Tankelufting om å jobbe/ikke jobbe - bl.a

[skal]

Hei skallet, hvor mange timer per dag jobber du de to dagene du er på jobb? 

 

Det er et veldig godt spørsmål, for det er bare ca halve jobben som er tidfestet, og det er 5 timer en dag og 3 timer den andre. Så er det helgene, som nok er noe av det som gjør at det ikke funker bra nå. Også er det varierende med møter og forberedelser og en del annet. 

 

Prøver nå først å gå ned til 4 timer på den ene dagen, og mindre helger, kanskje ingen. Og den ene timen er det knyttet en god del ekstra til, så det monner. Så håper jeg det er nok. Må jo bare prøve. 

[cathlin]

Skal se om jeg ikke titter innom litt oftere. Hvordan går det med deg? Tullete ting skjer jo stadig vekk, men psykoen er en klippe. Når hun ikke er på trynet da.

Hehe. Joda, det studier som er hovedoverskriften i livet mitt og har vært det de siste ørten årene. Nå er det normalt høststressete. Har begynt på et ukjent antall studier gjennom livet, men nå er det en viss fare for at jeg fullfører et av dem, selv om jeg har mareritt om at jeg ikke klarer det. I stedet for å bruke så mye tid på alt dette kunne jeg dratt til en økologisk gård for 15 år siden og gjort noe mer fornuftig, kanskje. Ellers er jeg som vanlig halveis i livet. Målet for dette semestret er å stå opp når klokka ringer 5 dager i uka. Utrolig at jeg har bestått så mange eksamner, elendig struktur på det meste, men det har vært verre. Hjernen fungerer visst bedre en man tror. Beklager alle ordene. Jeg er egentlig ikke her på dol lengre, men plutselig begynner man å følge med på historier, så jeg har fulgt litt i det siste.

Pip og rop ut høyt, så hører jeg sikkert.

[AnonymBruker]

Hehe. Joda, det studier som er hovedoverskriften i livet mitt og har vært det de siste ørten årene. Nå er det normalt høststressete. Har begynt på et ukjent antall studier gjennom livet, men nå er det en viss fare for at jeg fullfører et av dem, selv om jeg har mareritt om at jeg ikke klarer det. I stedet for å bruke så mye tid på alt dette kunne jeg dratt til en økologisk gård for 15 år siden og gjort noe mer fornuftig, kanskje. Ellers er jeg som vanlig halveis i livet. Målet for dette semestret er å stå opp når klokka ringer 5 dager i uka. Utrolig at jeg har bestått så mange eksamner, elendig struktur på det meste, men det har vært verre. Hjernen fungerer visst bedre en man tror. Beklager alle ordene. Jeg er egentlig ikke her på dol lengre, men plutselig begynner man å følge med på historier, så jeg har fulgt litt i det siste.

Pip og rop ut høyt, så hører jeg sikkert.

Hadde det ikke vært mer lønnsomt ta seg jobb på rema?

Anonymous poster hash: a32cd...448

[DexterMorgan]

Men hva skal man gjøre når utredningen konkluderer med "hans forsøk på å mestre arbeidslivet har gjort han tildels alvorlig syk"? Er man en snylter da?

 

Spørs, du har tydeligvis prøvd deg på sosiale jobber og det fungerte ikke det visste du vel før du startet også og dermed er konklusjonen gitt, men finnes det virkelig ingen ikke-sosiale jobber som du vil være i stand til å gjennomføre ? Selvfølgelig dersom det også er tilfellet er du ingen snylter men personlig så føler jeg at det MÅ finnes noen slike jobber og at jeg dermed ikke bør søke trygd selv om jeg selvfølgelig kan gjøre "tiltakene" til nav som er sosiale jobber og feile på disse og så få en erklæring om at forsøkene feilet, det er jo ikke noe problem sånn sett, men ja jeg er selv i tvil om hva som er rett og galt og hva som er sylting/latskap og rettferdighet

[skal]

Hehe. Joda, det studier som er hovedoverskriften i livet mitt og har vært det de siste ørten årene. Nå er det normalt høststressete. Har begynt på et ukjent antall studier gjennom livet, men nå er det en viss fare for at jeg fullfører et av dem, selv om jeg har mareritt om at jeg ikke klarer det. I stedet for å bruke så mye tid på alt dette kunne jeg dratt til en økologisk gård for 15 år siden og gjort noe mer fornuftig, kanskje. Ellers er jeg som vanlig halveis i livet. Målet for dette semestret er å stå opp når klokka ringer 5 dager i uka. Utrolig at jeg har bestått så mange eksamner, elendig struktur på det meste, men det har vært verre. Hjernen fungerer visst bedre en man tror. Beklager alle ordene. Jeg er egentlig ikke her på dol lengre, men plutselig begynner man å følge med på historier, så jeg har fulgt litt i det siste.

Pip og rop ut høyt, så hører jeg sikkert.

 

Godt med fungerende hjerne, finnes værre ting!  Lykke til med mål, jobber med det her og. 

[slabbedask]

Spørs, du har tydeligvis prøvd deg på sosiale jobber og det fungerte ikke det visste du vel før du startet også og dermed er konklusjonen gitt, men finnes det virkelig ingen ikke-sosiale jobber som du vil være i stand til å gjennomføre ? Selvfølgelig dersom det også er tilfellet er du ingen snylter men personlig så føler jeg at det MÅ finnes noen slike jobber og at jeg dermed ikke bør søke trygd selv om jeg selvfølgelig kan gjøre "tiltakene" til nav som er sosiale jobber og feile på disse og så få en erklæring om at forsøkene feilet, det er jo ikke noe problem sånn sett, men ja jeg er selv i tvil om hva som er rett og galt og hva som er sylting/latskap og rettferdighet

Nei, har aldri hatt "sosiale" jobber i det hele tatt. Likevel gikk det vil helvete. Jeg er en talentløs taper som skulle vært skutt.

Endret 26. september 2014 av slabbedask

[DexterMorgan]

Nei, har aldri hatt "sosiale" jobber i det hele tatt. Likevel gikk det vil helvete. Jeg er en talentløs taper som skulle vært skutt.

 

hmm, okei, med sosiale jobber så mener jeg jobber hvor du må forholde deg til mennesker en gang i blandt ikke sånn selger eller kassadame liksom, men da har jeg tolket din situasjon feil og det beklager jeg.

 

edit: Føler at du er i en depressiv periode nå, håper du bli bedre *Klemz*

Endret 26. september 2014 av DexterMorgan

[miakami]

Jeg tror jeg kunne vært pizzabud.

[XbellaX]

Det er et veldig godt spørsmål, for det er bare ca halve jobben som er tidfestet, og det er 5 timer en dag og 3 timer den andre. Så er det helgene, som nok er noe av det som gjør at det ikke funker bra nå. Også er det varierende med møter og forberedelser og en del annet. 

 

Prøver nå først å gå ned til 4 timer på den ene dagen, og mindre helger, kanskje ingen. Og den ene timen er det knyttet en god del ekstra til, så det monner. Så håper jeg det er nok. Må jo bare prøve. 

 

Da jobber du mao mer enn 2 dager. Jeg er ikke kjempe begeistret for tanken om å sykemelde deg 100%, men jeg har forståelse at det kan bli mye når du jobber noen helger i tillegg. Jeg er tvilende til om de symptomene du strever med vil bli bedre av å kutte alt over så lang tid. Prøv om det hjelper deg å kutte helgene i første omgang.

[skal]

Da jobber du mao mer enn 2 dager. Jeg er ikke kjempe begeistret for tanken om å sykemelde deg 100%, men jeg har forståelse at det kan bli mye når du jobber noen helger i tillegg. Jeg er tvilende til om de symptomene du strever med vil bli bedre av å kutte alt over så lang tid. Prøv om det hjelper deg å kutte helgene i første omgang.

 

Begeistret er vel det siste jeg er heller, så jeg prøver dette først. 

[Gjest]

Godt (og hyggelig) å se deg igjen, skal

[skal]

Godt (og hyggelig) å se deg igjen, skal

 

Takk i lige!  

[tårnsvale]

Hei, jeg vet ikke helt hva som er best for deg, men det høres det ut som om du akkurat nå aller mest kjenner for å ta en pause fra jobben.

 Det er krevende å jobbe med seg selv, noen ganger så krevende at det kan være nødvendig med en pause fra jobb, for å kunne konsentrere seg helt og fullt om terapien og om å få det bedre og noen ganger er det kanskje nødvendig å være i arbeid for å ikke bli for syk.

 

Selv har jeg varierte erfaringer for hva som fungerer for meg. I enkelte perioder har det vært nødvendig å være borte fra jobben, særlig i den første tiden jeg gikk i terapi, da var det rett og slett umulig å være i jobb, jeg trengte alle de krefter og den hvile jeg kunne få mellom slagene.

 

Nå er jeg i jobb og jeg kjenner at nå er det er viktig for meg. Jeg blir sårbar i perioder, og jeg blir sliten, jeg har netter hvor jeg sover dårlig, og det igjen gjør meg ekstra sårbar, men jeg kjenner likevel at det er viktig for meg å ha en jobb å gå til i hverdagen. Når jeg jobber klarer jeg å holde fast på "voksenverden", når jeg ikke jobber, synker jeg fort inn i meg selv, går inn dit hvor jeg er mer barn enn voksen, der hvor jeg helst bare vil krølle meg sammen, sende ut all den ynkelighet jeg kan for at noen rundt meg skal høre" tilknytningsskriket" og komme løpende for å ta vare på meg. :-) Det er godt å være der, av og til, og noen ganger er det nødvendig, men jeg har etter hvert lært at for meg er det ikke bra å være der for ofte. Jeg trenger å være der hvor jeg "tvinges" til å være voksen i de fleste situasjoner, og jo mer jeg er i voksenverden, desto lettere blir det å være voksen sånn helt av seg selv. Vet ikke om dette gav mening for deg i det hele tatt, men for meg handler dette om kampen mot dissosiasjonen, tror jeg.  Du får stryke ut det som ikke passer.   Jeg håper du finner ut hva som blir rett og viktig for deg!  

[skal]

Hei, jeg vet ikke helt hva som er best for deg, men det høres det ut som om du akkurat nå aller mest kjenner for å ta en pause fra jobben.

 Det er krevende å jobbe med seg selv, noen ganger så krevende at det kan være nødvendig med en pause fra jobb, for å kunne konsentrere seg helt og fullt om terapien og om å få det bedre og noen ganger er det kanskje nødvendig å være i arbeid for å ikke bli for syk.

 

Selv har jeg varierte erfaringer for hva som fungerer for meg. I enkelte perioder har det vært nødvendig å være borte fra jobben, særlig i den første tiden jeg gikk i terapi, da var det rett og slett umulig å være i jobb, jeg trengte alle de krefter og den hvile jeg kunne få mellom slagene.

 

Nå er jeg i jobb og jeg kjenner at nå er det er viktig for meg. Jeg blir sårbar i perioder, og jeg blir sliten, jeg har netter hvor jeg sover dårlig, og det igjen gjør meg ekstra sårbar, men jeg kjenner likevel at det er viktig for meg å ha en jobb å gå til i hverdagen. Når jeg jobber klarer jeg å holde fast på "voksenverden", når jeg ikke jobber, synker jeg fort inn i meg selv, går inn dit hvor jeg er mer barn enn voksen, der hvor jeg helst bare vil krølle meg sammen, sende ut all den ynkelighet jeg kan for at noen rundt meg skal høre" tilknytningsskriket" og komme løpende for å ta vare på meg. :-) Det er godt å være der, av og til, og noen ganger er det nødvendig, men jeg har etter hvert lært at for meg er det ikke bra å være der for ofte. Jeg trenger å være der hvor jeg "tvinges" til å være voksen i de fleste situasjoner, og jo mer jeg er i voksenverden, desto lettere blir det å være voksen sånn helt av seg selv. Vet ikke om dette gav mening for deg i det hele tatt, men for meg handler dette om kampen mot dissosiasjonen, tror jeg.  Du får stryke ut det som ikke passer.   Jeg håper du finner ut hva som blir rett og viktig for deg!  

 

Tusen takk for svar og kloke ord. Det gav mye mening. Jeg må bare innse at jeg ikke vet enda, jeg må prøve meg frem. Det kan være at det å gå ned nå bare er bittelitt brannslukning, og det kan være det er det som skal til. Jeg har jobbet sammen med terapi hele veien til nå. Klamret meg fast for at jeg er livredd for hvem jeg er om jeg ikke jobber. Du gav meg mye å tenke på, takk! 

[Madelenemie]

Nei, har aldri hatt "sosiale" jobber i det hele tatt. Likevel gikk det vil helvete. Jeg er en talentløs taper som skulle vært skutt.

Hei!

Håper du ikke alvorlig

Jeg oppdaget at av 100 studenter med autisme på Blindern sliter 100

Derfor møter jeg nå studenter, jeg tener kartlegge for eget ønsket hvor vanskene oppstår.

De har vansker, men jeg tenker kompetansen er der, an må forbi. Vanskene !

[miakami]

Nei, har aldri hatt "sosiale" jobber i det hele tatt. Likevel gikk det vil helvete. Jeg er en talentløs taper som skulle vært skutt.

Da er vi to. Eller jeg har knapt hatt jobber i det hele tatt.

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Jeg synes du skal holde fast ved noe jobbing. Det er alltid bra. Hvor mye kan jeg ikke si. Det må du finne ut samen med din lege.

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Skal, du søte menneskebarn

 

Jeg tenker at det er helt ok å ikke jobbe en periode. At det skal være så tungt å komme tilbake i jobb etterpå tror jeg er oppskrytt.

 

Syns du skal be om å få konsentrere deg om behandling, trening og det du trenger å gjøre for deg selv i en periode fremover (få legen med på laget), så ser du om det hjelper.

Oppskrytt? Den som har vært sykemeldt mer enn 3 mnd for en psykisk lidelse har svært stor risiko for å ende ut som ufør.

[AnonymBruker]

Oppskrytt? Den som har vært sykemeldt mer enn 3 mnd for en psykisk lidelse har svært stor risiko for å ende ut som ufør.

Hvorfor må man vente mer enn 12 måneder på utredning og behandling da?

Anonymous poster hash: a32cd...448

[skal]

Jeg synes du skal holde fast ved noe jobbing. Det er alltid bra. Hvor mye kan jeg ikke si. Det må du finne ut samen med din lege.

 

Takk! Jeg holder meg nok fast en stund til iallfall.