Nå er jeg lei...langt med et par spm til slutt

[Psykojenta]

Jeg ser negativt på stort sett alt her i livet, føler ikke det er verdt å leve, har ikke energi til å holde meg "oppegående" gjennom en hel dag, har daglige selvmordstanker, dårlig søvn, dårlig matlyst, sexlyst på minussiden, veldig dårlig konsentrasjon(faller lett ut av samtaler, selv om det er en til en samtale), griner daglig opp til flere ganger fordi livet er håpløst, alt som kan tolkes negativt blir tolket så negativt som mulig, har ikke trua på meg selv what so ever...

 

Jeg ville kalt dette en depresjon...

 

Legen sa idag at det var ikke depresjon, men at jeg hadde en vanskelig livssituasjon... vet ikke hvor den skulle være så veldig annerledes nå enn den var for ett to tre år siden(ga sønnen min til Barnevernet i Mars da jeg ikke kunne gi ham den omsorgen han hadde behov for og fortjente, han trengte rett og slett mye mer enn det jeg kunne gi ham ol, jeg fikk en innleggelse for depresjon, var og er rett og slett for psyk til å ta vare på et barn)

 

Går på Cipralex, Fluanxol, Lamictal, Seroquel, Wellbutrin.

 

Legen er IKKE interessert i å gjøre noe med medisinene..jeg spurte om det var noe å gå på på Lamictal, men det kom visst ikke på tale å endre noe nå...hvis noe skulle endres, ville det være å ta all Seroquel på kvelden(800mg)for søvnen sin del - men den har ikke innvirkning på søvnen min, trøtthet eller noe...

Han sa også at Seroquel ikke hadde så mye antipsykotisk effekt, så derfor ville det ikke ha noe å si om jeg tok Seroquel i to doser, eller om jeg tok alt på en gang...jeg er redd for å få tilbake hallusinasjonene hvis jeg endrer på Seroquelen..Nå burde jeg egentlig sovet, men er ikke særlig trøtt enda...har så mye angsturo i kroppen...(Har hatt BPdiagnose siden 06, unnvikende pf i ett par mnd)

 

Jeg vet ikke lenger hva jeg skal gjøre...føler meg dritdeprimert, men får bare høre at jeg er i en vanskelig livssituasjon...jeg har lite endringer... annet enn at jeg har blitt mer fysisk aktiv grunnet mangel av førerkort - før det var det bilen uansett hvor kort avstand det var å gå nesten... Nå går jeg alle steder jeg skal. ble pusha ut i et tilbud ene dpsposten har.. to til tre ganger i uka(en mnd siden)...så fysisk aktivitet får jeg jo - 6 dager med relativt mye gåing..men har så utrolig lite energi når jeg er ferdig med disse avtalene at jeg sitter og griner over hvor håpløst alt er..har oppfølgingstjeneste og psykoseteam en gang i uka..

 

Jeg trur noen av SMT(selvmordstankene) er litt tvang...fordi når det butter skikkelig imot, kommer disse tankene "rekende på ei fjøl"..helt automatisk..som forsterker håpløsheta og alt det andre...

 

 

Er det virkelig meninga en skal ha det sånn...og godta at en er i en vanskelig livssituasjon..??

hvis så er tilfelle har jeg vært der mer eller mindre i tre år(med noen få oppturer på ei ukes tid innimellom-4 ganger på denne tida trur jeg)så vanskelig livssituasjon...vel...

 

Noen tanker og idèer på hva jeg kan gjøre?

jeg går turer hver eneste dag, jeg møter folk nesten hver dag(pga det dpstilbudet og alle disse "hjelperne" og Xen), gjør egentlig det jeg kan for å holde huet over vannflata, men det holder likevel ikke...

 

Føler jeg drukner snart...

 

Please hjelp meg å sortere meg selv..jeg er en gåte og jeg klarer ikke finne løsninga...

(Nå har jeg vel outa meg skikkelig, men det får bare være - jeg trenger hjelp til å komme gjennom dette..nå...)

[frosken]

Er det noe du kan holde på med som gir mening på litt sikt? Jobb?

[Psykojenta]

Er det noe du kan holde på med som gir mening på litt sikt? Jobb?

Jeg har et dagtilbud som ene posten her styrer...Vi går turer og driver med hobbyer

 

I tillegg har jeg støttekontakt som drar meg ut en gang i uka - vi går turer, kafè, andre trimaktiviteter.

Hu fra DPS tar meg med ut, gjør diverse ting...Oppfølgingstjenesten tar meg med ut og driver med diverse ting.

Prøvd dagsenteret for psykisk syke, men der følte jeg meg ikke vel overhode...

 

Vet ikke hva som kan gi mening- men nå ser ikke jeg poenget med noe da, så vet ikke hva det er som kunne gi mening...etterhvert kan det hende jeg starter i tiltak, men foreløpig er ikke det noe særlig...nå har jeg nok som "fyller" dagene mine - hver ukedag. I alle fall noen timer hver dag. Er dønn utslitt når jeg kommer hjem.

Foreløpig gir det mening der og da. Når jeg er utslitt kommer alle tankene hardere på meg enn om jeg har en dag "fri". da bygger det seg saktere opp og føles litt bedre, siden det kommer saktere på meg.