen damer som stadig blir voldtatt. Selvsagt skal ingen bli voldtatt, og det er en svært alvorlig forbrytelse. Tross dette kan det være fint at de får veiledning av noen voksne damer på hvordan en unngår å sette seg i risikosituasjoner.

[AnonymBruker]

Jeg tror en skal være forsiktig med doble budskap. Det kan finnes hundrevis av " grunner" for at noen blir mobbet. Og hvis det ikke finnes noen grunner, kan mobberne fint klare konstruere opp noen som de klarer manipulere omverdnen til å tro på.

- det er jo dette som er kjernen i mobbing og herskingen. Altså " vi tar deg FORDI.."

Å finne måter, hvis de finnes, å skape seg en iboende verdighet slik at en ikke blir valgt ut, så er det en annen sak.

Eller hva annet en evnt må gjøre for å unngå å bli valgt ut, som går på indre holdninger og ikke på væremåte eller utseende.

Altså, en person som " sipper mye" må få lov til det uten å bli mobbet for det. Det finnes andre som sipper vel så mye som IKKE blir mobbet. Likefullt som en eksentrisk person kan bli mobbet og en tilsvarende eksentrisk person ikke blir det.

Jeg har sett kontrollerende personer som oppfører seg ufordragelig og viser mye smerte får full støtte av omverdnen. Dette er fordi de manipulerer omverdnen til å få støtte og sympati. Mens andre som viser smerte blir tråkket på i sin smerte valgt ut av mobberne.

Så, ingen har skyld i mobbing, uansett, noengang.

Anonymous poster hash: 9ab7c...ab1

[ISW]

Jeg forsvarer absolutt ikke mobbing. Jeg har opplevd mobbing selv og vet hvor ille det kan være.

 

Jeg er imidlertid klar over nå hva jeg gjorde "galt" som førte til all mobbingen. Jeg vil om nødvendig lære mine barn å unngå de samme feilene.

 

Det jeg blir irritert over, er at enkelte/de fleste legger 100% skyld for det som skjer galt, over på andre. Man må erkjenne at denne andelen sannsynligvis ikke er 100%, men heller 95 eller 90. Det betyr altså ikke at man skal ta all skyld selv (siden veldig mange her tenker svart-hvitt). Men kanskje en liten prosentandel.

Endret 24. september 2014 av issomethingwrong

[Høstløv]

Det er synd. Jeg har diskutert temaet ganske mye med barn jeg kjenner og har blitt overrasket over hvor mye høyere status skoleflinke unger har hatt på deres skoler enn de hadde da jeg vokste opp.

 

Det er veldig variert.

Jeg har to skoleflinke gutter, den ene gikk i en klasse på ungdomsskolen hver majoriteten var skoleflinke gutter og det var konkurranse om å oppnå de høyeste karakterer, den andre gikk i en klasse hvor det var flest skolesvake elever og han ble mobbet fordi han var skoleflink.

[DoleMari]

Det er jeg helt enig i. Men det vil gjøre godt om de blir veiledet slik at mobbingen opphører.

Noe lignende: I min bransje kommer jeg bort i noen damer som stadig blir voldtatt. Selvsagt skal ingen bli voldtatt, og det er en svært alvorlig forbrytelse. Tross dette kan det være fint at de får veiledning av noen voksne damer på hvordan en unngår å sette seg i risikosituasjoner.

Det er jeg veldig enig i. Det handler også om en selv. Man drikker seg ikke så snydens at man blir med ukjente hjem er et eksempel på å utsette seg for risiko og de rette personene finner lett sitt bytte.

 

Men de foreldrene som skal veilede barnet sitt trenger kanskje veiledning selv? Og alle er vel ikke mottakelige for veiledning? Hvordan fange opp dette da?

[Høstløv]

Det er jeg helt enig i. Men det vil gjøre godt om de blir veiledet slik at mobbingen opphører.

Noe lignende: I min bransje kommer jeg bort i noen damer som stadig blir voldtatt. Selvsagt skal ingen bli voldtatt, og det er en svært alvorlig forbrytelse. Tross dette kan det være fint at de får veiledning av noen voksne damer på hvordan en unngår å sette seg i risikosituasjoner.

 

Hvordan skal jeg veilede min sønn, han blr mobbet fordi han er skoleflink?

[DoleMari]

Hvordan skal jeg veilede min sønn, han blr mobbet fordi han er skoleflink?

Beklager, jeg tenkte mer på de som ikke har det bra hjemme og blir mobbet pga. adferden sin, eller at andre barn ikke vil være sammen med dem pga. utagering osv...

 

Blir han mobbet fordi han er skoleflink?

[AnonymBruker]

 Det betyr altså ikke at man skal ta all skyld selv (siden veldig mange her tenker svart-hvitt). Men kanskje en liten prosentandel.

 

Nei, det skal man ikke!!!!!

Anonymous poster hash: 21792...8d9

[tonie]

 

Mobbing er galt uansett!!!

Anonymous poster hash: 21792...8d9

 

 

Jeg synes det er tankevekkende å se hvordan noen ser ut til å oppfatte seg mobbet eller utsatt for hersketeknikker så ofte. Det stemmer dårlig overens med min virkelighetsforståelse å snakke om "herskere". "mobbere" og "krenkede" i forbindelse med diskusjoner om hersketeknikker.  Jeg ser på hersketeknikker mer som et fenomen som folk tar i bruk i svært ulik grad, ikke som et enten-eller fenomen.

Enig, og det går ofte ikke på person i det hele tatt. Hvis man leter med lupe etter slike ting finner man det selvsagt. Man kan råke til å finne snev av det i egen oppførsel også hvis man ser seg godt nok i speilet.

[Solemnity]

Det er jeg helt enig i. Men det vil gjøre godt om de blir veiledet slik at mobbingen opphører.

 

Jeg er helt enig med deg og kan påpeke at svært erfarne lærere i min familie tenker som deg.

 

Jeg har en sønn som mest sannsynlig er autistisk (slik som meg). Dog har hverken jeg eller han opplevd mobbing. Erting, ja, når barn ser noe litt annerledes. Men jeg har fra han var svært ung lært han hva som er "godtatt" oppførsel i lek og på skole. For eksempel begynte han i en periode å leke mye alene, på tross av at han hadde venner - enn så lenge. Selv om jeg forstår behovet for å være alene, så sa jeg at det er noe han kan ta igjen hjemme, for på skolen er det "mest høflig" at man leker med de andre barna.

 

Jeg bruker slike ord, fordi det er hva han forstår og tar til seg.

 

Noen ganger forsøker noen seg med erting, men han er en stoisk gutt som ikke viser at han lar seg påvirke og oppsøker vennene sine. Enn så lenge fungerer denne taktikken veldig bra, på tross av at han er rimelig merkelig på mange vis Hadde han tatt til tårene og gitt de som erter mye oppmerksomhet, så kunne det fint ha utviklet seg raskt. Mye det samme om han konstant ble seende lekende alene.

 

En annen taktikk som fungerer er, om noen har ertet, så er jeg raskt ut og inviterer de hjem til oss på besøk for å spille dataspill, spise middag og leke på hans velutstyrte rom. Dette hever statusen hans, spesielt siden han har en kuul pappa som gjerne spiller Minecraft med guttene.

[DoleMari]

Jeg er helt enig med deg og kan påpeke at svært erfarne lærere i min familie tenker som deg.

 

Jeg har en sønn som mest sannsynlig er autistisk (slik som meg). Dog har hverken jeg eller han opplevd mobbing. Erting, ja, når barn ser noe litt annerledes. Men jeg har fra han var svært ung lært han hva som er "godtatt" oppførsel i lek og på skole. For eksempel begynte han i en periode å leke mye alene, på tross av at han hadde venner - enn så lenge. Selv om jeg forstår behovet for å være alene, så sa jeg at det er noe han kan ta igjen hjemme, for på skolen er det "mest høflig" at man leker med de andre barna.

 

Jeg bruker slike ord, fordi det er hva han forstår og tar til seg.

 

Noen ganger forsøker noen seg med erting, men han er en stoisk gutt som ikke viser at han lar seg påvirke og oppsøker vennene sine. Enn så lenge fungerer denne taktikken veldig bra, på tross av at han er rimelig merkelig på mange vis Hadde han tatt til tårene og gitt de som erter mye oppmerksomhet, så kunne det fint ha utviklet seg raskt. Mye det samme om han konstant ble seende lekende alene.

 

En annen taktikk som fungerer er, om noen har ertet, så er jeg raskt ut og inviterer de hjem til oss på besøk for å spille dataspill, spise middag og leke på hans velutstyrte rom. Dette hever statusen hans, spesielt siden han har en kuul pappa som gjerne spiller Minecraft med guttene.

Du høres ut som et godt forbilde!

[gråstein]

Jeg er helt enig med deg og kan påpeke at svært erfarne lærere i min familie tenker som deg.

 

Jeg har en sønn som mest sannsynlig er autistisk (slik som meg). Dog har hverken jeg eller han opplevd mobbing. Erting, ja, når barn ser noe litt annerledes. Men jeg har fra han var svært ung lært han hva som er "godtatt" oppførsel i lek og på skole. For eksempel begynte han i en periode å leke mye alene, på tross av at han hadde venner - enn så lenge. Selv om jeg forstår behovet for å være alene, så sa jeg at det er noe han kan ta igjen hjemme, for på skolen er det "mest høflig" at man leker med de andre barna.

 

Hva hvis man ikke er sosialt anlagt, blir sliten av det, og foretrekker eget selskap? Skal man da være høflig for å unngå å bli mobbet?

[Solemnity]

Hva hvis man ikke er sosialt anlagt, blir sliten av det, og foretrekker eget selskap? Skal man da være høflig for å unngå å bli mobbet?

 

Både jeg og sønnen min er, som sagt, autistiske. Og ja, man må faktisk være høflig og strekke seg i andres selskap. Mobbing er ikke greit, uansett, og skal helst ikke forekomme - men både jeg og sønnen min lever i den virkelige verden, ikke i utopia. Så inntil noen oppfinner paradis på jord, så passer vi på at vi tilpasser oss til de vi er rundt i rimelig grad.

 

Jeg justerer fritidsaktivitetene hans og forventningene hjemme etter hans energinivå. Akkurat som jeg finner små lommer for meg selv i løpet av en dag, selv om jeg har en del sosialt jeg må delta på. Det er ikke farlig å bli sliten, det gjelder bare å ha tid til å hente seg inn igjen.

[gråstein]

Både jeg og sønnen min er, som sagt, autistiske. Og ja, man må faktisk være høflig og strekke seg i andres selskap. Mobbing er ikke greit, uansett, og skal helst ikke forekomme - men både jeg og sønnen min lever i den virkelige verden, ikke i utopia. Så inntil noen oppfinner paradis på jord, så passer vi på at vi tilpasser oss til de vi er rundt i rimelig grad.

 

Jeg justerer fritidsaktivitetene hans og forventningene hjemme etter hans energinivå. Akkurat som jeg finner små lommer for meg selv i løpet av en dag, selv om jeg har en del sosialt jeg må delta på. Det er ikke farlig å bli sliten, det gjelder bare å ha tid til å hente seg inn igjen.

 

Jeg ser ingen grunn til å bli utslitt og få meltdown for å tekkes andre.

[Solemnity]

Jeg ser ingen grunn til å bli utslitt og få meltdown for å tekkes andre.

 

Noen ganger finnes det ikke en ideell løsning, men jeg har aldri møtt en autistisk/introvert person uten tilleggsplager som ikke takler mennesker overhodet.

[DoleMari]

Jeg kom over en virkelig god artikkel om hersketeknikker.

http://www.indriel.no/tema-hersketeknikker/

Som artikkelforfatteren skriver så er den viktigste jobben at en avslører teknikkene som brukes sånn for seg selv. Og ikke ta imot skam og skyld for mobbingen.

Noen av de mest åpenbare hersketeknikkene er nok mistekliggjøring og bli tillagt motiver og mobbet/ nedvurdert.

Og som forfatteren påpeker er det veldig lett, om ikke kanskje umulig å unngå å ikke selv ta i bruk samme teknikker når en blir hersket med.

Og uansett vil jo den som hersker angripe alt en sier og gjør som " feil" og "dumt" eller " slemt" - uansett.

Slike teknikker blir skadelige når det brukes for å trykke andre ned og kneble andre.

Noen hersketeknikker er subtile, slik som å "pakke inn" burdskapet sitt med " jeg sier dette fordi jeg kjenner omsorg for deg", "du blir sikkert sint og forandrer ikke tankemåte når jeg sier dette", osv.

Altså hersketeknikker for å sikre seg sympati og kneble den andre.

Andre som har erfaringer på åssen de kom seg ut av slikt?

Jeg har en formening om at slike som skal herske blir tiltrukket når de ser smerte og fortvilelse.

Går det an å skjule sin smerte slik at disse herskerne ikke " lukter" det?

Det er mange, så vidt jeg vet, som har opplevd stor smerte i livet, men ikke virker atraktive på herskere. Er det en måte de skjuler sin smerte på?

Min erfaring er at hvis en føler seg generellt sårbar for " hugg" så klarer en ikke skjule sin frykt. Men disse herskerne lukter smerte og frykt. Så det gjelder like mye frykt.

Men for min del handler det mest om å skjule sin smerte..eller kanskje om å bære sin smerte og formidle den på en måte som ikke frister herskere og mobbere til å kaste seg på. Altså vise sin smerte, men på en måte som inngir naturlig respekt (uten at en selv bruker hersketeknikker og manipulerer med sin smerte)

Jeg kjenner hvertfall mennesker som bærer på mye smerte men som liksom bærer i seg en verdighet som gjør at herskere og mobberre ikke velger seg ut dem, så de slipper oppleve sånt. Jeg vil gjerne knekke koden på hvorfor noen krenkede blir krenket igjen, mens andre ikke blir det (bortsett fra de krenkede som ikke blir mobbet fordi de har selv har utviklet krenkende adferd og selv mobber / hersker)

Anonymous poster hash: 9ab7c...ab1

Jeg har vært borti noen sånne, som liker å hevde seg på andres bekostning, eller å drite meg ut. Man merker godt når det er godt ment eller vondt og spydig ment.

Jeg har begynt å stå opp for meg selv. Vet ikke om det kan kalles hersketeknikk, men vi har ei på jobben som stadig må fremheve andres svakheter.

Et eksempel: Hun kommenterte at jeg hadde to kaffekopper på skrivebordet ( selvfølgelig høyt når alle er tilstede). Jeg svarte at jeg skulle se hvor mange kaffekopper jeg kan ha stående før hun reagerere:)

 

Et annet eksempel: Vi har varmeputer på jobben. Den hadde gått lekk og det ble masse salt utover stolen min. En stor hvit flekk og den går ikke bort. Nå er jeg veldig lite nøye på sånne ting da.... Jeg visste at hun kom til å kommentere det når hun kom tilbake på jobb, og det var det første hun gjorde. Da svarte jeg bare at det var et uhell og det gikk ikke an å vaske bort. Da ble det stille. Men det er hele tiden sånne episoder med henne.

Heldigvis vet alle det og som oftest er det ingen som svarer henne lenger, bare la det "skli forbi":)

 

Du kan prøve å jatte med dem eller svare dem litt tilbake.

[gråstein]

Noen ganger finnes det ikke en ideell løsning, men jeg har aldri møtt en autistisk/introvert person uten tilleggsplager som ikke takler mennesker overhodet.

 

Da har du ikke møtt undertegnede.

[Solemnity]

Da har du ikke møtt undertegnede.

 

Nei, det har jeg ikke. Dog setter jeg spørsmålstegn ved om dette stemmer så bastant som du ønsker. Det er mange faktorer inne i bildet her. Blir du sliten fordi du ikke forstår de sosiale kodene? Fordi du har angst? Fordi du ikke kjenner noen godt nok til å "være deg selv"? Fordi du ikke har strukturerte aktiviteter? Fordi du ikke har noen som kan støtte deg?

 

Sønnen min takler i store trekk skolen godt. Den varer i seks timer, men kun en brøkdel av det er frilek. Skolen har en stor grad av struktur og i timene får han jobbe uforstyrret. Angst er det største problemet vårt i forhold til hans autisme, men det er ikke en selvsagt del av å være autistisk.

 

Uansett, dette handlet om mobbing. Blir du mobbet?

[gråstein]

Nei, det har jeg ikke. Dog setter jeg spørsmålstegn ved om dette stemmer så bastant som du ønsker. Det er mange faktorer inne i bildet her. Blir du sliten fordi du ikke forstår de sosiale kodene? Fordi du har angst? Fordi du ikke kjenner noen godt nok til å "være deg selv"? Fordi du ikke har strukturerte aktiviteter? Fordi du ikke har noen som kan støtte deg?

 

Ja til alt.

 

Sønnen min takler i store trekk skolen godt. Den varer i seks timer, men kun en brøkdel av det er frilek. Skolen har en stor grad av struktur og i timene får han jobbe uforstyrret. Angst er det største problemet vårt i forhold til hans autisme, men det er ikke en selvsagt del av å være autistisk.

 

Uansett, dette handlet om mobbing. Blir du mobbet?

 

 

Ble, ja.