Vingling

[Madelenemie]

Hei!

Først var jeg enig med min psykiater og de andre på nevrohabiliteringen om at diagnosen Asperger "sitter alt for løst" , ( håper andre forstår hva det betyr?)

Eller enig og enig, jeg hørte hva de sa og var enig, jeg hadde lite tanker om det.

På den tiden tenkte jeg mest på botanikk, jeg kjent e ikke andre mennesker enn min mann og en barndomsvenn.

Men med autismediagnose og innføring i det sosiale, fikk jeg opplevelser av at mange mennesker strevde forferdelig, bare fordi de ikke fikk diagnosen Asperger/ autisme på sykehuset, de måtte til private aktører å få diagnose .

Jeg lyttet til dem og kjente sterk medfølelse med deres problemer, da syns jeg min psykiater og Ullevål og Ahus m.fl. Burde revurdere sin strenge praksis.

Sånn har jeg vinglet mellom mine egne følelser for de som strever, fordi de får andre diagnoser, de mener de ikke har, men de vil ha Asperger, , og de som mener autisme slett ikke er så utbredt og at praksis med å sette diagnoser som autisme bør strammes ytterligere inn.

For meg som på net blir sammenlignet med sheldon, i big bang theory, eller etterforskeren i broen, eller andre prototyper, er det forunderlig av og til.

Min psykiater fremholder min streven, med høy begavelse, med hva som minimum må til for å sette diagnosen, og jeg ser at de fleste dårlig klarer ta hånd om seg og sine liv selv, ikke alle, men mange klarer det dårlig, dermed stemmer det at jeg er svært godtfungerende og på nivå med Temple Grandim, som tramper med gjørmete sko uten å tenke inn på sine ulike møter og foredrag. Ok hun er dyktig faglig, de sosiale vanskene strever hun enda med som 60 åring. Det er sannheten om et autistisk liv.

Jeg tror derfor at til slutt at min psykiater har rett, selv om det var hardt for mange å få beskjed av henne at de ikke hadde diagnosen Asperger, noe de selv mente, så er de på sikt bedre tjent med diagnoser som faktisk er langt mer imotagelige for behandlinger, med alt fra medisiner, til terapiformer.

Jeg tror jeg strever minst like mye fordi jeg møter så mange på, nett, som har så lette autismediagnoser, det sosiale er bare et problem som oppstod i utredningssammenheng, pluss litt mer, foruten om det går det meste med det sosiale ok. De har ikke gjennomgripende utviklingsforstyrrelser som autisme.

Det blir da et alvorlig spørsmål:

Er jeg, og Temple Grandim, eller Donna Williams, m. Fl. tjent med at " alle som mener de nok har Asperger i et ledd, får diagnosen?"

Nei! For oss, blir det nesten en form for overgrep, fordi det vi sliter med, ER autisme, det de andre strever med ER sosiale vansker, og det er noe helt helt helt annet enn autisme.

Jeg registrerer at vi med autisme har problemstillinger der det sosiale ikke er hovedproblemet, men en konsekvens av vår annerledeshet, derfor bør det nok være godt mulig å skille sosiale vansker fra autisme.

Dette tema tar jeg opp 30 sept. Fordi jeg har utarbeidet et mer ferdig konsekvenssystem av dagens praksis. Et system der strengere praktisering av diagnostisering av autisme er fortsatt nødvendig.

Jeg tror imidlertid mange mennesker kan ha autistiske trekk, enten pga av ervervet hjerneskade eller psykisk sykdom, jeg tror bare at det sjelden er snakk om autisme, og da skriver jeg som min psykiater sier til pasientene.

" og det skal du være glad for"

Den slappe praksisen som er i Australia, USA og England osv... Der nærmest enhver som beskriver sine sosiale vansker og mener de har autisme får diagnosen autisme er et uønsket system, jeg syns det er mye bra i USA og Australia og England for oss med autisme, men systemet tror jeg fanger veldig mange som ikke har utviklingsforstyrrelser.

Og det blir en ny type vanske for alle oss med autisme.

Vi må jo da forsvare hvor " dumme vi er" fordi stadig flere autister er litt for merkelig flinke sosialt.

Jeg treffer en autistisk venn imorgen, gråter mye:-( men gråter fordi strever med autisme og tror som jeg trodde pga av nettet?? At vi autister må være flinkere sosialt, enn autisme sannsynliggjør, jeg håper vi kan fronte felles sak,

Litt mer som de blinde og døve, vi ser ikke, hører ikke, fordi vi har autisme, det er ikke med vilje, vi er like blinde og døve som de blinde og døve, vi er det på den autistiske måten.

Endret 28. september 2014 av Madelenemie

[Gjest]

Du skriver jammen godt M:) ville bare si det( du har sikkert hørt det før).

[Gjest Gargamel]

En introvert eller en person med sosial angst kan ha velutviklede sosiale antenner mener jeg, til tross for at de gjerne får mindre sosial trening enn andre.

 

Jeg synes autisme virker som et helt eget og spesielt fenomen, som jeg ikke skal prøve å beskrive. Det gjør du bedre enn meg, MM.

[Madelenemie]

Du skriver jammen godt M:) ville bare si det( du har sikkert hørt det før).

Hei!

Ja jeg har lest og hørt det mye, men jeg syns hyggelig å lese, fordi jeg strever med mye ellers, sånn hva angår mennesker, da er det hyggelig å klare noe bra:-) så takk for at du skrev det:-)

[Madelenemie]

En introvert eller en person med sosial angst kan ha velutviklede sosiale antenner mener jeg, til tross for at de gjerne får mindre sosial trening enn andre.

 

Jeg synes autisme virker som et helt eget og spesielt fenomen, som jeg ikke skal prøve å beskrive. Det gjør du bedre enn meg, MM.

Hei!

:-)

Ja autisme er akkurat det et så eget og spesielt fenomen:-)

Endelig smugleste jeg i boken til Temple Grandim, skummelt for meg, og jeg oppdaget at vi begge har autisme:-( derfor tenker vi mer likt, derfor er hun fortsatt en sosial klossmajor:-( selv om 60 år... Hennes foreldre er årsak for hennes likevel gode akademiske karriere, hun er professor :-)

fint å forstå at hun stjeler ikke mine ord, hun skriver dem, fordi hun opplever verden som meg??:-(

Jeg må venne meg til dette, få et menneske helt inn i magen og klare takle det, er ikke bare lett.

Heldigvis har vi IKKE felles interesser!! Jeg trenger å distansere meg, vi har kun vår autistiske døvhet og blindhet felles, men jeg visste ikke at noen ser som meg??

[gråstein]

Hei!

Først var jeg enig med min psykiater og de andre på nevrohabiliteringen om at diagnosen Asperger "sitter alt for løst" , ( håper andre forstår hva det betyr?)

 

Nå forsvinner jo diagnosen Asperger neste år (?). Da er problemet løst, og alle med diagnosen blir velfungerende NTs.

[Madelenemie]

Nå forsvinner jo diagnosen Asperger neste år (?). Da er problemet løst, og alle med diagnosen blir velfungerende NTs.

Hei!

Nei :-) problem lite løst, de blir da velfungerende autister, velfungerende sosialt:-D

Jeg og du og alle de med autisme, som kanskje teoretisk eller akademisk er flinke, men sosialt ikke endrer oss mye, vi fortsetter å streve.

Jeg fortsetter å føle meg sorgtung :-( fordi nettet florerer med autister som er så NT og så godtfungerende sosialt osv...at jeg godt forstår psykiatere som ikke tror de har autisme.

Eller jeg nå identifiserer meg med verdens autister, enten akademikere eller bor i bolig slik de fleste gjør, vi er alle like rare, dårlige sosialt, ofte misforståtte osv...

Jeg håper jeg klarer identifiserer meg med virkeligheten og sannheten, autisme er veldig alvorlig, og betyr, i vertfall for meg ofte uønsket ensomhet, ønsket sosial omgang, men da kun på mine premisser, eller mye hygge med naturvitenskap.

Hadde jeg ikke blitt opplyst av psykiatrien hadde jeg vel fortsatt vært lykkelig uvitende:-( men nå er jeg mer sporadisk lykkelig vitende, uansett tror jeg noe må skje globalt med vår autistiske identitet! Som vi pga av vær autisme er elendige på å " markedsføre"

Men jeg møter idag et intelligent gråtende autist, håper det blir en start:-)

[Cilien]

Vi hadde besøk av en psykiater på skolen der jeg arbeider som skulle snakke om asperger. Han gikk ut fra at vi ikke visste så mye om emnet fra før, og ville derfor forenkle det hele. Jeg synes måten han forklarte det hele var virknungsfull:

 

Han ba oss se for oss en lang linje. Ytterst på denne linjen ville vi finne de tyngste autistene, de nesten uten språk, veldig i sin egen verden. Hvis vi så går langs linjen vil vi så etter hvert se autister som strever litt mindre, som tar noe kontakt med omverdenen, som etter hvert har et språk etc. Vi kommer så til de som enda diagnostiseres som aspergere. Enda en god del skritt til kommer vi til manne-mennene; de mennene som ikke er så sosiale, de vi ofte kaller "maskuline". Et stykke videre kommer vi til mer "vanlige menn". Etter hvert kommer vi til kvinner, deretter svært snakkesalige kvinner etc, og til sist kanskje til kvinner som er så empatiske og opptatt av andre at de helt glemmer seg selv.

 

Det er selvsagt mye en kan kritisere her når det gjelder kjønnsroller etc, men jeg synes det hjelper å se på det hele som et spekter, og der noen kan være svært rammet av autisme, noen litt mindre, noen enda mindre, noen har kanskje bare enkelte trekk etc. 

[gråstein]

Vi hadde besøk av en psykiater på skolen der jeg arbeider som skulle snakke om asperger. Han gikk ut fra at vi ikke visste så mye om emnet fra før, og ville derfor forenkle det hele. Jeg synes måten han forklarte det hele var virknungsfull:

 

Han ba oss se for oss en lang linje. Ytterst på denne linjen ville vi finne de tyngste autistene, de nesten uten språk, veldig i sin egen verden. Hvis vi så går langs linjen vil vi så etter hvert se autister som strever litt mindre, som tar noe kontakt med omverdenen, som etter hvert har et språk etc. Vi kommer så til de som enda diagnostiseres som aspergere. Enda en god del skritt til kommer vi til manne-mennene; de mennene som ikke er så sosiale, de vi ofte kaller "maskuline". Et stykke videre kommer vi til mer "vanlige menn". Etter hvert kommer vi til kvinner, deretter svært snakkesalige kvinner etc, og til sist kanskje til kvinner som er så empatiske og opptatt av andre at de helt glemmer seg selv.

 

Det er selvsagt mye en kan kritisere her når det gjelder kjønnsroller etc, men jeg synes det hjelper å se på det hele som et spekter, og der noen kan være svært rammet av autisme, noen litt mindre, noen enda mindre, noen har kanskje bare enkelte trekk etc. 

 

 

Ja, det er viktig å være klar over at autisme er ansett som en spektrum lidelse. Det kan gå fra svært alvorlig til svært mildt. Noen autister har lav IQ, alvorlige utviklingsmessige forsinkelser, og er uten språk, andre kan ha en mild form for asperger og fungerer godt. I tillegg spiller personlighet (innadvent/utadvent, sangviniker/melankoliker, etc.), og om man har tilleggslideler (som angst, depresjon, tvangstanker, etc.), på hvordan man fungerer i hverdagen. 

[Madelenemie]

Vi hadde besøk av en psykiater på skolen der jeg arbeider som skulle snakke om asperger. Han gikk ut fra at vi ikke visste så mye om emnet fra før, og ville derfor forenkle det hele. Jeg synes måten han forklarte det hele var virknungsfull:

 

Han ba oss se for oss en lang linje. Ytterst på denne linjen ville vi finne de tyngste autistene, de nesten uten språk, veldig i sin egen verden. Hvis vi så går langs linjen vil vi så etter hvert se autister som strever litt mindre, som tar noe kontakt med omverdenen, som etter hvert har et språk etc. Vi kommer så til de som enda diagnostiseres som aspergere. Enda en god del skritt til kommer vi til manne-mennene; de mennene som ikke er så sosiale, de vi ofte kaller "maskuline". Et stykke videre kommer vi til mer "vanlige menn". Etter hvert kommer vi til kvinner, deretter svært snakkesalige kvinner etc, og til sist kanskje til kvinner som er så empatiske og opptatt av andre at de helt glemmer seg selv.

 

Det er selvsagt mye en kan kritisere her når det gjelder kjønnsroller etc, men jeg synes det hjelper å se på det hele som et spekter, og der noen kan være svært rammet av autisme, noen litt mindre, noen enda mindre, noen har kanskje bare enkelte trekk etc.

Hei!

Ja det er vist et spekter.

Det merkelige er at jeg er veldig lei meg fordi jeg har dette med farger og lyder, der farger blir til lyd og lyder får kanter, hele verden er ofte farger, og linjer og lyder, alt i hele spekteret av følelser.

Jeg er så alene om dette:-(

Det er bare sånne som Dønna williams som har det sånn. Jeg har ikke lest bøkene, men noen sagt til meg som lest bøkene.

Min psykiater sa til meg i går. " de med autisme slik du har det har verken IQ eller språk til å formidle, derfor vil jeg så gjerne du skal skrive" hun mener de med autisme på mitt nivå ikke kan beskrive/ forklare sin verden,

Så ja det er et spekter, jeg ville gjerne tilhørt asperger spekteret, da hadde jeg hatt flere å kjenne en tilhørighet til, der jeg kan finne tilhørighet , eller min psykiater sa egentlig, de som har din autisme har ikke språk og din høye intelligens:-( det er litt leit.

Da blir jeg liksom veldig alene blant autistene da:-(

Jeg tenkte for noen dager siden at kanskje jeg skriver til Dønna williams, et sånt kort, med ordene:

" jeg er så ensom, jeg kjenner ingen med autisme som ser fargene og hører lydene og ser mønsterene som meg, jeg er ensom" neste linje er" jeg har hørt vi ligner, jeg vet ikke, jeg savner bare å kjenne autist som kan snakke ord, men likevel se prikkene fargene linjene vinklene lydene mønsterene , jeg skriver derfor, hei".

Hvis hun svarer hei, vet jeg at jeg ikke er ensom, det ville jeg likt