Voksne med "tullespråk"

[neella]

I hele min oppvekst og frem til jeg var 2* år visste jeg ikke at noen voksne mennesker kunne ha et eget "tullespråk" seg i mellom.
Det går på å gjøre til stemmen, snakke veldig høyt, rare ordlyder osv 

Nå tenker jeg ikke at dette er så veldig normalt, men er det andre som har irritert seg over det samme noen gang?

Jeg bor i kollektiv. Det var da to ganske voksne personer, da jeg flyttet inn, som sa et ord hele tiden, enten om det var som hilsning, eller bare for å få oppmerksomhet o.l. , og de snakket på dårlig norsk-engelsk og kommenterte absolutt alt seg i mellom.

Heldigvis flyttet h*n ene ut og da tenkte jeg at jeg var kvitt problemet. Men så viser det seg at sistemann (han er absolutt verst) som flyttet inn har samme barnlige oppførsel. Jeg tenker av og til at jeg har lyst til å drepe han. 

Kanskje jeg tåler veldig lite, men det irriterer meg helt grenseløst. At voksne mennesker oppfører seg slik. 
Jeg må vel bare leve med det, men så tenker jeg at jeg har ikke lyst til at h*n skal leve så veldig lenge heller... 

[tonie]

Jeg tenker at du er av typen som ikke bør velge bokollektiv.

[AnonymBruker]

I hele min oppvekst og frem til jeg var 2* år visste jeg ikke at noen voksne mennesker kunne ha et eget "tullespråk" seg i mellom.

Det går på å gjøre til stemmen, snakke veldig høyt, rare ordlyder osv 

Nå tenker jeg ikke at dette er så veldig normalt, men er det andre som har irritert seg over det samme noen gang?

. 

 

Det har jeg aldri opplevd.

Anonymous poster hash: 486c8...f37

[frosken]

Høres ut som om du bør velge en annen boform enn kollektiv, siden du blir så irritert over andres språkbruk.

[umakenverdt]

Jeg har et vennepar som alltid driver og snakker et "tullespråk" til hverandre, de gjør til stemmen sin og lager sine egne ord. Jeg synes også det kan være litt irriterende til tider, mest fordi det er vanskelig å vite hvordan man skal reagere på dette tullespråket. Skal man le, smile, overse det totalt, jeg synes det er vanskelig.

 

Samtidig synes jeg jo at det er litt søtt. De er skjønne og dette er noe de har holdt på med lenge. 

 

Men jeg er enig med de andre, hvis dette irriterer deg så voldsomt burde du kanskje vurdere å ikke bo i kollektiv. De fleste mennesker har noen irriterende trekk ved seg

[AnonymBruker]

Det er sånt som kan være veldig morsomt å være med på selv, fordi det kan være veldig avstressende å tulle masse, men samtidig veldig irriterende å høre på hvis man ikke er med på det selv. 

 

Hva med å bli med på moroa? 

Anonymous poster hash: 8c3f8...96d

[AnonymBruker]

Vis du virkelig ønsker å drepe en person fordi han eller hun snakker tulle språk så er det jo du som har det mest alvorlige problemet her.

Anonymous poster hash: a5630...3b6

[Gjest Gargamel]

Jeg har et vennepar som alltid driver og snakker et "tullespråk" til hverandre, de gjør til stemmen sin og lager sine egne ord. Jeg synes også det kan være litt irriterende til tider, mest fordi det er vanskelig å vite hvordan man skal reagere på dette tullespråket. Skal man le, smile, overse det totalt, jeg synes det er vanskelig.

Helt enig. Litt tullespråk er vanlig (plukke noen fraser fra "the julekalender for eksempel"). Når det blir mye er det slitsomt og ekskluderende. Jeg håper ikke det er meningen man skal le. Jeg vet heller ikke hvordan man skal ta det, så jeg overser det.

[Gjest]

Tullespråk er, spør du meg, befriende, lekent og relasjonsstyrkende. Min tvilling & jeg har vår helt egne sjargong .. Passer seg ikke alltid..noen ganger må en velge "sosialisert " adferd. Men nå logger jeg av-- skal ikke bruke tlf som " selskap " i dag:/ punktum .

[umakenverdt]

Helt enig. Litt tullespråk er vanlig (plukke noen fraser fra "the julekalender for eksempel"). Når det blir mye er det slitsomt og ekskluderende. Jeg håper ikke det er meningen man skal le. Jeg vet heller ikke hvordan man skal ta det, så jeg overser det.

 

Jeg synes også det er helt greit når noen har gjort et par formuleringer til "sin greie", eller de tuller litt med enkelte ord.

 

Problemet blir dersom det blir veldig mye, og det blir et tullespråk som ingen andre har forutsetninger for å forstå (veldig mange interne referanser, som ingen andre enn de som bruker dette "språket" kjenner til). Da er det ikke bare å bli med på "moroa". Hva de gjør når de er sammen bryr jeg meg ingenting om, men når de er sammen med andre folk synes jeg det er unødvendig.

 

Jeg forsøker meg stort sett med et litt oppgitt smil, eller så overser jeg også det. Jeg håper også virkelig at det ikke er meningen man skal le