tonie Skrevet 24. september 2014 Skrevet 24. september 2014 Jeg har vært borti noen sånne, som liker å hevde seg på andres bekostning, eller å drite meg ut. Man merker godt når det er godt ment eller vondt og spydig ment. Jeg har begynt å stå opp for meg selv. Vet ikke om det kan kalles hersketeknikk, men vi har ei på jobben som stadig må fremheve andres svakheter. Et eksempel: Hun kommenterte at jeg hadde to kaffekopper på skrivebordet ( selvfølgelig høyt når alle er tilstede). Jeg svarte at jeg skulle se hvor mange kaffekopper jeg kan ha stående før hun reagerere:) Et annet eksempel: Vi har varmeputer på jobben. Den hadde gått lekk og det ble masse salt utover stolen min. En stor hvit flekk og den går ikke bort. Nå er jeg veldig lite nøye på sånne ting da.... Jeg visste at hun kom til å kommentere det når hun kom tilbake på jobb, og det var det første hun gjorde. Da svarte jeg bare at det var et uhell og det gikk ikke an å vaske bort. Da ble det stille. Men det er hele tiden sånne episoder med henne. Heldigvis vet alle det og som oftest er det ingen som svarer henne lenger, bare la det "skli forbi":) Du kan prøve å jatte med dem eller svare dem litt tilbake. Hm, jeg tror kanskje jeg blir hersket med daglig på jobben. Det er alltid noen som kommenterer at jeg har for mange kopper stående. De kan bli skikkelig festlige når jeg har satt kopper alle steder og vi må begynne med pappkrus, og hver jul får jeg ny og lett gjenkjennelig kopp av dem.
Madelenemie Skrevet 24. september 2014 Skrevet 24. september 2014 Jeg synes det er tankevekkende å se hvordan noen ser ut til å oppfatte seg mobbet eller utsatt for hersketeknikker så ofte. Det stemmer dårlig overens med min virkelighetsforståelse å snakke om "herskere". "mobbere" og "krenkede" i forbindelse med diskusjoner om hersketeknikker. Jeg ser på hersketeknikker mer som et fenomen som folk tar i bruk i svært ulik grad, ikke som et enten-eller fenomen. Hei! Jeg har oppdaget hesrketeknikker ofte. Det er et mønster som forplanter seg fra øverst til nederst. ikke ulikt mobbing i skolegården. Far til Breivik ble forsøkt utsatt for mobbing og hersketeknikker fra de fleste hold i dagevis pga av hans posisjon og ja hvem forstår seg på det,...noe mer helt til en fastlege endelig i dag skriver et kort lite innlegg, men på sin plass, selvsagt skal far til Norges verste massemorder få fortelle sin historie. Om det ikke tjener til noe annet, enn en bitteliten lettelse av den sorg, jeg er sikker på han bærer, så er det helt forståelig og ok. For meg er hans bok en bok av betydning, mens boken til Marit Christoffersen, en blodbok, utgitt uten ønske fra Breviks mor, er et overgrep å lese, ta i, utgi, Judaser overser jeg. Andre som blir utsatt for hersketeknikker og mobbing, er i stor grad de med dårlig inntekt og kvinner. Det er vanskelig for et samfunn å komme i en konstruktiv vei, hvis alt for mange motarbeider og nekter å se, kjønnsforskjellene som fortsatt er der og gir paradoksalt nok menn et fortrinn, selv i et godt land som Norge er for både kvinner og menn. Det er for få år siden kvinner var underlegne, hadde lavere IQ, i følge samfunnets maktelite til at vi kan tro vi er fri fra åket.
DoleMari Skrevet 24. september 2014 Skrevet 24. september 2014 Hm, jeg tror kanskje jeg blir hersket med daglig på jobben. Det er alltid noen som kommenterer at jeg har for mange kopper stående. De kan bli skikkelig festlige når jeg har satt kopper alle steder og vi må begynne med pappkrus, og hver jul får jeg ny og lett gjenkjennelig kopp av dem. Hmmm... kanskje det er vi som er noen "rotehuer" da:)... jeg vet at jeg er det, og tørker opp kaffeflekkene etter meg på pulsten min litt oftere Men hun reagerer liksom på alt.
Madelenemie Skrevet 24. september 2014 Skrevet 24. september 2014 Hvordan skal jeg veilede min sønn, han blr mobbet fordi han er skoleflink? Hei! Om mulighet bør du skifte skole for han. kampen, årene det tar å kjempe den kampen for han, er år han ikke får tilbake. Jeg ville søkt han inn i en skolekrets der mennesker har høy inntekt, om ikke så klassedelt som oslo, ville jeg søkt privatskole, om dyrt for deg, ville jeg søkt grunnstønad og hjelpestønad og brukt de pengene. Mobbing skal IKKE forekomme, men kommer til å ha god grobunn så lenge det fins voksne som tror ansvar for mobbing kan plasseres noe annet sted enn den og de som mobber.
tonie Skrevet 24. september 2014 Skrevet 24. september 2014 Hmmm... kanskje det er vi som er noen "rotehuer" da:)... jeg vet at jeg er det, og tørker opp kaffeflekkene etter meg på pulsten min litt oftere Men hun reagerer liksom på alt. Hun fikk kanskje mye ros hjemme for å være så ryddig og ordentlig av seg, og så har det blitt hennes greie å passe på sånne ting. Ikke sikkert hun er klar over at noen tar seg nær av det en gang. Jeg roter fælt med de koppene men jeg er nok den som rydder mest etter alle på slutten av dagen, så da må det vel være greit?
frosken Skrevet 24. september 2014 Skrevet 24. september 2014 Det jeg blir irritert over, er at enkelte/de fleste legger 100% skyld for det som skjer galt, over på andre. Man må erkjenne at denne andelen sannsynligvis ikke er 100%, men heller 95 eller 90. Det betyr altså ikke at man skal ta all skyld selv (siden veldig mange her tenker svart-hvitt). Men kanskje en liten prosentandel. Jeg synes man skal skille mellom "skyld" og mulige "årsaker/faktorer som medvirker til at noen blir mobbet". Samme hvor sær, merkelig, ikke-fungerende et barn er, så finnes det ingen grunn til å akseptere at andre barn mobber (med det mener jeg systematisk plaging og ikke mer uskyldig erting som alle en eller annen gang vil bli utsatt for). Barn kan ikke sies å ha skyld i at de mobbes. Men det kan være noe ved enkelte barn som øker sannsynligheten for at de vil bli mobbet. Hos noen handler det om at de ikke fungerer så godt sosialt eller at de er engstelige osv. En del av disse barna ville hatt god nytte av veiledning slik at de gradvis kunne fungere bedre sosialt, bli tryggere osv. og dermed også mindre utsatt for å oppleve mobbing. I mange år var systemet slik at det var mobbeofferet som skulle "får hjelp til endring", mens man overhodet ikke satte inn tiltak i forhold til de som mobbet. Så svingte pendelen den andre veien, og nå er det mest slik at man kun skal sette inn tiltak i forhold til de som mobber og at det er nesten blitt tabu å også gjøre noe for å hjelpe mobbeofferet til å få det bedre sosialt. Jeg skulle ønske at man i større grad kunne ha to tanker i hodet samtidig. Ha nulltoleranse i forhold til mobbing, ansvarliggjøre barn som plager andre barn - men samtidig også igangsette programmer som kan gjøre enkelte barn mer i stand til å mestre hverdagen med andre barn.
*Edvarda* Skrevet 24. september 2014 Skrevet 24. september 2014 Synes det er veldig forskjellig hva folk synes er mobbing/hersketeknikk (snakker voksne her). Mange tar seg nær av alt mulig. Ting en synes er uskyldig kan noen andre ta skikkelig ille opp. Generelt synes jeg mange er for hårsåre.
Gjest Gargamel Skrevet 24. september 2014 Skrevet 24. september 2014 Angående mobbing på skolen tror jeg veldig mye er gjort hvis man har lærere som tar tak i det. Generelt prat til hele klassen hjelper ikke. Man må konfrontere hver enkelt mobber. Hersketeknikker av den typen det står om i artikkelen må man dessverre bare takle. Det kommer ikke til å forsvinne i min levetid uansett.
Gjest Ladytron Skrevet 24. september 2014 Skrevet 24. september 2014 (endret) Det jeg blir irritert over, er at enkelte/de fleste legger 100% skyld for det som skjer galt, over på andre. Man må erkjenne at denne andelen sannsynligvis ikke er 100%, men heller 95 eller 90. Det betyr altså ikke at man skal ta all skyld selv (siden veldig mange her tenker svart-hvitt). Men kanskje en liten prosentandel. Jeg ble selv mobbet i mange år av oppveksten min av nærmeste familie. Hva skulle jeg ha gjort annerledes da? Skal jeg ta på meg skyld for at de mobbet meg? Jeg følte så stor skyld i så mange år. Har slitt med tilbakevendende depresjoner siden barndommen og har prøvd å ta livet av meg flere ganger. Nå har jeg omsider klart å plassere skylden der den faktisk hører hjemme, hos de som mobbet. Etter det har livet blitt betraktelig bedre, og folk i livet mitt i dag behandler meg greit. Endret 24. september 2014 av Ladytron
AnonymBruker Skrevet 25. september 2014 Skrevet 25. september 2014 Var endel saker om mobbing i VG i dag. Her er en glad historie om hvordan reise seg etterpå http://ipad.kjendis.no/2014/09/24/kjendis/aller/idol/musikk/tv_2/35435247/ #sweetrevenge . http://ipad.kjendis.no/2014/09/24/kjendis/uthengt/twitter/komiker/karin_adelskold/35428106/Anonymous poster hash: 9ab7c...ab1
AnonymBruker Skrevet 25. september 2014 Skrevet 25. september 2014 Med andre ord: Bare man vet å oppføre seg og ikke skiller seg ut blir man ikke mobbet. Anonymous poster hash: 21792...8d9 Hmm.....det er slik mobbere tenker.. Jeg har lært veldig mye om mobbere gjennom dette forumet. Er vel den største lærdommen jeg har herfra.Anonymous poster hash: 9ab7c...ab1
AnonymBruker Skrevet 25. september 2014 Skrevet 25. september 2014 Hmm.....det er slik mobbere tenker.. Ifølge NHD ja.Anonymous poster hash: 21792...8d9
AnonymBruker Skrevet 25. september 2014 Skrevet 25. september 2014 Hmm.....det er slik mobbere tenker.. Jeg har lært veldig mye om mobbere gjennom dette forumet. Er vel den største lærdommen jeg har herfra.Anonymous poster hash: 9ab7c...ab1 Jeg tror du forveksler uenighet og mobbing. Anonymous poster hash: 931b0...139
AnonymBruker Skrevet 25. september 2014 Skrevet 25. september 2014 Jeg tror du forveksler uenighet og mobbing. Anonymous poster hash: 931b0...139 Nettopp. Presis slik mobbere tenker. De klarer ikke sette seg inn i andres sko og føle hensyn, derfor de alltid vil se det som "uenighet". Spot on derAnonymous poster hash: 9ab7c...ab1
AnonymBruker Skrevet 25. september 2014 Skrevet 25. september 2014 Jeg ble selv mobbet i mange år av oppveksten min av nærmeste familie. Hva skulle jeg ha gjort annerledes da? Skal jeg ta på meg skyld for at de mobbet meg? Jeg følte så stor skyld i så mange år. Har slitt med tilbakevendende depresjoner siden barndommen og har prøvd å ta livet av meg flere ganger. Nå har jeg omsider klart å plassere skylden der den faktisk hører hjemme, hos de som mobbet. Etter det har livet blitt betraktelig bedre, og folk i livet mitt i dag behandler meg greit. Så flott at du klarte det! Jeg kommer også dit en dag Anonymous poster hash: 9ab7c...ab1
frosken Skrevet 25. september 2014 Skrevet 25. september 2014 Nettopp. Presis slik mobbere tenker. De klarer ikke sette seg inn i andres sko og føle hensyn, derfor de alltid vil se det som "uenighet". Spot on derAnonymous poster hash: 9ab7c...ab1 Hvordan definerer du mobbing?
tonie Skrevet 25. september 2014 Skrevet 25. september 2014 Synes det er veldig forskjellig hva folk synes er mobbing/hersketeknikk (snakker voksne her). Mange tar seg nær av alt mulig. Ting en synes er uskyldig kan noen andre ta skikkelig ille opp. Generelt synes jeg mange er for hårsåre. Enig. Mange er for bøflete og ufølsomme, men det er jaggu mange som er for hårsåre også. Noen tar seg nær av ting som kanskje bare var litt ubetenksomhet fra en annen og ikke ment som mobbing eller frekkhet i det hele tatt. Det blir nesten som når gravide ikke ser annet enn gravide overalt. Det man leter etter finner man, men det er jo også forståelig at en som tidligere har opplevd mobbing er ekstra følsom for alt som minner om det. Det ser på en måte ut som en del av dem faktisk mobber seg selv. De tolker uskyldige ting andre sier og gjør på verste måte på bakgrunn av sine erfaringer, og blir såret, lei seg og føler seg mobbet.
*Edvarda* Skrevet 25. september 2014 Skrevet 25. september 2014 Enig. Mange er for bøflete og ufølsomme, men det er jaggu mange som er for hårsåre også. Noen tar seg nær av ting som kanskje bare var litt ubetenksomhet fra en annen og ikke ment som mobbing eller frekkhet i det hele tatt. Det blir nesten som når gravide ikke ser annet enn gravide overalt. Det man leter etter finner man, men det er jo også forståelig at en som tidligere har opplevd mobbing er ekstra følsom for alt som minner om det. Det ser på en måte ut som en del av dem faktisk mobber seg selv. De tolker uskyldige ting andre sier og gjør på verste måte på bakgrunn av sine erfaringer, og blir såret, lei seg og føler seg mobbet. Ja, Enig!
Nicklusheletida Skrevet 25. september 2014 Skrevet 25. september 2014 Jeg er helt enig med deg og kan påpeke at svært erfarne lærere i min familie tenker som deg. Jeg har en sønn som mest sannsynlig er autistisk (slik som meg). Dog har hverken jeg eller han opplevd mobbing. Erting, ja, når barn ser noe litt annerledes. Men jeg har fra han var svært ung lært han hva som er "godtatt" oppførsel i lek og på skole. For eksempel begynte han i en periode å leke mye alene, på tross av at han hadde venner - enn så lenge. Selv om jeg forstår behovet for å være alene, så sa jeg at det er noe han kan ta igjen hjemme, for på skolen er det "mest høflig" at man leker med de andre barna. Jeg bruker slike ord, fordi det er hva han forstår og tar til seg. Noen ganger forsøker noen seg med erting, men han er en stoisk gutt som ikke viser at han lar seg påvirke og oppsøker vennene sine. Enn så lenge fungerer denne taktikken veldig bra, på tross av at han er rimelig merkelig på mange vis Hadde han tatt til tårene og gitt de som erter mye oppmerksomhet, så kunne det fint ha utviklet seg raskt. Mye det samme om han konstant ble seende lekende alene. En annen taktikk som fungerer er, om noen har ertet, så er jeg raskt ut og inviterer de hjem til oss på besøk for å spille dataspill, spise middag og leke på hans velutstyrte rom. Dette hever statusen hans, spesielt siden han har en kuul pappa som gjerne spiller Minecraft med guttene. Lurer på om du er den jeg tror du er? Har du fått diagnosen ganske nylig ? Hadde du et annet nick tidligere ?
Gjest Ladytron Skrevet 25. september 2014 Skrevet 25. september 2014 Så flott at du klarte det! Jeg kommer også dit en dag Anonymous poster hash: 9ab7c...ab1 Takk! Det gjør du Syntes det var ganske provoserende å lese at ISW mente at man skal ta på seg noe av skylden for å bli mobbet, spesielt siden dette ofte er noe man blir utsatt for i barndommen. Såklart kan det være noe ved en som gjør at man skiller seg ut, men alle mennesker fortjener å bli behandlet med respekt. Flott for de barna som har foreldre som kan hjelpe og veilede dersom de mobbet, men i noen tilfeller er det faktisk foreldrene selv som er de verste mobberene.
Anbefalte innlegg