Skolebarn på 6 år og trivsel på skole

[mammanito]

Har en snuppe på 6 år som har begynt på skole. Hun trives og har en del venner, men nå sier hun at det er mest på sfo det går bra å leke med de. 
I friminuttene er det så mange og ikke alltid hun finner igjen de hun pleier å leke med, og en jente hun leker med pleier å være sjefete og skal bestemme alt. 
F.eks. i dag var det hun og en annen jente som lekte med hun som var sjefete,

og de satt på dumphuske. "sjefen" ropte på den andre jenta, men min jente sprang bort til dumphuska først og ville sette seg. Da ropte sjefen at - nei jeg sa ho andre skulle sitte der. Da ble selvsagt jenta mi lei seg og følte seg utenfor. Og når de skulle leke følte hun at hun ikke var med de selv om hun var med de.... 
Uff jeg kjenner så igjen de følelsene. Jeg ble helt på gråten her jeg nå....

Hvordan skal jeg hjelpe henne? Bør jeg ta det opp med moren til hun som er sjefete ang datteren? Eller lærer? SFO?

Vil så gjerne hjelpe. Er så glad jeg hadde denne samtalen med datteren min, det er ikke ofte hun åpner seg sånn.... 

[Lillemus]

Det er dessverre en del av det å begynne på skolen, å finne ut av det sosiale og alt det der. Jeg synes du skal ta dette med skolen i første omgang, slik at de kan holde et øye på denne sjefete jenta i utetiden og korrigere om noe skjer.

[frosken]

Har en snuppe på 6 år som har begynt på skole. Hun trives og har en del venner, men nå sier hun at det er mest på sfo det går bra å leke med de. 

I friminuttene er det så mange og ikke alltid hun finner igjen de hun pleier å leke med, og en jente hun leker med pleier å være sjefete og skal bestemme alt. 

F.eks. i dag var det hun og en annen jente som lekte med hun som var sjefete,

og de satt på dumphuske. "sjefen" ropte på den andre jenta, men min jente sprang bort til dumphuska først og ville sette seg. Da ropte sjefen at - nei jeg sa ho andre skulle sitte der. Da ble selvsagt jenta mi lei seg og følte seg utenfor. Og når de skulle leke følte hun at hun ikke var med de selv om hun var med de.... 

Uff jeg kjenner så igjen de følelsene. Jeg ble helt på gråten her jeg nå....

Hvordan skal jeg hjelpe henne? Bør jeg ta det opp med moren til hun som er sjefete ang datteren? Eller lærer? SFO?

Vil så gjerne hjelpe. Er så glad jeg hadde denne samtalen med datteren min, det er ikke ofte hun åpner seg sånn.... 

Jeg tror du risikerer å angripe dette på en svært lite konstruktiv måte dersom du tar for gitt at det det andre barnet som bør endre seg. Jeg ville heller ha fokusert på å gjøre jenta di litt mindre sårbar. Det du beskriver er etter min oppfatning en "bitteliten" episode, særlig tatt i betraktninger at det er snakk om 6 åringer. Du kan godt mene at "sjefen" ikke skulle ha sagt at hun ville den andre jenta skulle sitte på husken, men jeg tror det er helt nødvendig å lære barn å tåle såpass av andre uten å la hendelsen prege resten av dagen.

[mammanito]

Jeg mente ikke at hun andre burde endre seg, men å gjøre de voksne oppmerksom på jenta mi sin personlighet. Hun er forsiktig av seg og tør ikke si fra. Og da er det greit å være obs på de som er dominerende, for det minner meg veldig om da jeg var liten og hadde en sjef i klassen. 
Tror ikke det alltid er så lett for lærerne å se intrigene som foregår jenter i mellom....

[mammanito]

Jeg tror du risikerer å angripe dette på en svært lite konstruktiv måte dersom du tar for gitt at det det andre barnet som bør endre seg. Jeg ville heller ha fokusert på å gjøre jenta di litt mindre sårbar. Det du beskriver er etter min oppfatning en "bitteliten" episode, særlig tatt i betraktninger at det er snakk om 6 åringer. Du kan godt mene at "sjefen" ikke skulle ha sagt at hun ville den andre jenta skulle sitte på husken, men jeg tror det er helt nødvendig å lære barn å tåle såpass av andre uten å la hendelsen prege resten av dagen.

Og det var ikke bare denne hendelsen, det var bare et eksempel fra flere hendelser. Jeg har sett hvordan denne jenta er, hun er ganske vill og har ikke respekt for voksne... veldig freidig type. Hun kan være god venn med jenta mi og, når hun føler for det, men så kan hun være sjefete og ville bestemme alt og sette henne utenfor osv.

[frosken]

Jeg mente ikke at hun andre burde endre seg, men å gjøre de voksne oppmerksom på jenta mi sin personlighet. Hun er forsiktig av seg og tør ikke si fra. Og da er det greit å være obs på de som er dominerende, for det minner meg veldig om da jeg var liten og hadde en sjef i klassen. 

Tror ikke det alltid er så lett for lærerne å se intrigene som foregår jenter i mellom....

Du kan godt si fra til skolen om at jenta de er litt engstelig. Jeg synes derimot du skal være forsiktig med å mene altfor mye om de andre barna foreløpig.

[Nicklusheletida]

Har en snuppe på 6 år som har begynt på skole. Hun trives og har en del venner, men nå sier hun at det er mest på sfo det går bra å leke med de. 

I friminuttene er det så mange og ikke alltid hun finner igjen de hun pleier å leke med, og en jente hun leker med pleier å være sjefete og skal bestemme alt. 

F.eks. i dag var det hun og en annen jente som lekte med hun som var sjefete,

og de satt på dumphuske. "sjefen" ropte på den andre jenta, men min jente sprang bort til dumphuska først og ville sette seg. Da ropte sjefen at - nei jeg sa ho andre skulle sitte der. Da ble selvsagt jenta mi lei seg og følte seg utenfor. Og når de skulle leke følte hun at hun ikke var med de selv om hun var med de.... 

Uff jeg kjenner så igjen de følelsene. Jeg ble helt på gråten her jeg nå....

Hvordan skal jeg hjelpe henne? Bør jeg ta det opp med moren til hun som er sjefete ang datteren? Eller lærer? SFO?

Vil så gjerne hjelpe. Er så glad jeg hadde denne samtalen med datteren min, det er ikke ofte hun åpner seg sånn.... 

Enig med Frosken. Dette er en bitteliten episode og i steden for å gråte bør du lære henne at slike episoder er en del av livet og at det sikkert blir bedre i morgen eller at hun kan finne andre å leke med.

[mammanito]

Ja, men det har jeg forklart henne, og at hun må være smart og spørre en av de andre med det samme friminuttet starter - før de forsvinnet... for problemet er at hun ikke ser de igjen i friminuttene, det er en stor skole. Det går bedre på SFO.
Jeg sa ikke at jeg syns hun var sjefete, dette var hennes ord. Jeg tror hun ikke liker at andre skal bestemme hele tiden, men tør samtidig ikke si fra selv. og dette er noe hun må trene seg på, og jeg har gitt henne mange råd, jeg inviterer venner hjem og henne til dem osv, men friminuttene er en utfordring, og jeg vet altfor godt hvordan hun har det, for jeg var likedan. 
Jeg er så redd for at hun trekker seg inn i seg selv og gjemmer seg så ingen skal se at hun er ensom... Man kan føle seg ensom sammen med andre. For det var i grunn det hun sa. Ofte er hun sammen med de, men føler at hun ikke er det likevel, for de kjører sitt eget løp. De prater seg i mellom og hun er ikke av typen til å reise stemmen. Dere som sier at dette må hun bare lære seg, dere har tydeligvis ingen erfaring med det å ha sosial angst, være sjenert, forsiktig osv... Det er en treningssak ja - men personlighetene er forskjellige. Noen er rett og slett mer for seg enn andre og har lett for å kjøre over andre. Lillesøsteren er en helt annen type, hun er ikke redd for å hive seg inn i en lek eller bli kjent med nye. 

[mammanito]

Enig med Frosken. Dette er en bitteliten episode og i steden for å gråte bør du lære henne at slike episoder er en del av livet og at det sikkert blir bedre i morgen eller at hun kan finne andre å leke med.

Slik hun sa det høres det ut som om det skjer ofte, så da syns jeg det er viktig å ta tak i det tidlig før det blir et stort problem. Hun har jo bare gått på skole i rundt en måneds tid, men jeg er i alle fall glad hun betrodde seg til meg.... Skal ta meg en prat med læreren og de på sfo og si hvordan hun har det. Hun sa selv jeg ikke får lov å si noe, men det er jo greit at de følger litt med henne. 

Hun er ikke alene fordi hun vil være alene, men tør ikke spørre. 

Og det er ikke lett når man er sjenert. Når hun føler seg inne i varmen - da er hun veldig med i leken og like vill som de andre, men hvis de allerede har startet en lek - så er det kjempevanskelig for henne å bryte inn.

Det føles nok veldig skummelt, og jeg vet hvordan det er - for jeg var slik selv. 

Joda, dette må hun trene på - men det er ikke å si at dette er en bagatell..... for det er det slettes ikke.

Jeg husker jeg hatet friminuttene. jeg gikk og gjemte meg så ingen skulle se at jeg var alene

[mammanito]

Jeg tok det opp med skolen og de ville ta tak i det. Det var noen andre jenter og som slet med det samme som min, så de skal holde ekstra utkikk med disse, og prøve å spleise de litt også, og de snakker mye om vennskap på skolen og at de skal inkludere hverandre.
Denne skolen har forøvrig vært kåret til mobbefri skole - og er kjent for å være flinke til å ta tak i slike ting.

Jenter mobber på en annen måte enn gutter. De utestenger og baksnakker hverandre, og det er ikke alltid lett for voksne å fange opp slikt. Jeg syns det er viktig at voksne tar tak i slikt. voksne skaper vennskap og de kan også forebygge mobbing og utestengelse om de er litt observante.